Foto: Joseph Gonzalez, unsplash

Hva slags fett og hvor mye egg kan man spise ved høyt kolesterol?

Hei!

Jeg er en mann på 35 år som lider av hyperkolesterolemi og familiær opphopning av hjerte-karsykdom, og har med dette noen spørsmål jeg håper dere kan svare meg på. Usikkerheten skyldes det enorme spriket mellom flere nettsteder og ernæringsfysiologer med helsedirektoratet.
Det blir sagt mettet fett ikke er farlig, at det derimot øker HDL og partikkelstørrelsen på LDL som sies og ikke være assosiert med hjerte-karsykdom, samt reduserer sjansen for hjerneslag?

Egg sies og ikke øke LDL kolesterolet, men heller forbedre profilen fra små og tette til større, samt øke HDL. Og at leveren skal tilpasse seg økt inntak ved å redusere egenproduksjon. Det var en periode jeg var 35 kg lettere og i mitt livs form, hvor jeg spiste omelett med 3 egg daglig (21 egg i uka), kolesterolet var fortsatt bra, men det skyldtes kanskje statinene jeg tar?

Måltidshyppighet, tidspunkt og størrelse på måltid har ikke noe å si dersom man holder seg innenfor det man forbrenner per dag?
Si jeg ca har en basalforbrenning på 2000 kcal, hvordan kan enkelte da anbefale ekstrem lavkalori-dietter? Jeg føler knapt jeg går ned på 2000 kalorier, noe som skulle vært lavt for meg. Kan tidligere lavkalori-dietter ha ødelagt forbrenningen min? T3 og T4 er innenfor referanseområde.

I motsetning til smør, sies det at margarin, rapsolje (for hard fremstillingsprosess) og solsikkeolje (for mye vegetabilsk omega 3) øker faren for hjerte-karsykdom og kreft. Ta for eksempel Vita hjertego’ eller margarin generelt, hvor det brukes raffinert olje som har vært gjennom veldig høye temperaturer og olje generelt i super-kvanta. Det sier seg jo selv at en pakke margarin til 20 kroner ikke inneholder eksklusiv planteolje, da hadde jo ikke produsenten klart seg. Hvorfor klassifiseres margarin som sunnest i forhold til smør med dens produksjonsmetode og innhold, og ikke minst det høye omega-6 innholdet?

På forhånd mange takk for svar:)


 Overlege Kjetil Retterstøl svarer:

kjetil retterstølKjetil Retterstøl
er utdannet lege og er spesialist i medisinsk biokjemi. Kjetil har hovedstilling som professor ved Universitetet i Oslo, er leder for senter for klinisk ernæring, og medisinsk ansvarlig på den nye ernæringspoliklinikken på universitetet. Som overlege ved Lipidklinikken på Oslo universitetssykehus har han lang klinisk erfaring i behandling av pasienter med ulike forstyrrelser i lipidmetabelismen.

Hei, jeg kjenner igjen problemstillingen du beskriver. Det kan være krevende å velge hvem man skal tro på.

1. Det med partikkelstørrelse er interessant, men selv om det har vært forsket på det i mange år så er ikke dataene entydige, og dette brukes lite i klinikken. Noen leger bruker kommersielle kit som Lipoprint til analyse av partikkelstørrelse, men det er spekulativt å bruke det direkte i pasientbehandling og i de europeiske retningslinjene fra 2019 står det at slike analyser ikke har noen plass i klinisk praksis. Vi og mange andre forsker på langt grundigere analysemetoder (lipidomic), men det er nok en stund til det bli relevant i klinisk praksis

2. Forståelsen av HDL er endret de siste årene. Økning av HDL med over 70% har i store studier vist skuffende resultater, med ingen reduksjon i hjerte-karrisiko. Vi tror nå lav HDL er en markør for risiko, at HDL er en "by-stander, men ikke en player".

3. Når det gjelder lavkarbodiett så er det slik at omkring halvparten av alt vi spiser er karbohydrat. Når man reduserer inntaket av karbohydrater, er det mange som går ned i vekt. Når overvektige får vektreduksjon bedres ofte lipidene, selv på lavkarbodiett. Vektreduksjon hos alvorlig overvektige trumfer alt! Likevel, de som reduserer vekten uten bruk av lavkarbo får enda bedre reduksjon i LDL (1). Våre slanke studenter økte i gjennomsnitt 44% i LDL på 3 ukers lavkarbo (2) i ESC/EAS guidlines 2019 (3) skriver: "As for saturated fat, its consumption should be <10% of the total caloric intake and should be further reduced (<7% of energy) in the presence of hypercholesterolaemia." Og "There is no justification for the recommendation of very low-carbohydrate diets". En som er overvektig og har høyt kolesterol vil altså ha mye å hente på å gå ned i vekt, men det beste er da å ha et et sunt og energiredusert kosthold, og ikke gå på et kosthold med lite karbohydrater og desto mer mettet fett.

4. Egg, dvs eggeplommen, er komplisert. Den inneholder drøyt 200 mg kolesterol. Omlag 1/3 av befolkningen er følsomme for dette, de kalles "absorbere" og de får økt LDL -kolesterol av å spise egg. De andre er mindre følsomme og får ikke, eller nesten ikke noen økning i kolesterol av et par egg daglig. I en gjennomsnittbetrakning på en hel populasjon slår det ut slik at egg har liten betydning, men det er flere "absorbere" i gruppen som har høyt kolesterol, og der har det klar betydning, omkring 10% reduksjon i LDL ses ved å redusere fra 1-2 egg daglig til 2 egg i uka (som er det vi anbefaler ved høyt kolesterol på Lipidklinikken). Vi må imidlertid ikke se oss blind på dette, fordi egg har mange gode næringskvaliteter. Derfor er det stor forskjell på deg som en 35 år gammel mann med høyt kolesterol som ønsker å unngå hjerteinfarkt i fremtiden versus en eldre person som kanskje sliter med underernæring.

5. Når det gjelder fettkvalitet er særlig grensen mellom mettet og umettet fett viktig. I mettet fett familien er det 3 molekyler som øker LDL kolesterol. Laurinsyre, Myristinsyre og Palmitinsyre. Disse molekylene finnes utbredt i naturen, men særlig i animalsk fett, samt tropisk fett som palmeolje og kokosolje. Motsatt er det lite av dem i fett fra rapsolje mange andre planteoljer. For å redusere LDL kolesterol anbefales derfor å bytte ut animalsk fett med planteoljer eller plantemargarin.

Vennlig hilsen Kjetil Retterstøl

Kilder:

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27903520

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/30408717

https://academic.oup.com/eurheartj/advance-article/doi/10.1093/eurheartj/ehz455/5556353