Alle vet at sukker ikke er bra for helsa, men hva med honning?
Én spiseskje honning (ca. 30 gram) har ca. 95 kalorier og 24 gram sukkerarter (ca. 50/50 fritt glukose og fruktose), 0,1 gram protein og ubetydelige mengder mikronæringsstoffer, slik som under 2 mg kalsium og 16 mg kalium.
En spiseskje hvitt sukker/farin har på sin side 60 kalorier og 15 gram sukkerarter (sakkarose, som består av 50/50 glukose og fruktose). I både honning og hvitt sukker kommer alle kaloriene fra sukkerarter. Sukkerartene er imidlertid litt utvannet i honningen.
Honning er ikke sunnere enn hvitt sukker og maissirup
Men næringsinnholdet forteller jo ikke alt om hvor sunn en matvare er. Med «sunn» mener vi noe som er positivt for helsa ved et normalt og regelmessig inntak.
En ny studie som er rapportert i Journal of Nutrition viser at de metabolske effektene av honning er så å si de samme som av samme mengde hvitt sukker eller maissirup (High-Fructose Corn Syrup, HFCS).
Ettersom disse har lik kjemisk sammensetning er det kanskje ikke uventet, men som også forfatterne av studien skriver har honning tradisjonelt vært ansett som sunnere, antioksidantrik, antiinflammatorisk m.m.
Men effekten av honning har aldri tidligere vært testet direkte mot sukker og HFCS. Noen studier (f.eks. av Deibert m.fl., 2010 og Chlup m.fl., 2010) har vist at honning gir lavere blodsukkerstigning enn vanlig sukker, men disse har ikke sett på effekten over tid.
Én 8-ukers studie av type 2-diabetikere viste at de som spiste honning fikk høyere langtidsblodsukker, men der ble ikke honning sammenliknet med andre kilder til sukker.
Ingen forskjell på vekt, blodsukker eller fettstoffer i blodet
I den nye randomiserte, kontrollerte studien undersøkte de effekten på blodsukker, inflammasjonsmarkører, kolesterol og triglyserider i blodet og blodtrykk blant 55 personer med normal og nedsatt glukosetoleranse (nedsatt glukosetoleranse er en risikofaktor for diabetes type 2). Ingen av deltakerne hadde diabetes eller andre metabolske sykdommer.
Alle deltakerne fikk de respektive sukkertypene i tre to-ukers perioder, i tilfeldig rekkefølge. Resten av kostholdet var som før. De fikk utdelt daglige «doser» med honning, HFCS eller sukker, og hver dose ga 50 gram karbohydrater. Honningen de fikk var av den vanligste typen honning som spises i USA. Dette skulle inntas flytende sammen med pulver med fruktsmak. Andre kilder til tilsatt sukker skulle unngås.
Før studien rapporterte deltakerne et inntak av i gjennomsnitt rundt 14 gram tilsatt sukker per dag, noe som tilsvarte knapt 3 prosent av deres totale energiinntak. Dette er litt mindre enn det som rapporteres av den gjennomsnittlige amerikaner over 20 år, og langt mindre enn gjennomsnittsinntaket i den norske, landsomfattende Norkost-undersøkelsen fra 2010-11 (gjennomsnitt 42 gram per dag). Under studien ble altså inntaket av tilsatt sukker mer en tredoblet.
Kroppsvekta ble ikke påvirket signifikant av de ulike sukkertypene. Fastende blodsukker eller blodsukkerstigningen på glukose (se figuren under) ble heller ikke signifikant forskjellig påvirket av honning sammenliknet med sukker og HFCS.
Inflammasjonsmarkørene (CRP og IL-6) endret seg ikke signifikant, det gjorde heller ikke nivåene av LDL- og HDL-kolesterol. Fastende triglyserider i blodet økte, men ikke signifikant mer eller mindre av honning sammenliknet med sukker og HFCS. Det sistnevnte er en forventet effekt av et høyt sukkerinntak.
Studien gir altså ikke belegg for at honning skal være bedre for bl.a. blodsukkeret enn andre typer tilsatt sukker når den totale sukkermengden er lik.
Artikkelen er en forkortet versjon av blogginnlegget Honning-ikke sunnere enn vanlig sukker, fra bloggen Sunnskepsis.
