Ketogen diett kan gi gode resultater.
Undersøkelser viser at pasienter som har epilepsi, kan bli bedre hvis de følger en ketogen kost. Dette er i praksis en nokså ekstrem lavkarbo diett der inntaket av karbohydrater skal ligge på et svært lavt nivå.
Hva er epilepsi?
Epilepsi er en alvorlig nevrologisk sykdom som rammer i underkant av 1 % av befolkningen. Hos rundt 70 % av tilfellene, kan anfallene bringes under kontroll ved hjelp av medikamenter, men vel 30 % av de som har epilepsi har anfall som ikke kan kontrolleres ved hjelp av medikamenter.
Anfallene er forårsaket av abonormale utladninger i hjernens nerveceller, og kan utløse mange forskjellige anfallstyper. Anfallene kan medføre endring i adferd, bevissthet og bevegelse.
Allerede i antikken, så man at faste ga mindre anfall ved epilepsi. I dag vet vi at ketogen diett, som er en type kosthold som er designet for å etterligne faste og fremkalle liknende reaksjoner i kroppen, også kan føre til mindre anfall ved epilepsi. Ketogen diett ved epilepsi er en medisinsk behandling som må startes og følges opp av lege, klinisk ernæringsfysiolog og sykepleiere med god kunnskap om diettens teoretiske og praktiske tilnærming.
Ketose ved lavkarbo kosthold
Ketogen diett er en høy-fett, lav-karbohydrat diett, og er altså noe av det samme som Atkins dietten og andre ekstreme lavkarbodietter. Ved å følge en slik diett vil metabolismen omstilles til fettforbrenning og det vil dannes såkalte ketonlegemer (fortrinnsvis aceton, acetoacetat og beta-hydrogsybutyrat) som transporteres rundt i blodet.
De som følger en ketogen diett vil komme i en såkalt ketose, noe som blant annet innebærer at hjernen som ellers bruker glukose som energikilde, isteden vil benytte seg av ketonlegemer som energikilde. Samtidig vil blodsukkeret holde seg stabilt på et lavt nivå.
Klassisk ketogen diett
Ketogen diett slik vi kjenner den i dag, har vært brukt mot epilepsi fra 1920 årene. I dag brukes denne klassiske ketogene dietten over hele verden, og det har blitt publisert et stort antall vitenskapelige arbeid om dietten.
En klassisk ketogen diett, innebærer et kosthold med svært lite karbohydrater, et høyt innhold av fett, og en nøyaktig veiing og beregning av alle ingredienser til hvert måltid. Dietten beregnes ut fra epileptikerens energibehov, med minimum 1 gram protein per kilo kroppsvekt per dag, og en gitt ketogen ratio (forhold mellom gram fett og gram protein + karbohydrat) per måltid. Alle måltider er like store med hensyn til gram protein, fett og karbohydrat, og spises med like mange timer mellom hvert måltid.
Modifisert ketogen kost
I tillegg til den klassiske ketogene dietten, finnes det også en modifisert ketogen diett, som også kalles modifisert Atkins diett. Til tross for navnet må den ikke forveksles med Atkinsdietten som brukes ved slanking, selv om det er flere likhetstrekk.
Modifisert ketogen diett er ikke like streng som den klassiske ketogene dietten, men er likevel krevende. Det oppfordres til et svært høyt fettinntak (60-80 % av energien), samtidig som karbohydratinntaket begrenses til 10-20 g per dag. Inntaket av protein er fritt, så kun karbohydratholdige matvarer må veies.
Internasjonale studier viser at effekten av modifisert ketogen diett har like bra effekt ved epilepsi som den klassiske ketogene kosten.
Slik virker ketogen kost ved epilepsi
Man vet ikke helt hvordan ketogene dietter virker mot epilepsi, men det har blitt fremstilt mange hypoteser. Sannsynligvis er det slik at dietten har flere gunstige virkninger. Ketonlegemer , fettsyrer (spesielt flerumettete) og lavt blodsukker antas å spille sentrale roller, muligens synergistisk, med eller uten kalorirestriksjon.
Effekt av ketogen diett ved epilepsi
Det har blitt publisert en lang rekke kasusrapporter og observasjonsstudier om effekten av ketogen diett. En sammenstilling av disse, viser at det er varierende resultater av behandlingen. Etter tre måneders behandling oppnår 3-35 % av pasientene anfallsfrihet,mens 27-62 % får mer enn 50 % anfallsreduksjon. Tilsvarende resultater sees etter 6 mnd behandling, og til en viss grad også etter 12 måneder.
Det har også blitt publisert flere studier av modifisert ketogen diett, både på barn og voksne, som viser til resultater som likner på dem man ser ved klassisk ketogen diett.
Bivirkninger ved ketogen kost
Overgang fra et vanlig kosthold til ketogen kost, kan ofte gi ubehag. Vanlige reaksjoner i opp til to uker etter oppstart er irritabilitet, slapphet, kvalme, oppkast, rask pust, skjelving og redusert matlyst. For høyt ketose eller veldig lavt blodsukker kan gjøre ubehaget enda verre.
Av mer langsiktige bivirkninger er nyresteindannelse som forekommer hos ca. 5 % av de som går på ketogen diett. Dette kan unngås ved å bruke kalsiumcitrat. En forbigående økning er kolesterol er vanlig, men noen får svært høyt kolesterol slik at dietten må stoppes. Økt infeksjonsrisiko, utvikling av beinskjørhet, betennelse i bukspyttkjertelen, og menstruasjonsforstyrrelser kan forekomme.
Artikkelen er en kortversjon av artikkelen: ”Hva innebærer diettbehandling ved epilepsi” av Kathrine C. Haavardsholm, klinisk ernæringsfysiolog, og Magnhild Kverneland, klinisk ernæringsfysiolog, ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo Universitetssykehus.
Den opprinnelige artikkelen ble trykket i Norsk Tidsskrift for ernæring nr. 1, 2011.
