Det er ikke magen som bestemmer hvor mye du spiser

PLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMITPLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMITPLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMITPLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMIT

Størrelsen på tallerken virker inn på hvor mye du spiser. 

Jeg er glad i mat. Når jeg legger ned kniv og gaffel etter et måltid er det sjelden fordi magen kjennes full eller maten ikke lenger smaker, men fordi jeg synes det bør holde. Tallerkenen er tom, eller de andre har sluttet å spise.

Jeg er ikke alene om å bli påvirket av omgivelsene når det gjelder mengden mat som inntas. Hvor mye de små triggerne som jobber utenfor vår bevissthet har å si var jeg ikke klar over.

Middagen er slutt når TV-showet er over

Brian Wansink har sett på hva som påvirker hvor mye vi spiser, og hvordan signaler i omivelsene er avgjørende for inntaket vårt. Og det er forskjell på oss. Mens Pariserne er ferdige med å spise middag når de er ikke er sultne lenger, er folk fra Chicago mer tilbøyelige til å legge tegn i omgivelsene til grunn for beslutningen om når måltidet er slutt. De er mette når tallerkenen er tom eller TV-programmet slutt.

Annonse:
Uavhengig av om man kommer fra Frankrike eller USA tenderer overvektige å legge mer vekt på eksterne signaler for å avgjøre om måltidet er slutt enn de med normalvekt. De siste lytter mer til kroppens signaler, og er ikke like fastlåst i å skulle rydde tallerkenen for eventuelle rester.

Spiser mer når porsjonen er stor

Størrelsen på kjekspakken, porsjonen vi får utdelt på restaurant og diameteren på tallerkenen har en ting til felles; de fungerer i underbevisstheten som veivisere til hva vi oppfatter som en normal mengde mat. På autopilot spiser vi mer når porsjonen vi tildeles er stor enn liten, og vi forsyner oss med mindre når serveringsskjeen ikke rommer så mye.

Faktorer utenfor oss selv blir altså veivisere for hva vi oppfatter som normen, og som vi styrer matinntaket etter. Noen av oss mer enn andre.

Flere kalorier når vi tror maten er sunn

Det mest interessante er kanskje at vi tenderer å spise mer når vi tror at noe er sunt. Gjennom en serie forsøk hvor maten var merket «low-fat» viste Wansink at folk spiser mer når de tror retten er fettredusert eller på annen måte sunnere, selv om den egentlig ikke er det. Selv da man korrigerte for de færre kaloriene som fettredusert mat vanligvis inneholder var det totale inntaket 34 % høyere enn blant kontrollene som fikk den samme retten, bare umerket.

Det siste bør være et varsku til oss som jobber i matbransjen. Dersom merkingen av maten, og hva som brukes av helse og ernæringsbudskap har så mye å si for hvor mye folk spiser – hvilke muligheter har vi ikke da for å bruke de samme verktøyene for å påvirke i en mer gunstig retning?

Kilde:https://sunnhet.wordpress.com/2016/07/14/det-er-ikke-magen-som-bestemmer-hvor-mye-du-spiser/

Kommenter med Facebook

Annonse:

Meld deg på vårt nyhetsbrev