Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:
Annonse:

Forsker på den omstridte dietten.

Mange som ønsker å gå ned i vekt har forsøkt seg på 5:2 dietten som går ut på å spise som normalt i 5 dager, for så å spise minimalt i to dager. Spørsmålet er hvor sunt det egentlig er å følge en diett som dette?

Ny norsk studie publisert

Akkurat dette har klinisk ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør og kolleger ved Oslo universitetsssykehus sett på i en ny studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Nutrition, Metabolism and Cardiovascular Diseases.

Målet med studien var å se om 5:2 dietten har større effekt på vekt og andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer enn det å bare spise litt mindre i løpet av alle ukens dager.

Resultatene er nå publisert i tidsskriftet Nutrition, Metabolism and Cardiovascular Diseases.

Kaloriunderskudd gir vektreduksjon

Grunnen til at 5:2 dietten kan føre til vektreduksjon, er at man inntar mindre kalorier enn man forbruker over tid. Spørsmålet er om det er noen forskjell på om dette energiunderskuddet fordeles utover uken slik som er vanlig ved andre slankekurer, eller om det er en fordel å spise ekstremt lite to dager, for så å spise mer normalt i 5 dager slik det anbefales ved 5:2 dietten. Ikke bare i forhold til vekt, men også i forhold til andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Hva er greia med kokosblomstsukker og agavesirup?

Slik ble studien gjennomført

For å se nærmere på dette tok Tine Sundfør og kolleger utgangspunkt i en gruppe på 112 menn og kvinner som alle var overvektige og hadde en økt risiko for hjerte- og karsykdom. Felles for deltakerne i studien var at de hadde høyt midjemål (gjennomsnittet var 116 centimeter) og minst én annen av risikofaktorene som utgjør metabolsk syndrom, altså høyt blodtrykk, høyt blodsukker eller ugunstig fettstoffprofil i blodet. Gjennomsnittlig BMI i gruppen var 35, altså alvorlig fedme.

Deltakerne ble tilfeldig delt i to grupper, der den ene gruppen skulle følge 5:2 dietten, mens den andre gruppen skulle fordele kaloriunderskuddet likt utover hele uken. Begge gruppene fikk individuelle kostholdsplaner, kostveiledning og råd om å følge et middelhavskosthold med høyt inntak av grønnsaker, frukt, fisk, fjærkre, nøtter, fermenterte meieriprodukter og olivenolje.

Deltakerne i de to gruppene skulle innta like mye energi totalt sett i løpet av uken (i gjennomsnitt 1500 kcal per dag for kvinner og 1750 kcal per dag for menn), men de som fulgte 5:2 dietten skulle bare spise 400 kcal (kvinner) og 600 kcal (menn) på to av ukedagene og normalt resten av uken.

Alle deltakerne hadde ti oppfølginger med forskerne i løpet av det første halve året de fulgte dietten. Deretter gikk det et halvt år der deltakerne fulgte dietten på egen hånd før de fikk en ny oppfølging og måling.

Derfor bør du ha et middelhavskosthold

Like god effekt, men mer sulten av 5:2 dietten

Alle som var med i studien, både de som fulgte 5:2 prinsippet og de som hadde et jevnt kaloriunderskudd gjennom uken, gikk ned i gjennomsnitt 9 kg i løpet av 6 mnd. Midjemålet ble redusert med 8-9 cm, blodtrykket gikk ned, det samme gjorde totalkolesterol, LDL kolesterol (det dårlige kolesterolet) og triglyserider (fettstoffer i blodet). Nivået av det gode HDL kolesterolet gikk opp, og langtidsblodsukkeret gikk ned. Alle disse endringene er positive og noe som reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom.

Det så altså ikke ut til å være noen særlig forskjell på om man fulgte 5:2 dietten eller holdt et jevnt kaloriunderskudd. Den eneste forskjellen var at flere av de som fulgte 5:2 oftere hadde følt seg sultne.

Viktig med oppfølging

I tillegg til betydelig vektnedgang i løpet av de første 6 månedene, klarte alle deltakerne å unngå å gå mye opp i vekt igjen i løpet av de neste 6 mnd.

Forskerne mener at den tette oppfølgingen det første halvåret kan ha gjort det enklere å gå ned i vekt og følge dietten videre på egen hånd. Det kan også ha vært en motivasjonsfaktor for å holde vekten at de visste at de skulle testes på nytt etter et år. At alle deltakerne fikk kognitiv atferdsterapi som forberedte dem på veien videre kan også ha vært en faktor som gjorde det enklere å unngå vektoppgang etter opprinnelig vektreduksjon.

Kilder: 
https://nasjonalforeningen.no/forskning/er-det-sunt-a-faste/
http://unikard.org/52-dietten-vaere-hjertehelsa/
Annonse:
Annonse: