Fosteret får smaksopplevelser gjennom fostervannet, dette gir mindre kresne barn.
Har du lurt på hvorfor barnet ditt er så kresent eller så altetende? Det kan ha sammenheng med hva du spiste under svangerskapet.
Liker og liker ikke
Noen smaker er lettere å like enn andre. Barn liker best det søte, salte og umami (smaken av kjøtt). Dette er smaker som signaliserer trygg mat og mat som gir energi, i følge urinstinktet vårt. I dag er maten mer enn salt nok og det er ikke trygt å gi barnet salt mat. Tvert i mot, det kan øke dets preferanse for usunn mat.
Det sure og bitre er derimot varselsmaker som signaliserer potensiell farlig og giftig mat. Dessverre er det også slik at den sunne maten, frukt, bær og grønnsaker, ofte har en bitter eller sur smak og barn vegrer seg for å spise denne. Denne maten må vi lære å like gjennom gjentatte forsøk eller få smake gjennom hva mor spiser.
Begynn i svangerskapet
Smaksopplevelser i svangerskapet kan forme barnets smakspreferanser og faktisk hvor sunt kosthold det vil få. Fostre utsettes nemlig for smaksstoffer via fostervannet.
Desto tidligere et barn eksponeres for ulik mat med sure og bitre smaker, desto lettere er det for at det liker denne maten. Fostervannet vil til en hver tid preges av hva moren spiser under svangerskapet. Spiser du mye av en matvare kan du oppleve at barnet liker denne maten ekstra godt etter fødselen.
I flere forsøk hvor gravide har spist utvalgte frukt og grønnsaker, har forskere sett at barnet lettere aksepterer de samme matvarene når det selv begynner å spise
Fortsett under amming
Når barnet suger morsmelk vil den samme tilvenningen skje. Det den ammende moren spiser av matvarer vil sette sin smak på morsmelken.
Ammingen kan ses på som en brobygger mellom smaksopplevelsene i svangerskapet og når barnet begynner å spise mat selv.
Spis dette under svangerskapet og ved amming
Dersom du vil øke sjansen for at du får et barn som ikke er veldig kresent, bør du spise rikelig med frukt og grønt under svangerskapet. Gjerne 500 gram, dvs. fem om dagen, som anbefales. Spis gjerne frukt og grønnsaker med mye smak. Her er noen eksempler:
- Løk og hvitløk
- Grapefrukt og sitrusfrukter
- Kiwi
- Granateple
- Brokkoli og blomkål
- Tomater
- Paprika og chili
- Kål
- Stikkelsbær og bringebær
- Gulrot
- Salat
- Bønner og linser
- Aprikos
- Sure epler
- Naturlige krydder og urter
Klarer du å spise mye frukt og grønt, vil ikke bare dette prege smakspreferansene til barnet ditt og gi deg selv et sunnere kosthold, du investerer også i ditt barns fremtidige helse.
Desto tidligere gode vaner etableres, desto bedre helseutsikter har barnet ditt. Dette kan ha betydning for barnets risiko for å utvikle diabetes, kreft, hjertesykdom og overvekt når det blir voksen. Kanskje dette også kan påvirke hvor gammel hun eller han blir. Rett og slett en god livsforsikring.
Du er idolet
Det du spiser, spiser også barnet. Etter amming, må du som forelder også vise barnet hva som skal spises.
Spiser du variert og noenlunde sunt, øker du sjansen for at barnet ditt vil tilegne seg de sammen matvanene.
Les mer i artikkelen Barn liker mer enn du tror.
Hvor viktig er smaksopplevelsen vår?
Hvis du kunne velge, hvilken sans ville du vært foruten: smak, syn eller hørsel? De fleste av oss ville nok valgt bort smak, den anses ikke for å være fullt så viktig for å klare seg her i livet. Å leve uten smakssans, dvs. evnen til å skille salt, søtt, surt, bitter og umami fra hverandre, er det få mennesker som gjør. Smakssansen kan bli berøvet dersom hodet og nakken utsettes for stråling ved kreftbehandling. Personer som har mistet denne sansen rammes lettere av feilernæring.
Faktisk kan man koble smakspreferanser til forebygging av fedme, hjertesykdom, diabetes, høyt blodtrykk og enkelte kreftformer. Disse sykdommene har nemlig en sammenheng med hva du spiser og hva du ikke spiser, hva du liker og ikke liker. Smakssansen har derfor en sentral påvirkning på helsen vår.
Kilde: Beauchamp GK og Mennella JA. Flavor Perception in Human Infants: Development and Functional Significance. Digestion 2011;83(suppl 1):1-6.
Basert på blogginnlegget "Tidlig krøkes - Laks i rød curry" til ernæringsfysiolog og adoptivmor Lise von Krogh
Les også: blogginnlegget: Barnemat og nye smaker av klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius
