Hvor mye fet fisk kan du spise før du får i deg for mye miljøgifter?
Det er ingen tvil om at fet fisk er sunt. Fet fisk og tran er våre beste kilder til de essensielle omega-3 fettsyrene som kroppen vår trenger, men som den ikke klarer å lage selv. Derfor må vi få i oss omega-3 fra maten vi spiser.
Mange av oss får i seg for lite omega-3, og bør derfor øke inntaket av fet fisk. Men, selv om fet fisk er sunt, er det viktig å ikke spise altfor mye. Da vil du nemlig få i deg mer miljøgifter enn anbefalt.
Kreftfremkallende stoffer
Miljøgiftene dioksiner (dibenzo-p-dioksiner og furaner) og PCB (polyklorerte bifenyler) er kreftfremkallende, påvirker kjønnshormoner, stoffskiftehormoner og omsetningen av vitamin A, de gir forplantningsforstyrrelser og reduserer immunforsvaret og kan være en medvirkende årsak til insulinresistens og diabetes II (2-4).
Dioksiner og PCB finnes over alt i miljøet, men siden de er svært fettløselige og tungt nedbrytbare oppkonsentreres de i næringsskjeden. Det er særlig på toppen av de marine næringsskjedene vi finner de høyeste konsentrasjonene.
Miljøgifter i fisk og måkeegg
Den største kilden til miljøgifter er maten vi spiser, og de fleste får i seg mest miljøgifter fra fet fisk ettersom dette er mat som mange spiser relativt ofte.
De matvarene som inneholder mest dioksiner er likevel måkeegg, torskelever og rognleverpostei. De som spiser mye måkeegg og/eller torskelever kan derfor stå i fare for å få i seg for mye miljøgifter.
Hvor mye er for mye?
Det tolerable ukentlige inntaket (TWI) av miljøgifter er satt av WHO til 14 pgTEQ/kg kroppsvekt/uke.
Et kosthold som inkluderer fiskelever, svolvær/lofotpostei eller måkeegg eller mye fet fisk vil ofte kunne overstige TWI.
De som kun spiser fet fisk 2 ganger i uken, vil ikke få i seg for mye miljøgifter.
Spørsmål og svar
MÅ JEG SLUTTE Å SPISE FET FISK?
Nei, fet fisk er fortsatt sunt. Her er det snakk om mengde. Inntak av fet fisk til middag 2 ganger i uken regnes som trygt (Helhetsvurdering av fisk). Nivåene av dioksiner og PCB i blod fra den gjennomsnittlige nordmann er lave. Ut ifra våre funn er fet fisk den største kilden for de fleste, men inntak av fet fisk gir ikke samme tydelige økning i blodnivåene som f.eks. inntak av fiskelever eller måkeegg.
ER NOEN FISKETYPER VÆRRE ENN ANDRE?
Ja, stor kveite og ål samt lever av mager fisk som torsk og sei kan inneholde mye mer dioksiner og PCB enn f.eks sild, makrell, laks og sardiner.
JEG SPISER EN BOKS MAKRELL I TOMAT HVER DAG – ER DET FARLIG?
Det kommer an på det totale kostholdet. Hvis du spiser lite fet fisk ellers er en boks (ca 100 g) makrell i tomat hver dag ok, men hvis du spiser mye fet fisk i tillegg til en boks makrell i tomat hver dag over lang tid (år) kan du få i deg mer dioksiner og PCB enn det som regnes som tolerabelt.
HVILKE HELSEEFFEKTER KAN JEG FORVENTE OM JEG SPISER MYE DIOKSINER OG PCB?
Moderat overskridelse av tolerabelt inntak av dioksiner og PCB vil mest sannsynlig ikke gi noen helseeffekter. Tolerabelt inntak er fastsatt ut fra effekter i forsøksdyr. Det er stor sikkerhetsmargin mellom nivå som gir lav grad av effekt i forsøksdyr og det som regnes som trygt i mennesket. Hvis du får i deg mer dioksiner og PCB enn det som regnes som tolerabelt er det først og fremst sikkerhetsmarginen som blir mindre.
MÅ JEG SLUTTE HELT Å SPISE MÅKEEGG?
Ja, er du barn eller kvinne i fruktbar alder så er svaret ja. Det er kostholdsråd på måkeegg (Matportalen). Er du mann er det ok med noen egg, men rådet er å begrense inntaket. Dette er fordi det å spise ett måkeegg i året i mange år øker kroppsbelastningen av dioksiner og PCB med 10 prosent.
Teksten er et utdrag fra artikkelen ”Fet fisk- en kilde til usikkerhet”, skrevet for Norsk tidsskrift for ernæring av Helen Engelstad Kvalem, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD i ernæringstoksikologi ved Institutt for Medisinske Basalfag, Universitetet i Oslo/ Nasjonalt Fokehelseinstitutt.
Kilder:
- Kvalem H E. From food to blood - diet as a predictor of blood concentrations of dioxins and PCBs. Characterisation of dietary intake and blood concentrations in two Norwegian studies and development and validation of predicition models for blood concen- trations of dioxins and PCBs. 2010. Faculty of medicine. University of Oslo, Thesis for the Degree of PhD.
- Ruzzin J, Petersen R, Meugnier E et al. Persistent Organic Pollutant Exposure Leads to Insulin Resistance Syndrome. Environ Health Perspect 2010;118:465-71.
- Rylander L, Rignell-Hydbom A, Hagmar L. A cross-sectional study of the association between persistent organochlorine pollutants and diabetes. Environ Health 2005;4:28.
- Scientific Committee on Food. Opinion for the SCF on the risk assessment of dioxins and dioxin-like PCBs in food, update based on new scientific information available since the SCF opinion of 22nd November 2000. 2001.
