Fra toppalpinist til student.
Etter 12 år i landslagstroppen i alpin ga han seg som toppidrettsutøver i januar 2013. Uendelig mange reisedøgn i året, daglig oppfølging av trenere og støttespillere, tett samarbeid med andre toppalpinister og en aktiv hverdag, til et liv som student. Hvordan oppleves overgangen?
Student og Personlig Trener
Jeg møter Truls på Elixia Business fornebu der han jobber som PT. Dette gjør han ved siden av å være heltidsstudent med høye ambisjoner på jusstudie.
Så hverdagen har kanskje ikke blitt så mye roligere?spør jeg. - Nei, det er hektiske dager fortsatt. På en annen måte. Jeg har tatt med meg disiplinen og arbeidsmetodene fra toppidretten inn i studier og jobb. Jeg vet at de valgene jeg tar vil gi resultater, enten de er gode eller dårlige. Jeg velger å ta de gode valgene for å nå målet mitt.
Truls sier han bruker bakgrunnen sin som alpinist og sin lange erfaring fra toppidrett når han jobber som PT. Han vet hva som skal til for å bli trent på en effektiv måte. Dette har gjort ham til en svært populær Personlig Trener. Mange som kommer for å få en PT, spør spesielt etter Truls Ove, kan en annen ansatt på senteret avsløre. Han vet kundene har liten tid og ønsker raske resultater, og det får de av Truls. Men de må jobbe hardt!
Truls Ove var et ungt talent
Da Truls flyttet til Steinkjær som 5 åring startet han sin utrolige karriere som alpinist. Han var et talent fra ung alder, holdt seg i toppen av konkurransene fra han begynte å konkurrere 7 år gammel. Han startet på idrettslinje og var allerede da på et høyt nivå i Norge. 15 år gammel hoppet han opp på senior nivå, og han måtte satse fullt. Det ble en lang vei, fra å være i norgestoppen, måtte han kjempe i verdensrankingen. Han fullførte videregående, fortsatte studier i Trondheim. Hele tiden med alpin som fokus. Men han nådde ikke opp til toppen.
Treningsendringen som gjorde hele forskjellen.
To menn skal ha mye av æren for at Truls kom til verdenstoppen, Jan Hoff og Øyvind Rognmo, de endret treningsmetodene og på 3 år gikk han fra middelmådig alpinist til utenlandsproff. Endelig var målene nådd. Kom med på landslaget som 26 åring, og holdt på til han var 38. Det er mange år i bakken og med intens trening.
Skadet for andre gang
Da Truls Ove ble skadet i 2006 visste han at han kunne kjempe seg tilbake i toppen. Han jobbet målbevisst og var tilbake året etter. Han visste utfallet da han skadet kneet igjen julen 2012, det var på tide å gi seg. Så januar 2013 ga han seg som toppalpinist for godt. Hjem til leiligheten han delte med Kjetil Jansrud som fortsatte som før i toppen. Men så ble Kjetil Jansrud også skadet og Truls støttet ham tilbake på trening og tilbake til toppen. Overgangen var derfor ikke så ille.
Mentalt forberedt
Jeg var mentalt forberedt på at det kunne være siste sesongen jeg kjørte. Og da jeg ble skadet var det ingen vei tilbake. Det var på tide å gjøre noe annet. Det at Kjetil ble skadet like etter at jeg ga meg, hjalp jo meg på omstillingen. Kjetil og jeg delte rom på reisene våre, og savnet etter de andre gutta er det største. Så da Kjetil kom hjem med skade, følte jeg at det var godt å kunne støtte han i restitusjonsperioden. Dette er mine beste venner, gutter jeg har levd sammen med i mange år. Det er den største omstillingen.
Veien videre
For Truls Ove Karlsen er ikke middelmådig noe tema. Det du gjør må du gjøre skikkelig, det har jeg lært meg etter mange år i idretten, sier han. Jeg gleder meg til å fortsette studiene i juss og er glad for at jeg kjenner jeg har valgt riktig. Jeg tar med meg videre erfaringene mine som idrettsutøver i alt jeg gjør.
