5 Kostholdstrender for 2017

PLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMITPLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMITPLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMITPLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMIT

Larver og fermentert mat er bare noen av trendene dette året. 

Aldri har det vært mer fokus på sunn, bærekraftig og helsefremmende mat, og det ser ikke ut til å snu med det første.

Mange unngår i større grad mat med tilsatt sukker, og proteinrike matretter er fortsatt i vinden. Til tross for en stadig økning i antall overvektige, både i Norge og resten av verden, sies det at 2016 ”was a pretty freakin’ healthy year”. Og mye tyder på at 2017 ikke blir et særlig mindre sunt år!

Higen etter god helse er stor og vi prøver stadig nye ting for å styrke og forbedre helsen vår. Vi putter litt ekstra næring i kaffen, tilsetter grønt pulver til smoothien og velger helst ”naturlig” mat hvis vi har mulighet. Alt i håp om at det skal gjøre oss sunnere og friskere, både på innsiden og utsiden. Nye helsetrender dukker stadig opp i magasiner, på internett og i sosiale medier. Ofte mangler det vitenskapelig og veldokumentert bevis på at de ulike trendene har effekt, men så lenge det ikke skader er det ikke noe i veien for i hvert fall å teste de ut.

Jeg har ramset opp noen trender jeg tror vi vil se mer av i året vi er inne i. Mange av trendene kjenner vi fra før, men kanskje vil de bli enda mer fremtredende i 2017.

1. Miljøvennlig og bærekraftig mat

Denne trenden er ikke ny for 2017, den stod også sterkt i 2016, og vil antagelig fortsette langt inn i det nye året, og mest sannsynlig enda lenger. Maten skal helst være kortreist, hele råvaren skal brukes og alternativer til kjøtt er stadig mer populært. 2016 var blant annet året for vegetarisk burger som smakte og så ut som en vanlig biffburger! I USA vil denne burgertrenden utvides i 2017, og tilbys i vanlige matvarebutikker og på restauranter i en rekke byer. Et annet alternativ til biffen er insekter. I mange asiatiske land har det å spise insekter vært vanlig i lang tid, men de siste årene har også vestlige land fått øynene opp for de små proteinkildene som kravler rundt i naturen. Jeg tror ikke taco med larver eller gresshoppesnacks vil bli en hit i Norge med det første, men det kan være et godt alternativ når vi vet at det i fremtiden vil bli enda vanskeligere å mette verdens befolkning.

2. Fermentert mat

Dette var populært også i 2016, men mye tyder på at populariteten vil fortsette å øke i 2017 og at flere vil få øynene opp for disse magevennlige produktene. Fermentering, eller gjæring, er en samlebetegnelse for ulike konserveringsmetoder som omdanner sukker til alkohol, karbondioksid og syrer ved hjelp av mikroorganismer. Mat som er behandlet på denne måten inneholder enzymer og bakterier som er bra for magen vår. Tarmhelse er et hett tema og fermentert mat har vist å være gunstig for fordøyelsen. Sauerkraut, kimchi og surdeigsbrød er eksempler på fermentert mat som allerede er velkjente i mange norske hjem, men som flere sannsynligvis vil få øynene opp for i 2017.

Har du hørt om kombucha?

3. Grønnsaks- og belgfruktpasta

Squashgetti er spagetti laget av squash og ble en populær konkurrent til den vanlige spagettien for mange nordmenn i 2016. Industrien slang seg også på trenden og TORO lanserte pasta av både blomkål, brokkoli og gulrot. Amerikanske Whole Foods Market hevder at linse- og quinoa-pasta vil bli det store i 2017. En god nyhet for alle spagettielskere som nå kan spise pasta tilberedt på samme måte med mer eller mindre samme smak, men med et høyere næringsinnhold og færre raske karbohydrater.

4. Kjøttkraft

Å koke kraft er en gammel tradisjon, men har de siste årene fått nytt liv og er godt tatt i mot av både kokker og bloggere. Kjøttkraft er kraft kokt på bein av for eksempel okse, og gir en god base for blant annet supper og gryter. Til tross for at kjøttkraft økte sin popularitet kraftig i 2016, så tror jeg ikke den har nådd toppen ennå. Det hevdes at kjøttkraft kan fikse både rynker og cellulitter, styrke immunforsvaret, bedre søvnkvaliteten, gi bedre fordøyelse og styrke skjelettet. Det mangler god vitenskapelig forskning på dette området, men kjøttkraft kan likevel inngå i et sunt kosthold. 

Ung og vakker med beinkraft

5. Restemat

Denne trenden kunne fint fått plass under første punkt, men jeg synes den er såpass viktig at den fortjener sin egen plass. Hver nordmann kaster årlig 42,1 kg mat og en gjennomsnittshusholdning kaster mat for 5800 kr i året. Omregnet tilsvarer dette at én av åtte bæreposer vi handler med mat kastes rett i søpla. Både restauranter, butikker, kafeer og oss som privatpersoner har en jobb å gjøre. Det finnes allerede kampanjer som jobber for å redusere svinn, og kafeer og spisesteder tilbyr mat som vanligvis ville blitt kastet til reduserte priser. Jeg tror restemat-trenden vil øke i tiden fremover. Oss som forbrukere må bli flinkere til å planlegge innkjøp, ta vare på middagsrester og ikke være så redde for best før-datoen. Målet er å redusere svinnet med 20 % i løpet av tre år, og vi kan alle bidra litt for å nå dette.

Innlegget er hentet fra Kristin Søfteland Sandvei sin blogg Ernæringsfokus

Kommenter med Facebook

Annonse:

Meld deg på vårt nyhetsbrev