Vet du hva din hjertealder er?

PLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMITPLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMITPLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMITPLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMIT

Et lett forståelig kommunikasjonsverktøy. 

Tenk deg at du sitter og snakker med din 49 år gamle onkel. Han har vært hos legen for første gang på 20 år, og du har fått tilgang til prøveresultatet hans. Der står det at blodtrykket hans er 160/90 mm Hg og at han har et totalkolesterolnivå på 7,5 mmol/L. Du plotter verdiene hans inn i risikomodellen NORRISK, og kalkulerer hans 10-års risiko for kardiovaskulær død til å være 2 %.

Du prøver å fortelle onkelen din at dette er for høyt, og at han burde gjøre noe med det. Men han hører bare på halvt øre og alt du sier er som gresk for han.

Dette er en oppdiktet kasus, men det er ingen tvil om at det er mange som har liknende utfordringer knyttet til det å forstå og anvende informasjon de får om egen helse. Dette kalles health literacy (HL), eller helsefremmende allmenndannelse, og kan være av stor betydning for hvordan du ivaretar din egen og dine pårørendes helse (1).

Vanskelig å forstå matematiske modeller som estimerer risiko

Matematiske modeller som estimerer prosentvis risiko for kardiovaskulær sykdom eller død for å kommunisere risiko er vanskelig for folk flest å forstå (2). I tillegg er det lett å undervurdere betydningen av en lav prosentvis score (3). Dersom du ikke forstår informasjonen du får om egen helse, er det mindre sannsynlig at du aktivt gjør noe for å forbedre helsen din. Eller at du feilvurderer informasjonen du finner (1).

Norske forskere hevder at de sosiale forskjellene i samfunnet kan forsterkes i fremtiden dersom helsekommunikasjon ikke tilpasses den enkeltes HL-nivå (4). Sagt på en annen måte: informasjon om egen helsestatus bør gjøres så enkelt som mulig, for å sikre at informasjonen som gis blir forstått.

Hjertealder en risikokalkulater som er lett å forstå

Det er dette helsemyndighetene i Storbritannia med Joint British Societies (JBS) i spissen har forsøkt ved å lansere risikokalkulatoren «Heart age calculator» (hjertealder) i 2014.

Heart age calculator (Hjertealder) er en britisk risikokalkulator som benytter enkle begreper folk kjenner seg igjen i til å illustrere og hjelpe personer til å forstå sin risiko for hjerte- og karsykdommer. Hjertealder er ment som et kommunikasjonsverktøy for helsepersonell og leger.

Ved å fylle inn informasjon om nivåer av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom som blodtrykk, totalkolesterol, HDL-kolesterol, røyking, høyde og vekt, sammen med etnisitet, alder og kjønn, kalkuleres din hjertealder. Hjertealderen sammenliknes med en person av samme kjønn, etnisitet og samme risiko for hjerte- og karsykdom, men med alle andre risikofaktorer på anbefalt nivå. Med andre ord sammenliknes din kalkulerte, biologiske hjertealder med «den perfekte utgaven av deg selv».

Annonse:
Med forhøyede verdier vil hjertealderen din være høyere enn din kronologiske alder.

Risikokalkulatoren ligger gratis og lett tilgjengelig på Internett. Den kan også lastes ned som mobilapplikasjon på smarttelefoner til en liten sum.

Viser deg hvordan du kan redusere risiko hjerte- og karsykdommer

Risikokalkulatoren har bakgrunn i Framingham risikoscore og JBS’ anbefalinger for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. Risikokalkulatoren benytter enkle begreper folk kjenner seg igjen i til å illustrere og hjelpe personer til å forstå sin risiko for hjerte- og karsykdommer (5).

Risikokalkulatoren har flere motiverende og illustrerende eksempler på hvordan endringer i risikofaktorene kan føre til lavere hjertealder, og dermed redusert risiko for hjerte- og karsykdommer. Det er fokus på at små endringer i hver enkelt risikofaktor for de som behøver det, kan ha stor samlet effekt på å redusere hjertealderen.

Risikokalkulatoren benytter positivt ladede budskap som «invester i blodårene dine», «vinn leveår» og «vinn hjerteinfarktfrie år» for å motivere til livsstilsendringer. Det illustreres også at jo tidligere du starter å gjøre noe med de høye verdiene dine, jo mer har du å vinne på det. Risikokalkulatoren gir også et konkret årstall på når du kan forvente å få et hjerteinfarkt første gang.

Hvem er «hjertealder» ment for?

Alle menn og kvinner mellom 30 og 74 år uten tidligere hjerte- og karsykdom kan kalkulere sin hjertealder. Til sammenlikning må du være mellom 40 og 64 år for å beregne 10-års risiko for kardiovaskulær død ved bruk av NORRISK. Hjertealder er gratis og tilgjengelig på nettet for alle.

Den er likevel hovedsakelig ment som et kommunikasjonsredskap for leger og helsepersonell. Risikokalkulatoren motiverer til å gjøre livsstilsendringer, men det er ingen konkret informasjon om hva du burde gjøre. I tillegg er kalkulatoren mest hensiktsmessig å bruke når kolesterol og blodtrykk nylig er målt. Derfor kan man tenke seg at hjertealder har best effekt dersom den benyttes i samarbeid med helsepersonell.

Kondiskalkulatoren og fysisk form

Det finnes en lignede enkel og illustrerende norsk risikokalkulator som fokuserer på fysisk form som en risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Det er «kondiskalkulatoren», målt som maksimalt oksygenopptak (VO2 max). Denne er utviklet av Norges Tekniske- Naturvitenskaplige Institutt (NTNU) i samarbeid med World Fitness Level og Cardiac Exercise Research Group.

Her må du fylle inn opplysninger om blant annet midjemål, hvilepuls og makspuls. Bakgrunnen for kondiskalkulatoren er at VO2 max er sett å være kanskje den viktigste indikatoren på hjerte-kar-sykelighet og prematur hjerte-kar-dødelighet (6).

Fremtidens kommunikasjonsverktøy?

Prosentvis risiko føles for mange fjernt og abstrakt. Alle har heller ikke et forhold til VO2 max. Det er derfor behov for en enkel måte å kommunisere hjerte-kar-risiko på som motiverer til endringer ved forhøye verdier, og som ikke krever noen bakgrunnskunnskap for å forstå.

Et «hjerte» som er eldre enn deg selv er noe de aller fleste forstår. Det er konkret og enkelt, og antas derfor å ha større og sterkere påvirkning (5). Kanskje er dette kommunikasjonsverktøyet vi har manglet? Det er nødvendig med flere studier på effekten av å bruke hjertealder i kommunikasjon av risiko for hjerte- og karsykdom før det kan anbefales i helsetjenesten i Norge. Det har undertegnende tenkt å gjøre noe med.

Artikkelen er hentet fra Norsk tidsskrift for ernæring

Referanser: 

1. Gabrielsen EL, K. . Hvor godt forstår voksne nordmenn skriftlig helseinformasjon? . Sykepleieren 2014;9(1):26-34.
2. Angus J, Evans S, Lapum J, et al. "Sneaky disease": the body and health knowledge for people at risk for coronary heart disease in Ontario, Canada. Social science & medicine (1982) 2005;60(9):2117-28. doi: 10.1016/j.socscimed.2004.08.069.
3. Lopez-Gonzalez AA, Aguilo A, Frontera M, et al. Effectiveness of the Heart Age tool for improving modifiable cardiovascular risk factors in a Southern European population: a randomized trial. European journal of preventive cardiology 2015;22(3):389-96. doi: 10.1177/2047487313518479.
4. Jenum A, Pettersen K. Hva betyr "health literacy" for sykepleierens helsekommunikasjon? . Sykepleien 2014;9:272-80
5. Soureti A, Hurling R, Murray P, van Mechelen W, Cobain M. Evaluation of a cardiovascular disease risk assessment tool for the promotion of healthier lifestyles. European journal of cardiovascular prevention and rehabilitation : official journal of the European Society of Cardiology, Working Groups on Epidemiology & Prevention and Cardiac Rehabilitation and Exercise Physiology 2010;17(5):519-23. doi: 10.1097/HJR.0b013e328337ccd3.
6. Aspenes ST, Nilsen TI, Skaug EA, et al. Peak oxygen uptake and cardiovascular risk factors in 4631 healthy women and men. Medicine and science in sports and exercise 2011;43(8):1465-73. doi: 10.1249/MSS.0b013e31820ca81c.

Kommenter med Facebook

Annonse:

Meld deg på vårt nyhetsbrev