Er du fullstendig besatt av sunn mat? Da kan det hende du har ortoreksi.

De siste årene har det blitt en økt fokus på ortoreksi, en tilstand der man er så opptatt av å spise sunt, at det har en negativ innvirkning både psykisk og sosialt.

Ortoreksi omtales gjerne som den fjerde spiseforstyrrelsen, men per dags dato er ikke ortoreksi en diagnose. Det diskuteres hvorvidt begrepet ortoreksi kun er skapt av media, om det er et problem som er underliggende andre diagnoser, eller om det bør bli en egen diagnose.

Hva er ortoreksi?

Begrepet "orthorexia nervosa" ble først beskrevet i 1997 av Steven Bratman, MD, i artikkelen "The Health Food Eating Disorder" i tidsskriftet Yoga Journal. Bratman definerer ortoreksi som "en usunn besettelse av å spise sunn mat". Begrepet kommer fra det greske ordet "ortho" som betyr rett eller korrekt, og er en parallell til anoreksi.

Personer med ortoreksi er opptatt av kvaliteten på maten fremfor mengden mat. Dette kan for eksempel føre til at de unngår å spise enkelte matvarer eller matvaregrupper som de mener er skadelige for helsen. I tillegg til dette kan personer med ortoreksi gjerne tilberede mat på en bestemt måte.

En person med ortoreksi har ikke nødvendigvis et ønske om å gå ned i vekt, det kan også være et ønske om å føle seg ren, sunn og/eller naturlig.

Sunn livsstil eller et problem?

Som regel er det uproblematisk å være opptatt av sunnhet, problemet kommer når oppførselen begynner å hindre en person i å ta del i hverdagslige aktiviteter.

Et eksempel på dette kan være at en ikke lenger kan nyte et måltid med venner og familie eller på restaurant hvis ikke innholdet i det som blir servert er riktig. En begynner kanskje å ta med egen mat, eller til og med lar være å delta i slike sosiale sammenhenger.

Er ortoreksi en spiseforstyrrelse?

Ortoreksi omtales gjerne som den fjerde spiseforstyrrelsen, men er foreløpig ikke en egen diagnose.

Noen mener ortoreksi ikke er noe nytt, men at det i noen tilfeller kan passe inn i kriteriene for en spiseforstyrrelse slik de er i dag. Personer med anoreksi er også ofte opptatt av kvaliteten på maten, ikke bare vektnedgang. En kan dermed ha anoreksi med ortorektiske trekk.

Andre setter derimot spørsmålstegn ved om det i det hele tatt er rett å klassifisere ortoreksi under spiseforstyrrelser.

Noen mener ortoreksi ikke kan klassifiseres som en spiseforstyrrelse siden det ikke inkluderer den store frykten for å bli overvektig, ekstrem vektkontroll og overevaluering av kroppsfigur og vekt.

Et alternativ er å klassifisere ortoreksi som en form for tvangslidelse (OCD). Tvang er ofte et resultat av handlinger som en gang var hensiktsmessig for personen, men løsningen blir problemet og det er ikke lenger gunstig.

Hvis man definerer ortoreksi som tvang, kan en tenke at sunt kosthold i utgangspunktet var fordelaktig og førte til bedre helse, men har utviklet seg til et problem.

Likhetstrekk med spiseforstyrrelser

Personer med ortoreksi kan ha flere liknende trekk med personer som sliter med spiseforstyrrelser. En likhet kan være en genetisk predisposisjon for perfeksjonisme og et behov for kontroll.

Disse personene kan ha mye angst og leter derfor etter metoder for å roe seg ned på. Kontroll over kostholdet kan være en slik metode.

Både ved spiseforstyrrelser og ortoreksi brukes maten til å regulere følelser, og det går utover livskvaliteten. De som er besatt av å ha et perfekt kosthold, kan særlig ha likhetstrekk med personer med anoreksi.

Disse kan også dele likheter som et behov for å følge strenge regler og et ønske om å føle seg ren. Den største forskjellen mellom ortoreksi og spiseforstyrrelser er at spiseforstyrrelser oftest er motivert av et ønske om vekttap.

Helsemessige konsekvenser

Man kan anta at de fleste som har ortoreksi ikke er noen medisinsk fare.
I ekstreme tilfeller kan det imidlertid føre til feilernæring, underernæring og/eller undervekt. Utvalget av matvarer som er "sunne nok" kan bli så lite at det fører til mangelsykdommer og vektnedgang.

På en annen side kan det begrensede utvalget av matvarer som er "sunne nok" føre til et for stort inntak av spesifikke matvarer, noe som kan være helseskadelig. Spiser man for eksempel veldig mye fet fisk, kan en få i seg for mye av potensielt helseskadelige stoffer som kvikksølv, dioksiner og dioksinliknende PCB .

I tillegg til opptatthet av sunn mat, er mange med ortoreksi også opptatt av trening, noe som kan være med på å opprettholde en eventuell negativ energibalanse. Ved overdreven eller feil trening kan en bli overtrent og/eller få belastningsskader.

Kilder: 
1. Vandereycken W. Media hype, diagnostic fad or genuine disorder? Professionals' opinions about night eating syndrome, orthorexia, muscle dysmorphia, and emetophobia. Eating disorders. 2011;19(2):145-55. Epub 2011/03/02.
2. Bratman S. Original Essay on Orthorexia. Avaliable at: http://www.orthorexia.com/index.php?page=essay. December 2007.
3. Brytek-Matera A. Orthorexia nervosa – an eating disorder, obsessive-compulsive disorder or disturbed eating habit? Archives of Psychiatry and Psychotherapy. 2012;1:55-60.
4. Donini LM, Marsili D, Graziani MP, Imbriale M, Cannella C. Orthorexia nervosa: a preliminary study with a proposal for diagnosis and an attempt to measure the dimension of the phenomenon. Eating and weight disorders : EWD. 2004;9(2):151-7. Epub 2004/08/28.
5. Kummer A, Dias FM, Teixeira AL. On the concept of orthorexia nervosa. Scandinavian journal of medicine & science in sports. 2008;18(3):395-6; author reply 7. Epub 2008/04/26.
6. Mathieu J. What is orthorexia? Journal of the American Dietetic Association. 2005;105(10):1510-2. Epub 2005/09/27.
7. Donini LM, Marsili D, Graziani MP, Imbriale M, Cannella C. Orthorexia nervosa: validation of a diagnosis questionnaire. Eating and weight disorders : EWD. 2005;10(2):e28-32. Epub 2006/05/10.
8. Fidan T, Ertekin V, Isikay S, Kirpinar I. Prevalence of orthorexia among medical students in Erzurum, Turkey. Comprehensive psychiatry. 2010;51(1):49-54. Epub 2009/11/26.
9. Aksoydan E, Camci N. Prevalence of orthorexia nervosa among Turkish performance artists. Eating and weight disorders : EWD. 2009;14(1):33-7. Epub 2009/04/16.
10. Kinzl JF, Hauer K, Traweger C, Kiefer I. Orthorexia nervosa in dieticians. Psychotherapy and psychosomatics. 2006;75(6):395-6. Epub 2006/10/21.
11. Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. 2009.
12. Vitenskapskomiteen For Matrygghet. Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold. 2006.
13. Nasjonalt Råd for Ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. 2011.