Senebetennelse er som regel ikke en reel betennelse, men en overbelastningsreaksjon som medfører smerte, hevelse og ofte nedsatt funksjon.

Dersom du får diagnosen senebetennelse, tror du kanskje at det er en betennelse forårsaket av bakterier eller virus, men der tar du feil. Betennelsesbegrepet er her litt misvisende, men i mangel av noe bedre ord bruker vi fortsatt diagnosen senebetennelse.

Nyere studier viser at kun 2 % av alle senebetennelser, forårsakes av en reel betennelse i vevet. De øvrige 98 % kan bedre forståes dersom du ser på de utløsende årsakene bak senebetennelsen. Klinisk skiller vi mellom infeksjon og inflammasjon.

Hva er årsaken?

Når du får en senebetennelse merker du først smerter, som gjerne oppstår over tid. Ensidige gjentatte belastninger er ofte den underliggende årsaken til senebetennelse. Enten du sliter med smerter i achilles senen, i skulder, albue eller kne, er det mangel på variasjon i belastningen du utsetter sener og muskulatur for som medfører inflammasjonen. Eksempler på dette er «tennisskulder», «musearm», «løperkne» osv.

Når du bruker kroppen enten i trening eller dagligdagse bevegelser medfører hver enkelt bevegelse en spesifikk belastning på muskler og sener. Tidligere har man trodd at dersom du bruker en muskel, belaster du hele muskelen.

Nyere forskning viser tydelig at det kun er deler av musklene som er aktive når vi gjør spesifikke bevegelser, og andre deler aktiveres i andre bevegelser. Dette kan forklare årsaken til at du lett pådrar deg overbelastninger/senebetennelser dersom du beveger deg for lite variert.

Akutt senebetennelse

De aller fleste senebetennelser går over av seg selv, dersom du følger noen enkle råd. Det beste er å lytte til kroppen din, i alle fall i starten. Når du pådrar deg en overbelastning/senebetennelse bør du unngå den spesifikke aktiviteten som har medført overbelastningen, til du føler deg bedre.

Normalt tar dette noen dager til et par uker. Fortsett å trene, men tren variert og unngå den spesifikke utløsende årsaken. Ved en akutt, kraftig senebetennelse har det vært vanlig å foreskrive NSAIDs (betennelsesdempende), for å dempe inflammasjonen.

Kroppen setter i gang inflammasjonsprosessen for å reparere den overbelastede senen, og smerten er derfor et signal til deg om at du skal ta hensyn. I de senere årene har man derfor gått mer bort ifra NSAIDs, og anbefaler heller hvile og evt vanlige smertestillende.

Når smertene er under kontroll bør du tilstrebe mer variasjon i treningen enn du har hatt tidligere. Er du glad i løping, og sliter med eksempelvis achillesplager, bør du trene mer styrketrening på bena for å unngå tilbakefall.

Kronisk senebetennelse

Dersom du sliter med en senebetennelse som ikke går over, defineres det som en kronisk senebetennelse. Kronisk betyr her at plagene har vart over 3 mnd'er uten å bli bra. Her vil NSAIDs ikke ha noen effekt på plagene foruten lett, kortvarig smertelindring.

Desto lenger tid du sliter med senebetennelsen, desto lenger tid trenger kroppen til å trene bort plagene. I kroniske tilfeller kan det over tid oppstå kalknedslag ulike steder i den affiserte senen, som igjen gjør rehabiliteringsperioden enda lenger.

Systematisk trening, i starten veiledet av fysioterapeut, anbefales og du bør innstille deg på et langvarig tidsperspektiv (inntil ett år) før du er helt bra. Laser, ultralyd, varme-/kuldeterapi, og massasje er ikke effektivt.

De aller fleste blir helt bra med langvarig, målrettet trening, og det er kun i ytterst få, meget langvarige tilfeller, at operasjon blir et alternativ. Senebetennelsen blir bra til slutt, bare du er tålmodig nok og trener hensiktsmessig.