Liker - liker ikke!

PLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMITPLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMITPLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMITPLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMIT

Arv og miljøets påvirkning på barns smakspreferanser.

Foreldre med flere barn har kanskje opplevd at barna, til tross for at de vokser opp i de samme omgivelsene, har forskjellige smakspreferanser. Mens, den ene er altetende og smaker villig ny mat, kan den andre være kresen og vanskelig i matveien. Dette er spesielt fremtrendende når det kommer til grønnsaker.

Ernæringsfysiologer og helsepersonell anbefaler at barn tilbys sunne alternativer og ikke usunn mat hjemme slik at de lettere etablerer sunne matvaner. Mens, foreldre hever derimot at barn er forskjellige . Noen barn er rett og slett vanskeligere å få til å spise sunt enn andre og slike råd er vanskelig å gjennomføre i prakis.

Ny forskning viser at både gener og sosial påvirkning bestemmer barns smak

Selv om noen barn misliker visse matvarer, må ikke dette bli en unnskyldning til å ikke la barne få sjans til å like ny mat. Smakspreferansene våre påvirkes BÅDE av gener og miljø, særlig i småbarnsårene.

Det er ikke vanskelige å få de fleste barn til å spise snacks, meierivarer og stivelsesholdig mat. Foreldrene, omsorgspersoner og barnehage legger premissene for hvor mye av denne type mat barna spiser. Jo lettere tilgjengelig denne maten er, desto mer spiser barna.

De voksne kan også påvirke kresne barn i en sunnere retning, fordi smakspreferansene er ikke bare genetisk styrt. Oppmuntring til å prøve nye grønnsaker, frukt, kjøtt og fisk gjentatte ganger og holde igjen på snakcs, raffinerte bakevarer og energitettet meierivarer vil lønne seg i det lange løp.

Tvillingstudier viser at arv påvirker smakspreferansene

En ny britisk studie har sett på smakspreferansene til eneggede og toeggede tvillingpar. Data fra 1343 familier ble samlet inn og totalt 2686 tvillinger i treårsalderen ble kartlagt.

Foreldrene fylte ut skjema for tvillingenes smakspreferanser på følgende måte: liker veldig godt, liker, verken/eller, liker ikke, misliker sterkt.

Dette ble gjort for over 75 ulike matvarer innen kategoriene grønnsaker, frukt, protein (f.eks. kjøtt og fisk), meieri (f.eks. ost, yoghurt, egg), stivelse (f.eks. ris, brød, pasta) og snacks (f.eks. sjokolade kjeks, iskrem, potetgull).

Barna liker mer enn du tror!

Disse matvanene påvirker mest av genene

Analysene av tvillingparene viste at grønnsaker, frukt og protein var matkategoriene som var sterkest påvirket av gener. Mens snacks, stivelsesholdig mat og meierivarer hadde moderat til lav genetisk påvirkning

De eneste matvarene som ble direkte mislikt av flertallet av barna var grønnsaker, i sær salatblader, spirer, sopp og kål. Kun mais, erter, hermetiske tomater og kokte gulrøtter ble igjennomsnitt likt av barna.

Av frukten var det pærer, appelsiner, jordbær, bananer og druer som var best likt, mens annen frukt skårte dårligere.

Av proteinmaten likte flest chicken nuggets, skinke, innbakt fisk, kylling og pølser, mens rene kjøttvarer og fisk kom dårligere ut.

Unngå å få et kresent barn

Disse matvanene påvirkes mest av miljøet

All snacks ble likt av barna, dvs. boller, iskrem, smågodt, chips, kaker, hvite kjeks, sjokolade og salt snacks.

Stivelsesholdig mat og meierivarer var også gjennomgående godt likt og under mindre genetisk påvirkning, blant annet grøt, ris, brunt og hvitt brød, frokostblandinger, pasta, smør, yoghurt og hard ost.

Barn liker lettere energitett mat og her vil foreldrenes vaner og tilgjengeligheten av matvarene spille sterkere inn på inntaket enn for grønnsaker, frukt og protein.

Kilde: Fildes A, van Jaarsveld CH, Llewellyn CH, Fisher A, Cooke L, Wardle J. Nature and nurture in children's food preferences. Am J Clin Nutr. 2014 Jan 29. doi: 10.3945/ajcn.113.077867.

Kommenter med Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev