Jeg er gravid, ikke syk!
Plutselig har tiden gått så raskt at jeg har kommet til tredje trimester, og jeg begynner å forstå at jeg faktisk er gravid. Nå er magen godt synlig, og det er veldig fint å kunne kjenne liv der inne. Kroppen går gjennom mange forandringer, noen jeg merker godt, og andre jeg ikke legger merke til.
Det er ikke sjelden at jeg får spørsmålet om jeg fortsatt kan trene. Det mest overraskende er at mange spurte om dette helt i starten også, jo mer jeg tenker på det jo mer forstår jeg at en graviditet blir sett på som en abnormal situasjon for veldig mange. Det finnes tydeligvis en oppfatning om at gravide kvinner er spesielle om de ikke blir sykemeldt, og særlig om de fortsetter å trene utover i graviditeten.
Nå som jeg helt tydelig har en større mage som akkurat passer inn i treningsjakka forstår jeg kanskje litt mer at noen tenker at det kan være ubehagelig å trene, særlig å jogge. Selvfølgelig kjenner jeg at jeg har blitt en del kilo tyngre, og at kroppen har en annen form, men så lenge jeg senker kravene til en treningsøkt og fokuserer på hva som faktisk fungerer for meg er det helt naturlig å fortsette å trene.
At folk snur seg, eller nesten stopper bilen for å dobbeltsjekke hva som ikke stemmer med bildet de har av gravide kvinner når jeg jogger forbi velger jeg å ta som et kompliment. Mange syns helt sikkert at jeg er unødvendig irriterende som absolutt må fortsette åt rene. Men jeg er jo ikke syk, i hvert fall ikke i mine øyne.
Større respekt
En graviditet både oppfattes og påvirker kroppen svært individuelt. Dette har jeg fått veldig stor respekt for nå som jeg er gravid selv, og som jeg har skrevet før er jeg utrolig glad for at jeg fortsatt er i god form. Noen ganger tør jeg nesten ikke å fortelle at jeg egentlig ikke har merket noe særlig til graviditeten, bortsett fra økt behov for søvn, i frykt for å virke arrogant, eller demotiverende for andre.
Dette betyr også at jeg på den ene siden forstår godt at noen gravide kvinner opplever at en graviditet ikke er forenelig med en aktiv hverdag, men likevel tenker jeg at dette også henger sammen med hvor aktiv hverdag og hvilke treningsvaner man har før graviditeten. Jeg er overbevist om at det er enklere for både kropp og hode å få til litt trening om dette allerede er en naturlig del av hverdagen først, en god fysisk form er nok også en fordel.
Jogging med magen
Joggeturene har blitt kortere og roligere utover i graviditeten, og nå tar jeg det litt roligere for å unngå å provosere tretthetsbruddet jeg hadde i foten tidligere i vår. Dette er utrolig irriterende og vanskelig å godta, men jeg vet godt selv at tre joggeturer i uken ikke akkurat hjelper på å la foten hvile. Likevel var det ekstra betryggende å få samme beskjed fra fysioterapeut og osteopat Mona på oppfølgingstime hos Klinikk for alle denne uken.
Fredagens joggetur ble derfor byttet ut med en superrask gåtur før frokost. Det kjentes bra.
Selvfølgelig kommer jogging til å bli vanskeligere når magen vokser enda mer, særlig om vinteren kommer med både snø og is i tillegg. Løsningen blir da å finne andre typer utholdenhetstrening jeg kan trives med.
Styrketrening med svakere kjerne
Det tok ikke mange ukene før jeg kjente godt at kjernemuskulaturen ikke var like stabil som jeg er vant til. Magemusklene begynner tidlig å tilpasse seg graviditeten, noe som fører til at de loddrette magemusklene ikke kan arbeide og aktiveres som vanlig. Utover i en graviditet vil mellomrommet mellom disse musklene øke, og vi sier at magemusklene deles. Dette går som regel tilbake til normal tilstand noen uker etter fødsel.
Med svakere kjerne har noen styrkeøvelser blitt en større utfordring enn vanlig. Den første tiden var øvelser med magen nedover mot underlaget bare litt mer utfordrende, men i den siste tiden har for eksempel push ups på gulvet blitt tilnærmet meningsløst. Når en øvelse blir så lite effektiv at det føles demotiverende er løsningen å finne en variant av øvelsen som trener omtrent de samme musklene uten at kjernen er så viktig for utførelsen.
En annen opplevelse jeg har hatt den siste tiden er at selv om vektene jeg bruker har blitt lettere (det anbefales ikke å trene veldig tung styrketrening av ulike grunner), har kroppen blitt tyngre slik at muskulaturen får en utfordring likevel. Denne oppdagelsen var velkommen!
For meg fungere styrkeøvelser som er asymmetriske, for eksempel utfall i ulike varianter. Dette er noe mange sliter med på grunn av smerter i bekken og ustabilitet i høyre og venstre side. Med slike øvelser er det enklere å utfordre muskulaturen uten å trenge tunge vekter.
Jeg følger retningslinjene og bruker hodet
Her har jeg delt mine erfaringer og tanker fordi så mange har spurt meg om dette. Jeg deler gjerne med de som er interessert, men håper at alle forstår at dette ikke er en fasit på hvordan det skal/ikke skal gjøres. Så lenge jeg følger retningslinjene for trening og graviditet, men i tillegg bruker hodet til å tilpasse aktivitetene til min kropp og form føler jeg meg trygg.
Det er tross alt en liten person som er avhengig av at jeg tar hensyn!
Les mer på Kunnskapsriktrening.
