Andemat kan bli din neste proteinkilde.

Skal vi tro trendforskere, så vil det dukke opp nye proteinkilder i nær fremtid. Drivkraften bak dette er blant annet fokuset på helse og bærekraft, hvor vi går lengre ned i næringskjeden for å finne mer bærekraftige alternativer til animalsk protein med like god kvalitet.

Andemat, er planten som nå kan finne på ta plassen som det beste planteproteinet.

Rikt på protein og næringsstoffer

Analyser viser at pulver av andemat er rikt på protein og kostfiber og har et lavt innhold av karbohydrater og fett. Selv om fettinnholdet er lavt, har det en gunstig sammensetning med høy andel av vegetabilsk omega-3 (alfa-linolensyre). Det er dessuten rikt på vitamin A (fra betakaroten), kalsium, og jern, samt en kilde til magnesium, fosfor og sink.

Dette er andemat

Du har kanskje ikke hørt om den før, men planten andemat (Lemnaceae) som er verdens minste plante som blomstrer, kan faktisk bli en viktig protein for oss i fremtiden. Den går også under navnet vannlinser, Lemna og duckweed (eng.).

Av 40 arter vokser tre av dem i Norge. Den lille planten flyter fritt i vannskorpen og har tre små runde blader og røtter. Andemat vokser i pytter og innsjøer, men den kan også dyrkes i tanker og drivhus. Den trives i stillestånde fersk- eller brakvann og utnytter godt råtnende organisk materiale.

Selv om den er verdens minste blomstrende plante, så blomstrer den sjelden, men formerer seg svært fort vegetativt – og det er denne egenskapen som er så gunstig med tanke på bærekraftig proteinproduksjon.

Den kan brukes i fiske- og dyrefôr – men nå foreslår forskere at også vi mennesker kan spise den.

Men helt nytt er ikke andemat som menneskeføde. Fattige i Laos, Thailand og Myanmar har spist denne planten, brukt den som salat, i supper, gryter og omeletter. Der går den under navnet «Khai-nam» som betyr vannegg.

Høy proteinkvalitet

Andemat kan reprodusere seg selv i løpet av 24 timer. Og i følge Universitet i Wageningen, som forsker på dyrking av andemat, kan 10 mål med andemat gi like mye protein som 100 mål soya:

“It looks promising, especially the harvest yield,” says Van der Meer. “But there are many steps left to be taken. Cultivation with industrial water may be suitable because we know that it contributes to water purification. We want to get started quickly and conduct a pilot test, among others. I am optimistic. Using duckweed as animal feed to produce meat could be a solution. A burger filled with duckweed protein on my plate? That would be a great accomplishment.”

Analyser av andemat, ved hjelp av metoden Protein Digestibility Corrected Amino Acid Score (PDCAAS), viser god aminosyresammensetning og proteinkvalitet. Andemat kommer bedre ut i proteinkvalitet enn f.eks. erter og korn, og kan sammenlignes med gode proteinkilder som kjøtt og soyaproteinisolat:

Tabellen under viser protein digestibility corrected amino acid score (PDCAAS) av andemat og andre animalske og vegetabilske proteinkilder:

Proteinkilde

PDCAAS-verdi

Kasein

1,00

Eggehvite

1,00

Storfe

0,92

Andemat

0,93

Hel hvete

0,42

Hvetegluten

0,25

Ris

0,47

Mais

0,46

Sorgum

0,20-0,30

Soyaproteinisolat

0,92

Ertemel

0,69

Erteproteinkonsentrat

0,73

Kikerter

0,71

Svarte bønner

0,75

Peanøtter

0,52

Ikke godkjent i Europa (enda)

U S Food and Drug Administration (FDA) som godkjenner nye ingredienser og matvarer i USA har vurdert at andemat har god ernæringsmessig kvalitet og aminosyresammensetning med lavt innhold av antinæringsstoffer.

Nylig gav FDA firmaet Parabel, som produserer proteinpulveret Lentein fra andemat, en såkalt GRAS-status som står for generelt ansett som trygt (Generally Regarded As Safe). Dette betyr at Parabel som driver med kommersiell dyrking av andemat, kan gå videre å selge det grønne proteinpulveret til matindustrien i USA.

Så langt har vi derimot ikke kommet i Europa, her gjenstår det en del forskning før andemat kan bli godkjent som mat for mennesker.

Men hvem vet? Plutselig finner du proteinrik andematburger og andematsuppe i butikken. Den som venter, får se!

Kilder:

Appenroth KJ, Sree KS, Böhm V, Hammann S, Vetter W, Leiterer M, Jahreis G. Nutritional value of duckweeds (Lemnaceae) as human food. Food Chem. 2017 15;217:266-273. doi: 10.1016/j.foodchem.2016.08.116.

Hasan, M.R. & Chakrabarti, Rina. (2009). Floating aquatic macrophytes - duckweeds. Use of Algae and Aquatic Macrophytes as Feed in Small Scale Aquaculture - A Review. 29-52.

Lemna. (2018, 20. februar). I Store norske leksikon. Hentet 13. januar 2019 fra https://snl.no/Lemna.

Leng RA. Duckweed: A tiny aquatic plant with enormous potential for agriculture and environment. FAO, Italy 1999. Hentet 13. januar 2019 fra  http://www.fao.org/ag/againfo/resources/documents/DW/Dw2.htm

Leng RA, Stambolie JH, Bell R. Duckweed - a potential high-protein feed resource for domestic animals and fish. Livestock Research for Rural Development, 1995;7(1). Hentet 13. januar 2019 fra http://www.fao.org/ag/aga/agap/frg/lrrd/lrrd7/1/3.htm

LENTEINTM Complete (LC) and Degreened LENTEINTM Complete (DGLC) Food Usage Conditions for General Recognition of Safety For Parabel Ltd. 7898 Headwaters Commerce St. Fellsmere, FL 32948, USA. Hentet 13. januar 2019 fra https://www.fda.gov/downloads/Food/IngredientsPackagingLabeling/GRAS/NoticeInventory/ucm608746.pdf