Fyller opp i magen og gir en følelse av metthet.
Glucomannan, også kjent som konjak, er en type vannløselig fiber bestående av glukose og mannose som lenge har vært brukt i mat som fortykningsmiddel.
Det fordøyes ikke, men sveller i magesekken, og har derfor i en årrekke vært markedsført som appetittdempende og slankende (du har sikkert sett reklame for «Glucovekt» og lignende på Facebook).
Økt metthetsfølelse = redusert matinntak
Det europeiske mattilsynet EFSA har konkludert med at en helsepåstanden «3 gram glucomannan per dag bidrar til vektreduksjon ved en kaloriredusert diett» reflekterer det forskning viser. Inntak av glucomannan har vist seg å kunne hemme tømmingen av magesekken, noe som igjen kan gi økt metthetsfølelse og følgelig redusert matinntak.
En tidligere systematisk gjennomgang av randomiserte studier fant en liten effekt på kroppsvekt (i snitt ca. 0,8 kilo større vekttap etter 5 uker sammenliknet med placebo eller bare diett).
Men mye tyder på at vektreduksjonen man kan oppnå ved å ta glucommannan er forsvinnende liten. Så selv om EFSA har rett i at glucomannan kan ha en viss effekt, er denne altså ubetydelig.
Minimal vektreduksjon med glucomannan
I Journal of the American College of Nutrition ble det nylig publisert en gjennomgang av kun randomiserte, dobbeltblindede placebokontrolerte studier på glucomannan-tilskudd testet blant overvektige. 12 potensielt relevante studier ble funnet, men tre ble utelatt fra analysen fordi de ikke var blindet, placebokontrollerte eller randomiserte eller fordi glucomannan ble gitt som del av et kombinasjonstilskudd. Dermed ble 9 studier med 273 deltakere inkludert.
Da de slo sammen åtte av studiene, fant de en forskjell i vekttap mellom glucomannan og placebo som ikke var statistisk signifikant; vekttapet var i gjennomsnitt 0,22 kilo større i glucomannangruppene. Den niende studien viste et signifikant vekttap på 1,6 kilo i glucomannan-gruppens favør, men den hadde ikke tilstrekkelige data til å kunne slås sammen med de andre studiene.
To studier viste signifikante reduksjoner i total- og LDL-kolesterolnivåene av glucomannan, mens noen på sin studie ikke fant noen effekt på blodplipidene.
Strider med EFSAs konklusjon
Seks av studiene EFSA brukte i sin vurdering av glucomannan var inkludert i denne gjennomgangen. Tre av disse viste et signifikant vekttap sammenliknet med placebo, mens de tre andre ikke gjorde det. Studiene var generelt av dårlig kvalitet, kortvarige og hadde få deltakere, noe som svekker den eksterne validiteten. Dosene som ble brukt varierte, men de fant ingen lineær sammenheng mellom dose og vekttap.
Nok en randomisert kontrollert studie ble publisert i Journal of Obesity etter at denne metaanalysen ble utført. Det var en åtte uker lang studie hvor 53 overvektige kvinner og menn, hvorav 47 fullførte studien, fikk kapsler med glucomannan (totalt 4 gram per dag) eller cellulose (placebo).
Vekttapet var ikke signifikant forskjellig mellom gruppene etter to og åtte uker (gjennomsnittlig 0,4 kilo forskjell).
Kroppssammensetning, metthetsfølelse, kolesterol- og blodsukkernivåer var heller ikke signifikant forskjellig.
De som tok glucomannan hadde høyere forekomst av raping, oppblåsthet og stinnhet de første dagene. Disse deltakerne fulgte ingen spesiell kaloriredusert diett under studien, i motsetning til de fleste andre studier av glucomannan. Studien hadde igjen få deltakere og var kortvarig, så resultatene er vanskelige å generalisere.
Mesteparten av den tilgjengelige forskningen gir foreløpig altså ikke mye støtte for at tilskudd med glucomannan gir noe vesentlig bedre vekttap enn placebo, og det kan derfor ikke anbefales.
