I helgen lagde jeg et skikkelig mislykket brød! Og jeg som egentlig trodde at jeg var ganske god til å bake..
På ungdomsskolen fikk jeg karakteren S en eneste gang, og det var da jeg bakte boller. Så boller, brød og annen gjærbakst føler jeg meg ganske god på;-) Men, i helgen bakte jeg altså de kjipeste flateste brødene jeg har sett på lenge.
Det kan selvfølgelig skyldes at jeg hadde vært på fest dagen før, og ikke bakte med nok oppmerksomhet og kjærlighet, men egentlig tror jeg det skyldes noe helt annet: Jeg drepte gjæren!
Hele hemmeligheten med å bake vellykkete boller og brød, er nemlig at man ikke kimser av gjæren. Dreper du gjæren, er løpet kjørt! For å få brød og boller som hever skikkelig er det helt essensielt at gjæren blandes ut i væske som har riktig temperatur; ikke for kald og ikke for varm. Jeg mistenker at mine flate brød skyldes at jeg brukte altfor varm væske.
Et annet triks er å røre ut tørrgjæren i væsken før du tar resten av det tørre i. Ikke bland gjæren i alt det tørre og så ha væsken i slik det står i mange oppskrifter!
For å få tilbake min gode bakeselvtillit, bakte jeg brød i dag også. Og heldigvis ble det bedre resultat denne gangen! Og temperaturen på væsken; litt varmere enn lunken:-)
Jeg er som kjent ikke særlig glad i å bruke oppskrift, og liker best å lage mat med slumpmetoden. Men oppskriften jeg kom frem til i dag var som følger:
Grovt brød
- 1 l lunkent vann
- En god klunk med olje (raps)
- 1 pk tørrgjær
- 2 dl helkorn (bygg eller hvete) som har ligget og svellet i litt lunkent vann i en time eller to
- 1-2 dl linfrø
- 2 dl kruskakli
- 2 dl havregryn
- 4 dl sammalt hvete grovmalt
- ca. 12 dl sammalt hvete finmalt
- Litt salt
Ha gjæren i en stor bolle, hell i litt vann og rør ut gjæren. Ha i resten av vannet og oljen. Ha deretter i helkorn, linfrø, kruskakli, havregryn og salt. Rør deretter i melet.
La deigen heve under et håndkle i 1/2-1 time. Elt ut deigen, ha den i to smurte brødformer, og la den etterheve i ca. 1/2 time. Stek deretter i ovnen på 190 grader i ca. 50 minutter.
Innlegget er hentet fra Cathrine Borchsenius sin blogg www.brahverdag.no
