Et billigere alternativ til dyr økologisk mat.
Fortellingen om sunnhet er over oss og kommersialiseringen av det sunne kaster lange skygger over fornuften. Dagligvarekjedene kriger om den moderne sunne matbevisste nordmann. Sunn mat er ofte dyrt. På det økologiske markedet er mat stort sett begrenset til solkrevende grønnsaker som er produsert under så arbeidskrevende forhold at de koster skjorta. Så hva er alternativene?
Lage råvarene selv?
Med stadig høyere matvarepriser, med økende bevissthet og lavere tiltro til kvaliteten på det som produseres – så banes veien for å lage råvarene selv. Sommerblomster, tomater og agurk er vel og bra. Men det er et hav å velge mellom selv for et barskt nordisk klima. Det finnes matproduserende busker som kan måle seg med den vakreste sommerblomst, og det finnes stauder som kan gi avlinger som en tomaplante. En annerledes fortelling om sunnhet som har et bredere utgangspunkt en nøkkelhullmerking finnes i konseptet om en skoghage.
Slik fungerer en skoghage
En skoghage er bygd opp for å fungere på samme måte som en ung skog, med den forskjell at den består av planter som direkte eller indirekte er for egennytte - ofte med mange spiselige vekster. Den kan inneholde store og små trær, busker, stauder, urter, rotfrukter, klatrere og sopp. De plantes på en måte som gjør samhandlingen mellom plantene optimal og som gjør hagen selvopprettholdende.
Selvopprettholdende
Hva er det som gjør en skoghage selvoppretholdende? Ved å benytte nitrogenbindende vekster og andre planter som drar næring opp fra dypere lag i jorda så slipper man å tilføre gjødsel utenfra. Det oppstår en svært effektiv næringssyklus når en utvikler et skoglikt system som kan bli helt vedlikeholdsfritt. Jorda holdes i god stand ved å ha et jorddekke det meste av tiden, og ved å benytte vindbrytende og frostbeskyttende hekker. Den generelle hagehelsen økes ved å benytte planter som reduserer sykdomsproblemer, og planter som tiltrekker seg rovdyr og insekter som lever av å spise skadedyr og insekter. Skoghager kan kultiveres i små og enorme skala - fra en liten bakhage til enorme jorder, og resultatet er svært givende.
Tredimensjonal
En måte å forstå grunnlaget for den biologiske produktiviteten, er å se på skoghagen som tredimensjonal, med flere vertikale lag. Det øverste laget er de høyeste trærne som i liten grad bærer avlinger fordi de er så utilgjengelige. De kan være tømmertrær, nitrogenbindere som gjødsler store områder ved bladfelling og de kan være vindbrytere. I laget under finner du blant annet frukt- bær og nøttetrær (Eksempelvis de kjente som eple, pære, kirsebær og plommer, men også mindre kjente som amerikanske kakiplommer, hagtorn, hvitmorbær, japansk sølvbusk kanadasøtmispel, kirsebærplomme, pawpaw/amerikansk papaya, svarthyll, svartmorbær og tindved) – og trær/busker med spiselige blader som for eksempel lind. I laget under finner man busker med frukt, bær, nøtter og spiselige blader eller andre spiselige deler. (Eksempelvis rips, solbær, blærenøtt og blåbær. Variasjonen av mindre kjente spiselige buskevekster som tåler et skiftende nordisk klima er enorm). I laget under finner du staudene eller de flerårige urteaktige plantene (Ekempelvis jordbær, skrubbær, artisjokk, brønnkarse, mynte, fennikel og hundrevis av kjente og mindre kjente spiselige stauder).
Spaden på hylla – soppens rennesanse
Den store forskjellen fra tradisjonelt økologisk jordbruk er for det første at man fjerner tradisjonen med å grave å vende jorda hver vår. Det er arbeidskrevende og dessuten slitsomt for ryggen. Stauder kommer opp år etter år og selvsår i mer eller mindre grad. Dette gir rom for soppsporene under jorda som spiller en svært sentral symbiotisk rolle i skoghagen: Mycorrhiza sopper koloniserer vertsplantens røtter hvor den får en relativt konstant tilførsel av karbohydrater. Til gjengjeld hjelper soppen planten med å suge opp vann og mineraler (Fosfor, boron, kobber, nitrogen, kalium, selenium, sulfur og sink). De aller fleste trearter, og mange stauder, toårige og årlige - ikke bare lever i symbiose med mycorrhizaer, men er avhengig av dem. Mycorrhiza symbiosen kan i tillegg redusere tørke og temperaturstress, øke røttenes levetid, forbedre nitrogenbindingsprosessen, gi beskyttelse mot sykdomsfremkallere. Soppsporene kan også transportere nitrogen og fosfor fra planter som har mye tilgang til mineraler til planter som vokser i mineralfattig jord - titalls meter unna. Planter som vokser med en ideel symbiose med mycorrhiza sopper kan gi 4-5 ganger så store avlinger en planter som ikke lever i symbiose i det hele tatt. Mycorrhiza soppene tåler de fleste jordsmonn, men er veldig sårbare for forstyrrelser i jorda, bar jordoverflate og nitrogenmangel. Moderne jordbruk er derfor fullstendig ødeleggende for soppen.
Herdighet og sol
Hva som passer hvor krever litt omtanke og kunnskap. Mange arter er kun vinterherdige i kystnære strøk, noen er kresne og trenger basisk jord, andre trenger dyp skygge for å trives. Plantedatabasene er mange og kunnskapen er lettere tilgjengelig enn noensinne. www.pfaf.org tar for seg ca 7000 planter. Skoghagen kan også lett designes med lysninger som gir rom for mer solkrevende grønnsaker. Tomater, agurk og squash nyter faktisk svært godt av å samplantes riktig bare de får tilstrekkelig sol og masse vindle.
Smørbrødliste av fordeler med en skoghage:
• Svært lite energikrevende fordi du jobber med naturen istedet for å jobbe mot den
• Stort spenn av produkter: frukt, nøtter, frø, grønnsaker, urter, krydder, ved, sopp, medisinplanter, honning, sirup etc.
• Flerårige planter har et høyere næringsinnhold enn ettårige grønnsaker
• Ikke graving og vending av jorda er svært heldig for spesielt sopper som lever i symbiose med plantelivet
• Motstandsdyktigheten mot ekstremvær er stor
• Estetisk og mangfoldig
• Null utslipp av klimagasser
• Binder CO2
• Hindrer jorderosjon
• Skjermer bygninger
• Godt for dyrelivet, mange nisjer for små dyr og insekter
• Stort kommersielt potensiale
Av Guren Efferus
