Tre næringsstoffer du kan få for lite av

PLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMITPLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMITPLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMITPLG_ITPSOCIALBUTTONS_SUBMIT

Sjekk om du er i faresonen!

Mangelsykdommer som følge av underskudd på enkelte næringsstoffer har nærmest vært utryddet i Norge. I gamle dager var tilstander som skjørbuk som følge av underskudd på vitamin C, rakitt som følge av underskudd på vitamin D, og struma som følge av underskudd på jod, langt vanligere enn i dag fordi kostholdet til tider var både ensidig og fattig på næring.

Frem til i dag har vi trodd at mangelsykdommer bare er noe som oppstår i sjeldne tilfeller hos alkoholikere (som spiser lite) eller svært syke og underernærte, og at så lenge vi spiser sunt og variert kan vi være sikre på at vi får i oss alt vi trenger av næringsstoffer.

Men hva er egentlig ”sunt og variert”, og stemmer det virkelig at vi får i oss nok av alle de næringsstoffene vi trenger?

Nyere forskning tyder på at det ikke er tilfellet, og at det er særlig tre næringsstoffer som mange bør få i seg mer av:

  1. Jod
  2. Vitamin D
  3. Omega-3

Altfor mange får i seg for lite jod

Frem til i dag har vi sett på jodmangel som noe man slet med i gamle dager, men nyere forskning tyder på at jodmangel på nytt har blitt et problem i Norge.

Frem til 1950 var jodmangelsykdommer som struma utbredt blant både barn, voksne og husdyr på innlandet i Norge. Mødre som hadde struma i svangerskapet, fikk tilbakestående barn som følge av jodmangel. Fordi kuene også hadde struma, begynte man å gi jod til kuenes kraftfôr, noe som resulterte i at det ble mer jod i melken. Dermed ble jodmangel i Norge nærmest utryddet over natten.

Siden den gang har man fortsatt med å tilsette jod til kuenes kraftfôr, noe som gjør at melk og andre meieriprodukter er vår viktigste kilde til jod. Fisk og fiskeprodukter er også gode kilder til jod, særlig hvit fisk.

Jodmangel skal egentlig ikke være et problem i Norge lenger, men likevel viser nyere forskning at en del av befolkningen, særlig unge og gravide kvinner, får i seg langt mindre jod enn anbefalt. Dette er bekymringsverdig fordi for lite jod både under svangerskapet og under amming, kan gå utover utviklingen til barnets hjerne.

Det store spørsmålet er hvorfor vi nok en gang ser at jodmangel er et problem i Norge. Svaret er at vi har en stor spredning i inntak av fisk og meieriprodukter.

Spiser du lite hvit fisk, samtidig som du får i deg lite eller ikke noe meieriprodukter, står du i stor fare for å få i deg for lite jod.

Den enkleste løsningen på dette er å være litt mer bevisst på inntaket av fisk og meieriprodukter. Får du i deg 3 porsjoner meieriprodukter per dag, noe som også er anbefalt for å sikre inntaket av kalsium, og i tillegg spiser fisk 2-3 ganger i uken får du i deg nok jod.

Derfor bør barn og gravide spise mer fisk 

Økte anbefalinger om vitamin D

Vitamin D er et fettløselig vitamin som kroppen klarer å lage selv når huden får sollys på seg. Problemet er bare at det store deler av året ikke er spesielt mye sol i Norge, og derfor trenger vi også å få dette vitaminet gjennom maten. De beste kildene til vitamin D er fisk (fet) og tran.

Vitamin D er nødvendig for opptak og utnyttelse av kalsium og dermed viktig for vedlikeholdet av skjelettet og tennene våre. Vitamin D er også nødvendig for normal muskelfunksjon, immunforsvar, celledeling og normal utvikling og vekst av barns skjelett. Sammen med kalsium kan vitamin D forebygge og forsinke utviklingen av osteoporose og risikoen for brudd.

Tidligere ble vi anbefalt å få i oss 7, 5 µg vitamin D per dag, men i 2013 ble anbefalingene økt til 10 µg daglig fordi forskning viser at dette vil ha en beskyttende effekt på beinhelse, totaldødelighet og risiko for fall i tillegg til å ha en rekke mulige andre positive helseeffekter.

I følge Norkost 3 (en landsomfattende kostholdsundersøkelse), ligger det gjennomsnittlige vitamin D-inntaket for menn på 6,7 µg pr. dag og 4,9 µg pr dag for kvinner.

Dette er mye mindre enn vi egentlig trenger. Altfor mange får altså i seg for lite vitamin D!

Den enkleste måten du kan være sikker på at du får i deg nok vitamin D på er å ta en skje tran hver dag (da har du allerede dekket behovet ditt), og spise fisk regelmessig, både som pålegg og til middag.

Fisk er ikke bare vår viktigste kilde til vitamin D, men også til jod og omega-3 som mange også får for lite av!

Sjekk hvordan du kan få i deg nok vitamin D

Omega-3 for hjernen og helsen

Omega-3 er en type umettet fett som har vist seg å ha en rekke positive effekter på helsen. Vi skiller mellom to typer omega-3; marint omega-3 som vi får fra fisk (og tran/omega-3 tilskudd) og vegetabilsk omega-3 som vi får fra nøtter, frø og planteoljer. Marint omega-3 har vist seg å være enda sunnere enn vegetabilsk.

Nok omega-3 kan blant annet redusere infeksjoner, minske leddsmerter, bedre eksem, senke blodtrykket og redusere risikoen for kreft og hjerte- og karsykdommer. Vi vet også at omega-3 er viktig for vekst og utvikling av hjernen, ikke minst i fosterstadiet og de første leveårene.

Forskning viser blant annet at omega-3 kan ha en positiv effekt på atferd og læringsevne hos barn med diagnostiserte oppmerksomhetsvansker (ADHD), og at omega-3 også kan dempe problematisk atferd som aggresjon, fiendtlighet og depresjon hos barn. Hos voksne har man sett at deprimerte personer har en lavere konsentrasjon av omega-3 fettsyrer i blodet enn personer som ikke er deprimert, og at en tilførsel av omega-3 fettsyrer kan ha en lindrende effekt på depressive symptomer.

Den beste kilden til omega-3 i kosten er fisk (særlig fet). Ved å spise en torskemiddag (200g) og en laksemiddag (150g) i uken får vi dekket anbefalt inntak av marint omega-3 være dekket. (For å dekke anbefalingene for vitamin D, trengs det derimot et høyere inntak av feit fisk, for eksempel sild.)

Det er altså ikke særlig vanskelig å få i seg nok omega-3. Likevel viser undersøkelser at enkelte befolkningsgrupper som barn, unge og gravide har et så lavt sjømatinntak at de får i seg for lite marint omega-3.

Den enkleste løsningen på dette problemet er å være bevisst på å spise nok fisk. Da får vi ikke bare i oss nok omega-3, men også jod og vitamin D som mange også får for lite av. Inkluderer vi i tillegg 3 porsjoner meieriprodukter, kan vi være helt sikre på inntaket av både jod, vitamin D, omega-3 og kalsium er tilstrekkelig.

Og liker du ikke fisk? Ta tran! Da får du i deg det du trenger av omega-3 og vitamin D.

Tåler du ikke melk? Sjekk først ut om det er melkeprotein eller melkesukker du ikke tåler. Tåler du ikke melkesukker (laktose) finnes det nok av laktosereduserte og laktosefrie meieriprodukter å velge mellom. Tåler du ikke melkeprotein, bør du spise mer fisk for å få i deg nok jod.

Kommenter med Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev