Foto: Thinkstock

Forsker på sammenhengen mellom matlaging og helse.

Undersøkelser tyder på at de som spiser mye borte fra hjemmet, har et mindre sunt kosthold enn de som spiser mye hjemmelaget mat. Det er forsket lite på sammenhengen mellom matlaging og helse, men nå går to ernæringsprofessorer og tre mastergradsstudenter ved Universitetet i Agder i gang med en forskningsstudie der de vil se på hva slags effekt matlaging har på enkeltindividets helse. Til denne studien trenger de flere forsøkspersoner.

Sunnere kosthold med hjemmelaget mat

Undersøkelser tyder på at regelmessig matlaging er assosiert med bedre kvalitet på kostholdet. Mindre hjemmelaget mat innebærer mer ferdigmat og halvfabrikata, som inneholder mer sukker, mettet fett og salt. Denne type prosessert mat hevdes av noen å være den viktigste matrelaterte årsaken til dagens fedmeepidemi og relaterte sykdommer.

Mer matlaging og dermed mindre prosessert mat vil bidra til bedre kvalitet på kostholdet, og videre forebygging av fedme og livsstilssykdommer. I tillegg til en rekke andre positive virkninger, deriblant et mer gunstig spisemønster med regelmessige måltider, og muligens mindre miljøbelastning.

Forskning ved Universitetet i Agder

Ved Universitetet i Agder, settes det nå i gan gen studie der man vil se på
hvilken effekt enkel matlaging har på enkeltindividets helse. I forbindelse med studien skal det rekrutteres ca 100 personer i aldersgruppen 18-65 år med en KMI på 25kg/m² slik at denne sammenhengen kan utforskes.

Studien er en randomisert kontrollert studie. Det vil si at når en har sagt seg villig til å delta i studien og fylt ut et spørreskjema, så blir man tilfeldig trukket til å være med i en gruppe som skal få delta på matlagingskurs (intervensjonsgruppen) eller til en gruppe som ikke får noen oppfølging (kontrollgruppen).

Kontrollgruppen vil i ettertid få en tilbakemelding på sitt eget aktivitetsnivået ut i fra de anbefalingene helsedirektoratet har opprettet. Begge gruppene må fylle ut spørreskjema ved to anledninger med en mulig tredje gang ett år senere (hvis dette blir tilfelle, så blir dere kontaktet igjen), og komme til Spicheren (Kristiansand) to ganger for å måle vekt, høyde, midjeomkrets, samt gå med en aktivitetsmåler i 4 dager.

Hvis man blir trukket til gruppen som skal delta på matlagingskurs, så får man utdelt en oppskriftshefte og får komme på to matlagingskvelder på Universitetet i Agder.

Studien medfører ingen risiko for forskningsdeltakerne, men det må påberegnes noe tid i planlegging og matlaging.

For mer informasjon om studien og påmelding gå inn på www.matlagingforbedrehelse.blogg.no