Sukkerik kost kan gi uheldige endringer i fettstoffskiftet og mer fett i lever.
I en engelsk studie fant forskere nylig at friske menn som fikk en kost med mye sukker fikk mer fett i blodet og økte fettlagre i lever.
Høyt inntak av sukker kan øke fettproduksjonen i lever og øke energiinntaket slik at kroppsvekten øker. Dessuten ser man endringer i fettstoffer som produseres av lever ved høyt sukkerinntak. Disse endringene kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom.
Hvor mye sukker spiser vi i Norge?
I Norge anbefales vi at maks. 10 prosent av energien skal være tilsatt sukker. For en kvinne med stillesittende arbeid og aktiv fritid tilsvarer dette 232 kcal fra sukker (58 gram sukker, 29 sukkerbiter) og for en mann med samme livsstil 291 kcal fra sukker (73 gram sukker, 36 sukkerbiter).
I dag spiser vi i gjennomsnitt 13 % av energien vår fra tilsatt sukker. For samme kvinne og mann tilsvarer dette hhv. 302 kcal (37 sukkerbiter) og 379 kcal (47 sukkerbiter) fra tilsatt sukker daglig.
Vi vet samtidig at mange spiser mindre enn dette, men også mange spiser mer, særlig unge folk. De største kildene til tilsatt sukker er sukker, honning, sirup, søtpålegg, sjokolade og godterier, saft, nektar, brus med sukker og kaker.
Sukker er uheldig for leveren
Sukker tilsatt kosten vår er knyttet til utvikling av ikke-alkoholisk fettlever (NAFLD) og dyslipidemi.
NAFLD er en reversibel tilstand med forstørrelse av leveren pga. opphoping av fett i levercellene. Dette går ut over helsen og den viktigste årsaken til kronisk leversykdom og samtidig uavhengig risikofaktor for hjerte - og karsykdom. Fedme og diabetes type 2 er viktige årsaker til NAFLD og skyldes ikke alkoholinntak og ses både hos barn og voksne.
Dyslipidemi er en forstyrrelse i fettstoffskiftet hvor det er et misforhold mellom serumnivåene av total og HDL-kolesterol og triglyserider. Ved dyslipidemia kan man se økte nivåer av kolesterol, triglyserider og redusert nivå av HDL-kolesterol (high-density lipoprotein).
Sukker endrer fettstoffskiftet
I studien som ble publisert i Clinical Science, så ville forskerne se hvordan et høyt eller lavt sukkerinntak kunne påvirke lipoproteiner hos menn med eller uten sykdommen ikke-alkoholisk fettlever (NAFLD).
Mennene som deltok i studien fikk enten lite sukker eller mye sukker i en kost ikke førte til vektendringer hos deltageren.
- Gruppe 1: Sukker utgjorde 6 prosent av energien, tilsvarende 140 kcal (18 sukkerbiter)
- Gruppe 2: Sukker utgjorde 26 prosent av energien, tilsvarende 650 kcal (81 sukkerbiter)
Studien pågikk i tolv uker og var en såkalt randomisert, overkrysningsstudie. Det vil si av deltagerne var sine egne kontroller fordi de byttet fra gruppe 1 til 2 og gikk tolv uker på hver kost med fire ukers pause. Deltagerne var mellom 40 og 65 år med en BMI fra 25 til 30 og hadde økt risiko for hjerte- og karsykdom, men for øvrig friske. De to isokaloriske kostholdene hadde ulik mengde sukker. Forskjellene ble blant annet oppnådd ved å bytte ut stivelseskilder med mat med rent (tilsatt) sukker. Sukker fra frukt og melk var ikke inkludert her.
Etter tolv uker på den sukkerrike kosten fant man endringer i fettstoffskiftet hos mennene med NAFLD som er assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdom, bl.a. slag og hjerteinfarkt.
Også hos menn som ikke hadde NAFLD og som fikk den sukkerrike kosten, økte leverens fettinnhold og fettstoffskiftet begynte å ligne menn med NAFLD.
Gode grunner til å redusere inntaket av sukker
Selv om de fleste av oss kanskje spiser for mye sukker, så ligger inntaket vårt et sted i mellom disse to gruppen i denne studien.
Til tross for at denne studien kun inkluderte lett overvektige menn uten fedme og verken kvinner eller barn, så er resultatene likevel interessante. Artikkelforfatter og Professor i ernæringsmetabolisme Bruce A. Griffin sier følgende til Science Daily:
Våre funn gir nye bevis på at høyt sukkerforbruk kan forandre fettstoffskiftet ditt på måter som kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom. Selv om de fleste voksne ikke spise så mye sukker vi brukte i denne studien, så kan noen barn og tenåringer nå disse nivåene ved høyt forbruk brus og søtsaker. Dette gir anledning til bekymring for den yngre befolkningens fremtidige helse, særlig i lys av den alarmerende høye forekomsten av NAFLD hos barn og tenåringer, og eksponentiell økning av dødelig leversykdom hos voksne.
Jo høyere sukkerinntak vi har fra mat som er tilsatt sukker, desto mer uheldig kan dette være for leveren og fettstoffskiftet og dermed din risiko for hjerte- og karsykdom. Og selv om du ikke har ikke-alkoholisk fettlever, kan trolig høyt sukkerinntak føre til endringer som ses hos personer med NAFLD.
Referanser:
- Di Minno MND, Russolillo A, Lupoli R, Ambrosino P, Di Minno A, Tarantino G. Omega-3 fatty acids for the treatment of non-alcoholic fatty liver disease. World Journal of Gastroenterology: WJG. 2012;18(41):5839-5847. doi:10.3748/wjg.v18.i41.5839.
- Salen Relling IO, Ikke-alkoholisk-fettlever-sykdom(NAFLD)/ikke-alkoholisk steatohepatitt(NASH). Forekomst og diagnostiske kriterier. Gjennomgang av pasientmateriale i tiden 2000-2005 ved gastromedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus. Prosjektoppgave i grunnstudiet i Medisin, UiO, Oslo, 2007
- Tonstad, Serena. (2017, 16. januar). Dyslipidemi. I Store medisinske leksikon. Hentet 21. oktober 2017 fra https://sml.snl.no/dyslipidemi.
- Fettlever. (2009, 13. februar). I Store medisinske leksikon. Hentet 21. oktober 2017 fra https://sml.snl.no/fettlever.
- Margot Umpleby, Fariba Shojaee-Moradie, Barbara Fielding, Xuefei Li, Andrea Marino, Najlaa Alsini, Cheryl Isherwood, Nicola Jackson, Aryati Ahmad, Michael Stolinski, Julie Anne Lovegrove, Sigurd Johnsen, Jeewaka Mendis, John Wright, Malgorzata E Wilinska, Roman Hovorka, Jimmy Bell, Louise E Thomas, Gary Frost, Bruce Arthur Griffin. Impact of liver fat on the differential partitioning of hepatic triacylglycerol into VLDL subclasses on high and low sugar diets. Clinical Science, 2017;131:2561–2573. DOI: 10.1042/CS20171208
- University of Surrey. (2017, October 4). Too much sugar? Even 'healthy people' are at risk of developing heart disease. ScienceDaily. Retrieved October 21, 2017 from www.sciencedaily.com/releases/2017/10/171004202008.htm
- Utviklingen i norsk kosthold 2016. Helsedirektoratet. Utgitt: 12/2016.
