Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

© 2011 - 2017 BraMat AS
Annonse:
Annonse:

Ville du fastet 2 dager hver uke hvis det ga deg bedre helse?

5:2 dietten er på god vei til å bli Norges nye motediett. Ifølge denne dietten skal du kunne spise normalt fem dager i uken, mens de to siste dagene må du holde deg til mellom 400 og 600 kalorier avhengig av om du er kvinne eller mann. Denne kalorimengden tilsvarer ca ett hovedmåltid.

Tilhengere av 5:2 dietten hevder at den reduserer risiko for utvikling av Alzheimers, diabetes, hjerte- og karsykdom og kreft i tillegg til vektreduksjon. Men hvor god er egentlig dokumentasjonen for dette?

Kalorirestriksjon i en ny form

Tradisjonelt har man anbefalt å spise litt færre kalorier enn man trenger hver dag for å gå ned i vekt. Men i 5:2 dietten, anbefales du heller å kutter drastisk ned på kaloriinntaket to dager i uken, for deretter å spise helt normalt resten av uken. Resultatet er at du over tid får i deg mindre kalorier enn du ellers ville ha gjort.

Andre helseeffekter enn vektreduksjon

5:2 dietten påstås av mange å gi redusert risiko for flere vanlige sykdommer. Og det er fastedagene i denne dietten som skal ha en positiv effekt.

Fasting er blant annet vist å ha gunstige effekter på aldring hos mus. Resultater fra slike studier er spennende, men det trengs mer forskning før man kan si nok om effektene hos mennesker. Teorien støttes likevel av at kalorioverskudd, som kan gi diabetes og hjertesykdom, ser ut til å øke risikoen for blant annet Alzheimers.

Studie gjort på mennesker som følger 5:2 dietten

En av få studier som har sett på effekten av 5:2 dietten på mennesker, sammenlignet effekten hos overvektige som gikk på 5:2 dietten, og overvektige som reduserte kaloriintaket, men fikk i seg like mye kalorier hver dag.

Denne studien viste relativt lik effekt av begge diettene, ved at begge førte til redusert vekt, og lavere nivå av leptin, LDL, triglyserider, inflammsjonsmarkører og blodtrykk. Alt dette vil i teorien redusere risikoen for sykdom og død.

Studien viste ikke at fasteregimet var lettere å følge for deltakerne, men siden effektene var relativt like kan 5:2 dietten kanskje passe bedre for noen enn vanlig kalorirestriksjon.

Er det vektreduksjonen i seg selv, eller fastingen som er positivt?

Når du får i deg færre kalorier enn du trenger for å opprettholde vekten din, vil du gå ned i vekt. Er du overvektig i utgangspunktet, vil en vektreduksjon gi deg lavere blodsukker, bedre fordeling av fettstoffer i blodet, og mindre midjemål. Alt dette er positivt for helsen, ved blant annet å redusere risikoen for diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom.

Det kan altså være at det er vektreduksjonen i seg selv, og ikke selve fastingen som gir den positive effekten av å følge en 5:2 dietten.

Dette skjer i kroppen når du faster over tid

Ved faste går kroppen over til å forbrenne fett i stedet for karbohydrater, siden den bruker opp karbohydratene først. På morgenen før frokost benytter for eksempel kroppen primært fett som energi.

Faster du over lengre tid, vil kroppen bryte ned muskelmasse for å få energi. Dette er ikke spesielt bra, siden muskler er viktige for god kroppsfunksjon og ved å bruke energi bidrar musklene til at du holder vekten.

Faste noen dager i uka

5:2 dietten innebærer ikke spesielt lange fasteperioder, siden du spiser et måltid eller mange små i løpet av fastedagene. Begrepet intermediær fasting er dermed mer dekkende for denne dietten.

Å faste er uproblematisk for de fleste av oss, med unntak av personer med metabolske sykdommer som diabetes, eller gravide. Det kan også gjøre deg ukonsentrert og det er heller ikke særlig behagelig å trene når du ikke har spist på lang tid.

Å faste eller ikke faste?

Det er få holdepunkter for at intermediær faste er farlig for friske mennesker. Det er likevel å anbefale at man har et sunt kosthold på spisedagene, siden det er godt belegg i forskningen for at sunne matvarer som frukt, grønt, fiberrike matvarer og sunt fett har positive effekter på helsen. Denne formen for kalorirestriksjon kan likevel kanskje passe bedre for enkelte som sliter med vekten.

Kilder:
- NHS Choices http://www.nhs.uk/news/2013/01January/Pages/Does-the-5-2-intermittent-fasting-diet-work.aspx
- Harvie M.N et al, The effekt of intermittent or continuos energy restriction on weight loss and metabolic disease risk markers; a randomiset trial in young overweight women, International Journal of Obesity, 2011 May; 35(5): 714–727, doi: 10.1038/ijo.2010.171
- Halagappa V.K.M et al, Intermittent fasting and caloric restriction ameliorate age-related
behavioral deficits in the triple-transgenic mouse model of Alzheimer's disease, Neurobiology of Disease 26 (2007) 212–220
Annonse:
Annonse: