Foto: Thinkstock

Hvorfor skal idrettsarrangementer alltid være forbundet med usunn mat?

Vi har alle opplevd det: En håndballturnering, en fotballkamp, en samling i den lokale idrettsforeningen.

En gruppe mennesker, store eller små, samles for å være fysisk aktive, trene, spille eller leke sammen. Det kan være både organisert eller uorganisert idrett og lek. Uansett aktivitet, ute eller inne, så er utfordringen den samme: Hva serveres etterpå? Bare drittmat. Det går i brus, boller, pølser og is. Må det være slik?

To store helseutfordringer

Da den forrige regjeringen la frem sin folkehelsemelding, var budskapet klart. De to største folkehelseutfordringene handlet om fysisk aktivitet og kosthold. Fysisk aktivitet og riktig mat gir sunne kropper og god helse.

Tradisjonelt har vi vært gode på fysisk aktivitet her til lands, mye av fritidsaktivitetene våre har knyttet opp til friluftsliv, sport og lek utendørs – som en del av norsk kultur. Fra politisk hold har det vært støttet opp om denne type gode aktiviteter, og Idretts-Norge mottar også store summer i støtte og midler fra nasjonalt og kommunalt hold. Tippemidlene er en stor del av denne støtten. Men i disse milliardene som blir brukt i satsingen på fysisk aktivitet, drukner den andre viktige faktoren, kostholdet. Hvor blir det av den gode og sunne maten i idretten?

Brus og pølser, is og kaker

Vi er begge trebarnsfedre med aktive barn. Barna (og vi) deltar på skolearrangementer og barnebursdager, treninger og turneringer hver uke. Og én ting går igjen: den dårlige maten. Det er brus og pølser, is og kake enten man er deltager eller tilskuer. Det slår oss gang på gang – hvorfor i all verden er det slik? Det kan nesten virke som om det er opplest og vedtatt at kroppene våre trenger påfyll av usunn og helseskadelig mat etter fysisk aktivitet?

Slik er i hvert fall opplevelsen når man står på sidelinjen og heier på junior eller rusler bort i kiosken sammen med poden for å få påfyll etter kampen. På disken tilbys enkle og dårlige menyer, uten valgmuligheter av noe slag for de av oss som forlengst har gått lei av pølser og brus.

Det er ikke ille at barn drikker brus av og til, og en pølse kan være godt sånn en gang iblant. Og hvem har vel noe imot vafler? Men bør ikke denne type mat være knyttet opp til begivenheter av en annen type? Kroppene våre, enten det er snakk om barna eller oss voksne, trenger riktig energi. Vi trenger valgmuligheter. Vi voksne kan takk nei til drittmat, men det er verre med barna som er både tørste og sultne etter aktiviteter og nærmest blir tvunget til å velge det eneste alternativet som altså er usunt, dårlig – og gjerne billig …

Bare usunne alternativer

Mange av oss er opptatt av å støtte, motivere og rose barna våre for innsatsen de gjør – og er opptatt av belønning for strevet etter kampen. Problemet er at det finnes så mange arenaer i samfunnet hvor det kun er usunne alternativ å velge mellom. Barnas belønning etter trening eller kamp er gjerne sukkerholdige kioskvarer og dårlige og usunne varmmat-alternativer. La oss tenke nytt – og finne bedre alternativer som virkelig blir en bra belønning – for store og små kropper!

Det går i brus, boller, pølser og is. Må det være slik?

I denne sammenheng er det naturlig å tenke på våre og barnas forbilder. Mange idrettsutøvere har fått mye kjeft for sponsoravtaler med store merkevarer som promoterer det vi kaller helseskadelige og dårlige produkter. Og som idrettsutøvere har de nærmest en forpliktelse til å være gode forbilder. Samtidig ser vi at blant verstingene er de store idrettsorganisasjonene. Fotballforbundet og Ullevål stadion, for eksempel, har avtale med Coca-Cola. Derfor er det vanskelig å få noe sunt å drikke når du er på landskamp i Oslo, for ikke å snakke om når du er i en fornøyelsespark.

Tenker på energidrikker og hamburgere

Enkeltutøvere har ikke alltid valgt å være forbilder, og man kan forstå at det er fristende å inngå sponsoravtaler med leskedrikk- eller fastfoodprodusenter. Men forbundene, som i stor grad er offentlig finansiert, bør tenke nøyere gjennom hvem de inngår samarbeid med. Idrett og fysisk aktivitet er blant våre viktigste hjelpemidler for god folkehelse. Da er det jo synd, og faktisk helt feil, at man automatisk tenker på energidrikker eller hamburgere når man tenker på sport.

Mange argumenterer med at barna løper av seg kaloriene – de trener jo! Det gjør kanskje de mest ivrige, men ikke alle som er til stede på et idrettsarrangement løper rundt på banen. Dessuten faller mange barn fra organisert idrett når de blir eldre og slutter å trene. Men matvanene de har innarbeidet sitter igjen. Da får vi et folkehelseproblem.

Heldigvis finnes det løsninger. Gjennom vårt arbeid har vi erfart at når barn (og voksne) har muligheten og får alternativer å velge i, så liker de den ekte og sunne maten vel så godt. På Terjes arrangement "The Arctic Challenge" og "The Arctic Challenge Jr." serveres i størst mulig grad sunn, økologisk mat. Bra næring og god mat til aktivitetene. Og på Geitmyra matkultursenter, som Andreas har vært med på å starte, er barn med på å dyrke, plukke og spise økologiske grønnsaker med stor glede.

Enkle og gode alternativer

Nå har Terje tatt initiativet til et samarbeid med Geitmyra matkultursenter. Sammen skal vi arrangere kurs og matverksted der barn og foreldre får komme og smake på og lære seg å lage enkle og gode alternativer. Frukt, grønnsaker, sjømat. Enkel, god og sunn mat som gir riktig energi for aktive kropper. Uten å påstå at vi er forbilder som gjør alt riktig til enhver tid, ønsker vi å utfordre andre foreldre, forbund, idrettsarrangører, sponsorer og ikke minst myndighetene til debatt. Det er på tide med både debatt og idéutveksling rundt temaet folkehelse og kosthold – mer spesifikt det vi satt på spissen kaller "drittmaten på idrettsarrangementer".

Vi gjør vårt for å vise barn og foreldre at det finner alternativer. Og vi vet at barna digger den sunne maten. Den gir dem styrke, inspirasjon og gode vaner som kan vare livet ut. Nå går utfordringen både til myndigheter og til det organiserte idrettslivet: Ta barna på alvor og gi dem det kroppene deres trenger!

Kronikken sto første gang på trykk i Aftenposten, 25.apr. 2014.