Melk er bra for de fleste

PLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMITPLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMITPLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMITPLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMIT

Følg debatten om melk og kildekritikk.

Denne kronikken er en kommentar til Lars Kjelkenes Giæver og Tetyana Kalchenkos «Melk og kildekritikk» (25. juli), som igjen var et svar til Ida Bergs Hauges kronikk «Kostholdsekspertenes ansvar» (23. juli).

Daglig leder i Opplysningskontoret for Meieriprodukter, Ida Berg Hauge, tar opp et svært viktig poeng i sin kronikk, nemlig det at internett flommer over av kostholdsråd fra personer uten kompetanse på området.

Ernæring har etter hvert dessverre blitt et fagfelt der nesten enhver som noen gang har spist kan opptre som ekspert, noe som selvfølgelig ville vært helt uhørt i alle andre fagmiljøer. Resultatet er ikke sjelden kostholdsråd basert på myter, misoppfatninger og pseudovitenskap.

Viktig poeng, feil mål

I en replikk tar vegetarianer og politiker Lars Kjelkenes Gievær og lege Tetyana Kalchenko opp et annet veldig viktig poeng. Det handler om kildekritikk; at informasjon som kommer fra produsenter med direkte økonomiske interesser ikke kan regnes som nøytrale opplysninger.

De fleste med laktoseintoleranse trenger som regel ikke fullstendig å utelukke meieriprodukter fra kostholdet.
Replikkforfatterne velger imidlertid å fokusere på Berg Hauges kommentar om at det bare er to til tre prosent av befolkningen som har laktoseintoleranse, noe som for det første ikke var et hovedpoeng i den opprinnelige kronikken. For det andre er kritikken grunnløs, da Hauges tall stemmer for norske forhold. Hvordan situasjonen er i resten av verden endrer ikke dette. De fleste med laktoseintoleranse trenger for øvrig som regel ikke fullstendig å utelukke meieriprodukter fra kostholdet, og det finnes også en del laktosefrie alternativer.

Kalsium fra andre kilder

Giæver og Kalchenko mener det ikke har noen negative helsekonsekvenser å kutte ut melk eller andre meieriprodukter fra kostholdet. I utgangspunktet kan vi stille oss bak dette, men med noen forbehold, ettersom det er viktig å se på dette i kontekst av et norsk kosthold. Praksis gjenspeiler ikke alltid teori.

Melk og ost står for 65 prosent av kalsiuminntaket til den norske befolkning. Selv om vi kan få kalsium fra andre kilder så er det ingen automatikk i at de som kutter ut melk vil dekke behovene fra disse andre matvarene. Omtrent halvparten av norske kvinner får i seg mindre kalsium enn anbefalt av helsemyndighetene. Grønnsaker trekkes videre frem som adekvate kilder til kalsium, men anbefalt inntak av kalsium ligger langt over det nordmenn får i seg gjennom det antatte daglige forbruket av grønnsaker i Norge.

Er melk unødvendig?

En påstand som ofte fremmes er at forekomsten av beinskjørhet korrelerer negativt med mengden melk som drikkes, men dette er ikke bevis for et kausalt forhold mellom de to. Beinhelse påvirkes også av langt mer enn kalsium, deriblant D-vitamin, K-vitamin, energiinntak, kroppsvekt og fysisk aktivitet.

Annonse:
Men la oss ikke dvele med kalsium, for melk er også en god og rimelig kilde til mange andre næringsstoffer, deriblant protein. Av alle proteinkilder er melkeproteiner (kasein og myse) blant dem som har høyest biologisk kvalitet. Videre bidrar peptider fra kasein til å øke opptaket av blant annet kalsium og fosfat.

Når det gjelder mikronæringsstoffene er melk en ekte næringsbombe. Melk er en god kilde til A-vitamin, riboflavin, vitamin B12 og folat. I tillegg til kalsium er melk også vår viktigste kilde til jod, samt blant de viktigste kildene til sink, selen og magnesium.

Kort oppsummert er melk i flere varianter kilde til en rekke næringsstoffer hvorav flere er essensielle (les: livsviktige), som langt på vei veier opp for at enkelte reagerer negativt på melk. Å fraråde en så komplett matvare og merke den som unødvendig for den generelle befolkning blir etter vårt syn feil.

Sunnere med melk?

Når vi skal vurdere hvorvidt melk bør være en del av kosten eller ikke så er det helheten av kostholdet som teller mest. Vi er enig med Giæver og Kalchenko i at det ikke trenger å ha noen negative konsekvenser å kutte ut melk, gitt at man dekker behovene for næringsstoffer fra andre matvarer. Men dette kan selvfølgelig sies om absolutt alle matvarer.

I det norske kostholdet er melk en svært viktig kilde til næringsstoffer og blant barn er melk også en veldig viktig kilde til energi. Et høyere inntak av magre meieriprodukter er videre forbundet med redusert risiko for både høyt blodtrykk og overvekt, og melkefettet ser heller ikke ut til å være så ugunstig for hjertehelsen som tidligere fryktet.

Vi er derfor skeptiske til å gi råd om å kutte ut melk, både direkte og indirekte, ettersom dette uten tilstrekkelige kunnskaper om hva man bør spise i stedet kan medføre både for lavt energiinntak og mangel på viktige næringsstoffer blant barn og unge. Melk er så godt innarbeidet i det norske kostholdet, og så lenge det ikke finnes gode argumenter for at det bør kuttes ut så er det heller ingen grunn til å gi råd om dette.

På tross av at de påpeker mangel på overbevisende grunner prøver Giæver og Kalchenko likevel å fraråde folk å drikke melk ved å trekke frem statistiske sammenhenger med enkelte kreftformer. Disse sammenhengene beviser like lite en årsakssammenheng som sammenhengene med beinskjørhet.

Kildekritikk

Når det gjelder Giæver og Kalchenkos oppfordring til kildekritikk, kan det være relevant å nevne at de selv har ideologiske grunner til å fortelle oss at animalske produkter er unødvendig. I samme åndedrag kan det nevnes at et vegansk kosthold uten noen form for animalsk påvirkning kommer uten vitamin B12, og man skal også være svært påpasselig med å få i seg kvalitativt nok proteiner dersom man også unngår soya.

Likevel er vi enig i at den nøytrale fagkunnskapen absolutt bør komme frem, og denne bør drives frem av fagpersoner innen feltet, ikke av alle og enhver. Vi stiller oss derfor bak kronikken til Berg Hauge på punktet om at de selvutnevnte ekspertene må være sitt ansvar bevisst. De må gjerne formidle evidensbaserte kostråd, men en tydelig deklarasjon om faglige kvalifikasjoner eller mangel på dette kan være ett skritt mot mer redelig kostholdsinformasjon.

Vi vet at mange bruker blogger som kilde til kostholdsinformasjon, og dette er i dag en del av en informasjonsjungel det er lett å gå seg vill i.

Kronikken ble opprinnelig skrevet for NRK.no/ytring/eksperter

Kommenter med Facebook

Annonse:

Meld deg på vårt nyhetsbrev