Ingen vet hva en sunn tarmflora er.
Etter hvert som kunnskapen har økt, har det blitt tydelig at vi er avhengige av at tarmfloraen spiller på lag med vår biologi. Et overraskende stort og variert utvalg av helseproblemer har blitt koblet til vår tarmflora. Alt fra overvekt, fedme og diabetes, til hjerte- karsykdom, fordøyelsessykdommer, kreft, KOLS, leddgikt, metabolsk syndrom, mentale lidelser som angst og depresjon, og lidelser som ødelegger nervesystemet -slik som alzheimer og parkinson – har blitt koblet mot endringer i tarmflora.
Store ulikheter i tarmflora
Så hva kjennetegner en normal, sunn tarmflora? Det er ikke så enkelt å definere. Mer enn 1000 ulike bakteriearter har blitt isolert fra menneskets tarmflora, og sammensetningen varierer mye fra person til person. Det er også store forskjeller mellom folkegrupper og mellom ulike geografiske områder. Det høres kanskje utrolig ut, men selv etter flere tiårs forskning på tarmflora og helse har vi ikke kommet frem til én definert tykktarmsflora, en kjernemikrobiota, som må være på plass for å ivareta god helse.
For eksempel vet vi at bifidobakterier er en viktig del av tarmfloraen hos friske mennesker i vestlige land. Men friske mennesker fra hadzabefolkningen i Tanzania – et av de siste samfunn som lever slik deres forfedre alltid har gjort – har ikke bifidobakterier i sin tarmflora.
Den generelle oppfatningen blant tarmfloraforskere heller derfor nå mot at det ikke finnes en definert «sunn» tarmflora, men heller et sett med viktige funksjoner som ivaretas av tarmfloraen. Så lenge man da har mikrober som kan bidra med de gitte funksjoner, og så lenge ugunstige bakterier ikke få ta over, kan vi være friske med mange ulike sammensetninger av bakterier.
Bakteriene snakker med kroppen vår
En av de viktigste rollene bakteriene har i tykktarmen vår, er å bryte ned rester av fordøyelige og ufordøyelige karbohydrater fra plantemat, slik som stivelse og fiber. Bakteriene bryter også ned rester av proteiner som ikke har blitt tatt opp i tynntarmen. Fra disse «matrestene» danner bakteriene blant annet kortkjedete fettsyrer. Jo mer fiber, jo mer kortkjedete fettsyrer. Fettsyrene tjener i hovedsak som energikilde for cellene i tykktarmen, men fordi de er syrer skaper de også et surt miljø i tarmen som hemmer vekst av potensielt skadelige bakterier. Dermed vil en frisk tarmflora hemme inflammasjon i tarmen.
Verdt å vite om bakteriene i tarmen
Fettsyrer med viktige oppgaver
De kortkjedete fettsyrene er i tillegg viktige signalmolekyler. Når nivået av slike molekyler øker i tarmen, får tarmen beskjed om å produsere mer slim som holder bakteriene unna selve tarmoverflaten. Dette er fordi bakterier i direkte kontakt med tarmcellene vil skape inflammasjon. De kortkjedete fettsyrene signaliserer også til hypothalamus i hjernen som svarer med å sende ut signaler som gjør oss mindre sultene. Dette kan bidra til å forklare hvorfor kosthold som er naturlig rikt på fiber også er koblet mot mindre risiko for overvekt.
Artikkelen er utdrag fra boken"Hva og når skal vi spise" av Marit Kolby.Marit har en bachelorgrad i matvitenskap og mastergrad i ernæringsbiologi. Boken ble ble utgitt av Frisk forlag i 2022.