Ny nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold.

Fisk inneholder næringsstoffer som er bra for helsa, men kan også inneholde miljøgifter og andre skadelige stoffer. Hvilke konsekvenser får det hvis befolkningen fortsetter med dagens inntak av fisk, eller øker inntaket opp til helsemyndighetenes anbefalinger?

Kostrådet fra Helsedirektoratet er å spise fisk til middag to til tre ganger i uken, og også bruke fisk som pålegg. Det utgjør 300 – 450 gram tilberedt fisk i uken for voksne. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell og sild.

Ny nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold

Fisk inneholder ikke bare gunstige næringsstoffer. Fisk inneholder også miljøgifter. Spørsmålet er hvor mye av disse miljøgiftene som er «greit» å få i seg. Nylig har det kommet nye tålegrensen for eksponering for miljøgiftene dioksiner og dioksinlignende PCB-er og for perfluoralkylstoffene PFOS og PFOA (PFAS-er). Tålegrensen (tolerabelt ukentlig inntak, TWI) er mengden av et stoff som en person kan få i seg ukentlig livet gjennom, uten fare for negative helseeffekter.

På bakgrunn av dette har Mattilsynet bedt Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) om å gjøre en nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold. I denne vurderingen ønsket Mattilsynet svar på hvilke helsemessige konsekvenser det vil få hvis befolkningen i Norge fortsetter å spise samme mengde fisk som i dag, og hvis den øker opp til nivået som Helsedirektoratet anbefaler.

Systematiske kunnskapsoppsummeringer om fisk og helse

Nytte- og risikovurderingen er basert på omfattende systematiske kunnskapsoppsummeringer om sammenhenger mellom å spise fisk og helse. Helseutfallene som er inkludert, er folkehelsesykdommer og tilstander som er vanlige i befolkningen i Norge, som ulike hjerte- og karsykdommer, dødelighet, nevrologisk utvikling hos barn, kognitiv svikt hos voksne, type 2 diabetes, overvekt og fedme, fødselsutfall, astma og allergi, kreft, multippel sklerose og reumatoid artritt.

VKM har også gjort systematiske kunnskapsoppsummeringer for sammenhenger mellom langkjedede omega-3 fettsyrer og mange helseutfall.

Vurderingen består av en kvantitativ analyse av nytte og risiko ved å spise fisk, det vil si i hvilken grad mengden fisk vi spiser påvirker helsa i positiv eller negativ retning. Vurderingen består også av semikvantitative nyttevurderinger av næringsstoffer i fisk, og semikvantitative risikovurderinger av miljøgifter i fisk.

Næringsstoffene er langkjedete omega-3 fettsyrer, vitamin D, jod, selen og vitamin B12. Miljøgiftene som er vurdert er dioksiner og dioksinlignende PCB-er, PFAS-er og metylkvikksølv.

Fremdeles sunt å spise fisk

Tirsdag 7. juni overleverte Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) resultater fra en nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold til Mattilsynet.

Det konkluderer Vitenskapskomiteen at helsefordelene av å øke inntaket av fisk og spise to – tre måltider i uken, oppveier risikoen for negative helseeffekter av å få i seg miljøgifter fra fisk. Det gjelder for alle aldersgrupper.

I vurderingen er det beregnet at norske kvinner i snitt spiser 240 gram fisk i uken, og menn om lag 350 gram. Den kvantitative analysen som VKM har gjennomført, tyder på at det vil bli flere tilfeller av sykdom og dødsfall for flere av helseutfallene, hvis inntaket av fisk går ned til 150 gram per uke.

-Det indikerer at lavt inntak av fisk er en mulig helserisiko, og at man ved dagens inntak går glipp av gunstige effekter av å spise fisk, sier Lene Frost Andersen. Hun har vært faglig leder av arbeidet.

Samtidig tyder den kvantitative analysen på at hvis man øker inntaket av fisk opp til anbefalt nivå, vil forekomst av koronar hjertesykdom og slag i befolkningen gå ned. Det gjelder spesielt hvis inntaket er opp mot 450 gram per uke.

-Koronar hjertesykdom og slag bidrar mye til sykdomsbyrden i Norge. Beregningene anslår også at vi vil få færre nye tilfeller av demens og Alzheimers sykdom hvis inntaket av fisk øker opp mot anbefalt nivå. Dette er kognitive lidelser som øker med en aldrende befolkning, sier Frost Andersen.

Økt inntak av fisk vil også føre til at andelen av befolkningen som får i seg for lite jod og selen går ned. Store deler av befolkninger har for lavt inntak av vitamin D og jod. Økt inntak av fet fisk, kan også ha betydning for de som får i seg for lite D-vitamin, og økt inntak av mager fisk er positivt for de som får i seg for lite jod.

-I sum vil alle aldersgrupper være tjent med å øke inntaket av fisk fra dagens inntak til anbefalt inntak, konkluderer Frost Andersen.

Kilde: https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/fiskinorskkostholdnytteogrisikovurdering.4.413ea92416707dc43759fba3.html