Foto: Unsplash, devi puspita amartha yahya

Høyt innhold av kadmium.

Hei. Jeg har et par spørsmål om solsikkekjerner og Kadmium. Jeg er gravid i uke 28 og har en del i svangerskapet (2trimester) spist mye, flere tykke skiver dansk rugbrød per dag, nesten hver dag til tider. Jeg fant nettopp ut at det brødet inneholdt mye kadmium (miljøgifter), leste da at det kan gi fosterskader. Vet dere noe om sjansene for at man kan ha påført fosteret skader og om man eventuelt kan ta en blodprøve å sjekke seg for Kadmium nivå? Jeg har også en sønn på 2 år og 3 måneder som har spist masse av dette brødet også, og jeg leste at det er enda verre for små barn fordi de har så små kropper i forhold til inntak. Han har spist dette siden han var rundt 1 år, flere skiver om dagen i perioder. Vet du hva dette kan ha gjort med hans skjelett og nyrer? Vet ikke om dere vet så mye om denne saken, men takker for svar!


 Klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius svarer:

Cathrine Borchsenius
Cathrine Borchsenius er utdannet klinisk ernæringsfysiolog med mastergrad i klinisk ernæring fra Universitetet i Oslo. Cathrine er kjent fra "Sunt og Godt" på TV2, og er en hyppig brukt ekspert i media. Cathrine er gründer og daglig leder av www.bramat.no, og og jobber dessuten som konsulent/rådgiver innen ernæring.

Kontakt: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Hei og takk for spørsmål!

Jeg tror jeg vil starte med å forsikre deg om at du ikke skal bekymre deg. Det stemmer at solsikkekjerner kan inneholde en del kadmium, og at vi derfor frarådes å spise for mye av det. Men når du spiser brød som inneholder solsikkekjerner så er det såpass få solsikkekjerner du får i deg, at du ikke vil få i deg for mye kadmium. Men for at du skal føle deg helt trygg, så kan både du og sønnen din gjerne velge andre typer grovbrød fremover enn de som inneholder mest solsikkekjerner.

Kort om kadmium

Kadmium er et tungmetall som forekommer naturlig i jordsmonnet. Når vi dyrker mat, tas metallet opp i maten og kan derfra overføres til dyr og mennesker. Forurensing er også en kilde kadmium. Når tungmetallet kommer inn i næringskjeden vil det akkumuleres og det er særlig nyre og lever som konsentrerer opp metallet. Jo eldre du blir, jo mer kadmium inneholder du. Fordi kroppen kvitter seg kadmium svært langsomt vil kroppens konsentrasjon øke med alderen. Får vi i oss altfor mye kadmium over tid, kan dette skade nyrer, og kanskje også føre til beinskjørhet. Kadmium skader ikke nyrene før det har hopet seg opp over mange år. Derfor er ikke barn spesielt utsatt for nyreskader fra kadmium.

Jernmangel øker opptaket av kadmium

Har du jernmangel kan dette føre til at du lettere tar opp kadmium fra maten. Dette kan være greit å vite for deg som er gravid og mer utsatt for å få jernmangel: Pass på at du får i deg nok jern (fra leverpostei, kjøtt, grovt brød mm), og at de følger opp jernverdiene dine på helsestasjonen.

Kadmium i matvarer

De matvarene det er aller mest kadmium i, er innmat fra dyr og brunt krabbekjøtt. Men de matvarene vi spiser mye av, slik som kornprodukter, rotfrukter, poteter og grønnsaker, de bidrar mest til kadmiuminntaket i den generelle befolkningen. Ikke fordi kadmiumnivået i disse matvarene er spesielt høye, men fordi vi spiser mye av disse matvarene.
Solsikkekjerner, rimsopp og kakao kan også ha relativt høye nivåer av kadmium. Det er ikke farlig å spise brød eller kornblanding med litt solsikkekjerner. Da får du i deg bare noen få solsikkefrø og ikke for mye kadmium.

Så mye kadmium tåler vi

Den mengden kadmium som kan inntas per uke uten at vesentlige helseskadelige effekter oppstår, kalles tolererbar ukentlig mengde kadmium. Den tolererbare ukentlige mengden kadmium er satt til å være 2,5 µg/kg kroppsvekt/uke. For å måle hvor mye kadmium en person har fått i seg, kan man bestemme kadmiummengden i urin og blod. Undersøkelser viser at mengden kadmium i mat generelt i Norge er på samme nivå som i resten av Europa, nemlig omtrent akkurat i samme størrelsesområde som det tolerable ukentlige inntaket (TWI), det vil si 2,5 µg/kg kroppsvekt/uke. EFSA har på bakgrunn av disse beregningene konkludert med at det er behov for å redusere kadmiumeksponeringen i befolkningen.

Enkelt forklart betyr dette at de som spiser mye av den maten som inneholder ekstra mye kadmium, bør begrense inntaket av slike matvarer. Har du et variert kosthold, trenger du ikke bekymre deg for kadmium. Spis litt av alt og ikke for mye av noe.

Beste hilsen Cathrine

Kilder:

https://www.fhi.no/ml/miljo/miljogifter/fakta/kadmium-i-mat-og-miljo--faktaark/

https://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/kornvarer/er_solsikkekjernar_helseskadeleg

https://www.matportalen.no/uonskedestoffer_i_mat/tema/miljogifter/senker_grensen_for_tolerabelt_inntak_av_kadmium