Barneleddgikt og vitamin D

PLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMITPLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMITPLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMITPLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMIT

Økt tilskudd av vitamin D kan være nødvendig ved revmatisme hos barn.

Vitamin D-statusen til barn med revmatisme er ofte dårligere og denne gruppen er spesielt utsatt for vitamin D-mangel og et svakere skjelett. Sannsynligvis trenger de 2-3 ganger mer vitamin D enn friske barn.

Vitamin D-tilskudd bør bli en del av den medisinske behandlingen, er konklusjonen i en litteraturgjennomgang publisert i Pediatric Rheumatology. Artikkelforfatterne tar også til ordet for at vitamin D-anbefalingene for denne pasientgruppen bør økes til på 50 µg per dag for barn i alderen 1-18 år.

Viktig vitamin ved revmatisme

Vitamin D er et hormon som har mange funksjoner i kroppen og er særlig viktig for barn som har revmatisme, for eksempel barneleddgikt og barnelupus. Både fordi barna har økt risiko for mangel og fordi en dårlig status kan ha sammenheng med sykdomsutfall og oppblussing av betennelse.

Vitamin D regulerer kalsiumbalansen og er viktig for et normalt skjelett, dessuten viser forskning av vitamin D har egenskaper som demper rask cellevekst (anti-proliferativ) og fremmer cellespesialisering (pro-differentiation). Vitaminet virker antibakterielt, kan modulere immunsystemet og kan ha betennelsesdempende egenskaper.

I artikkelen tar de for seg forskning på vitamin D og barneleddgikt (juvenile idipatisk artritt, JIA), lupus hos barn (juvenile systemisk erythematosus, jSLE) og dermatomyositt (JDM). Til tross for at flere studier er nødvendige på dette området, så tyder dagens forskning på at vitamin D-behovet er større hos disse pasientene enn hos friske barn, i følge artikkelforfatterne.

Flere studier viser at vitamin D-mangel er assosiert med leddgikt og at tilskudd er omvendt assosiert med når sykdommen slår til.

Dårligere vitamin D-status hos barn med revmatisme

Undersøkelser viser at barn med autoimmun sykdom, som revmatisme, har 2-3 ganger økt risiko for vitamin D-mangel.

Studier viser at dårlig vitamin D-status og -mangelsykdom er vanligere blant barn med barneleddgikt enn friske og at vitamin D-mangel hos disse også kan oppstå til tross for at barna får tilskudd ,ed anbefalt daglig dose av vitamin D.

Annonse:
Barn som får kortikosteroider (”kortison”) er spesielt utsatt, fordi medisinen påvirker vitamin D-metabolismen og dermed beinomsetningen.

Flere årsaker til vitamin D mangel ved barnerevmatisme

Årsaken til hvorfor barn med revmatisme rammes oftere av vitamin D-mangel er ikke helt kartlagt, men basert på dagens kunnskap er det flere sannsynlige forklaringer til dette, men bruk av kortikosteroider og økt sykdomsaktivitet ser ut til å være hovedårsaken.

Målt vitamin D-status i blodet reflekterer i matinntak og bruk av kosttilskudd, men kan også si noe om økt brukt av vitamin D i kroppen og behovet i lokalt vev kronisk betennelse, særlig immunceller og skjelett.

Beinhelsen hos barn med revmatisme

I barne- og ungdomsårene øker beinmassen til det vi kaller peak bone mass. Barn som ikke oppnår sin peak bone mass har økt risiko for beinskjørhet i voksen alder.

Peak bone mass kan bli lavere på grunn av betennelser, redusert fysisk aktivitet og smerter. Behovet for glukokortikoider er en ytterligere risikofaktor for beintap i barne- og ungdomsårene og økt bruddrisiko.

Hvor mye vitamin D?

I dag anbefales barn 10 µg vitamin D per dag. I USA er anbefalingen 15 µg. Øvre grense for tolerabelt inntak av vitamin D er hhv. 25 og 75 . Øvre grense for tolerabelt inntak (UL) av vitamin D er hhv. 25 og 75 µg i disse to landene.

Institute of Medicine i USA setter anbefalingen og UL-grensen høyere dersom barnet er usatt for mangel, til hhv. 15-50 µg og 50-100 µg avhengig av barnet alder.

Artikkelforfatterne foreslår egne anbefalinger for barn med revmatisme:

  • 0-6 måneder: 25 µg/dag
  • 6-12 måneder: 37,5-50 µg/dag
  • 1-8 år: 50 µg
  • Gutter 9-18 år: 50 µg
  • Jenter 9-18 år: 50-75 µg

Artikkelforfatterne tviler også på at høydosering av vitamin D kan føre til økt forkalkning (hyperkalsemi) og forgiftning og viser publisert forskning. Dessuten kan risikoen for hyperkalsemi reduseres dersom kalsiumtilskudd unngås. Et inntak på 50 µg/dag ser ut til å være trygt og tolereres godt hos barn med kronisk sykdom.

Dersom barn med leddgikt får dekket behovet sitt for vitamin D, kan mangel og beinskjørhet forebygges. Det blir lettere å oppnå peak bone mass og sykdomsaktiviteten kan påvirkes positivt gjennom at immunforsvaret støttes.

Immunmodulerende og epigenetiske fordeler kan kun oppnås dersom vevsnivået er høyt nok.

Kilde: Vojinovic J, Cimaz R. Vitamin D—update for the pediatric rheumatologists. Pediatric Rheumatology Online J, 2015:29;13:18. DOI 10.1186/s12969-015-0017-9

 

Kommenter med Facebook

Annonse:

Meld deg på vårt nyhetsbrev