Ekstrem lavkarbo er ikke anbefalt til diabetikere

PLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMITPLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMITPLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMITPLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMIT

Ikke vitenskapelig belegg for å anbefale radikal kostendring til diabetikere.

 

I EN KRONIKK i Dagens Medisin (3/2016) angriper Erik Hexeberg norske myndigheters kostråd. Han tar til orde for et lavkarbokosthold til personer med diabetes hvor mesteparten av energiinntaket bør dekkes av fett. Hexeberg henviser ikke til forskning, og essensen i hans forslag er direkte i strid med oppdaterte, kunnskapsbaserte anbefalinger for personer med diabetes verden over.

Nye retningslinjer for kosthold ved diabetes

Flere sentrale miljøer i Europa og USA har nylig kommet med retningslinjer for kosthold ved diabetes. Felles for disse nye retningslinjene er at de anbefaler et høyt inntak av grønnsaker og fiber, regelmessig inntak av frukt og fisk, og lavt innhold av mettet fett og transfett i forhold til umettet fett.

Retningslinjene fra både American Diabetes Association og britiske NICE legger vekt på individuell og kontinuerlig kostveiledning av helsepersonell med spesiell kompetanse innen ernæring (kliniske ernæringsfysiologer) og at det ikke er «one size fits all» når det gjelder kostholdet til personer med diabetes.

Viktig med individuell behandling

EFFEKT. Individualisering er også nøkkelordet i de nye norske, kunnskapsbaserte retningslinjene for behandling av diabetes som i disse dager legges ut på høring. Retningslinjene er utarbeidet av flere ekspertgrupper – med blant andre to av forfatterne av denne kronikken – på oppdrag av Helsedirektoratet.

Forskningen viser nemlig at man kan oppnå god metabolsk kontroll ved å følge en rekke ulike kostsammensetninger, både med høy og lav andel karbohydratholdig mat. Lavkarbokosthold – under 40 prosent av energien fra karbohydrater – kan gi god effekt på vekt og blodsukker hos personer med type 2-diabetes, men det har ikke bedre effekt enn kost med høyere karbohydratandel.

Viktig med sunn og variert mat

Annonse:
UTFORDRINGENE. Det er få studier med en karbohydratandel på det nivået som Hexeberg mener er passende ved diabetes (<10 %). Disse studiene har også betydelig dårligere compliance enn andre studier; studiedeltakerne greier rett og slett ikke å spise så lite karbohydrater over tid.

Det kan høres besnærende ut å kutte ut inntak av karbohydrater for personer med diabetes. Hva er så problemet? Det er flere utfordringer med det lavkarbo-kostholdet som Hexeberg anbefaler:

Karbohydratrike matvarer som fullkornsprodukter, stivelsesholdige grønnsaker og frukt, er hovedkilde til viktige vitaminer, mineraler, antioksidanter og fiber i kosten og en kost med lite karbohydrater kan derfor bli mangelfull med hensyn til disse næringsstoffene.

Forskjell på raske og langsomme karbohydrater

RADIKAL ENDRING. Et kosthold med høyt inntak av mettet fett kan gi økt kolesterol og derved økt risiko for hjerte- og karsykdom.

Å gjennomføre livslange endringer i levevaner, er krevende. For de aller fleste vil en reduksjon i karbohydrater som Hexeberg tilråder, medføre en radikal endring i kosten som verken er gjennomførbar eller nødvendig.

At karbohydrater i kosten blir nedbrutt til glukose, er både nødvendig og naturlig. Problemet er at Hexeberg ikke skiller mellom grove kornprodukter og raffinert sukker. Folkelig sagt: Man kan ikke sidestille havregryn med sukker.

Ikke dokumentert at ekstrem lavkarbo er gunstig

DOKUMENTASJON. Det stemmer heller ikke at det er «mye lettere å oppnå en lav HbA1c-verdi uten økt risiko for føling» dersom man spiser lite karbohydrater. Et lavt langtidsblodsukker (HbA1c) øker uansett kostholdsform-risikoen for hypoglykemi (lavt blodsukker) hos en pasient som bruker blodsukkersenkende medisin.

Det er sunt og helsefremmende for både personer med og uten diabetes å bruke rene råvarer, spise mye fisk, grønnsaker og belgvekster og spise lite salt og sukker. De nye norske kostanbefalingene ved diabetes påpeker dessuten at det for noen kan være nødvendig å begrense inntak av frukt, stivelsesrike grønnsaker og kornprodukter. En så radikal kostendring som Hexeberg tar til orde for, er det derimot ikke noe vitenskapelig belegg for å anbefale for noen.

Artikkelen ble først lagt ut i Dagens Medisin og er skrevet av: 

  • Anne-Marie Aas, klinisk ernæringsfysiolog og førsteamanuensis, Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo og ernæringsfaglig medarbeider i Diabetesforbundet
  • Jøran Hjelmesæth, lege og professor, Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst Sykehuset i Vestfold HF og Universitetet i Oslo
  • Kjetil Retterstøl, lege og professor, Universitetet i Oslo og Lipidklinikken Oslo Universitetssykehus
  • Liv Elin Torheim, ernæringsfysiolog og professor, Høgskolen i Oslo og Akershus og leder for Nasjonalt råd for ernæring

Kommenter med Facebook

Annonse:

Meld deg på vårt nyhetsbrev