Mindre overvekt blant barn som drikker H-melk

"Gi barna H-melk" og liknende overskrifter, dukker jevnlig opp i mediene. Ofte er det professorene Anna Haug (UMB) og Dag Bratlid (NTNU) som står bak påstandene. De hevder at å øke inntaket av melkefett til barn kan forebygge overvekt.

Uenighet mellom forskerne

Bratlid og Haug har gått ut med samme initiativ i mange år. Alle artiklene følger samme oppskrift: Anna Haug og forskere ved UMB (tidligere Norges Landbrukshøgskole) mener melkefett er sunt, mens folk fra ernæringsinstituttet ved UiO mener det motsatte

Barn som drikker H-melk er slankere enn andre?

I en artikkel i VG i september, vises det til en svensk studie som viste at 8-åringer som drakk helmelk var mindre overvektige enn andre barn. Det finnes andre studier som finner samme sammenheng – tidligere i år ble det f.eks. vist i en amerikansk studie.

Aftenposten omtalte denne i mars, da også med kommentar fra Anna Haug. Dette er tilsynelatende et paradoks: Helmelk inneholder nesten dobbelt så mange kalorier som skummetmelk, så hvordan kan det beskytte mot overvekt?

Mettere av H-melk?

Én forklaring kan være at de som drikker helmelk av en eller annen grunn spiser færre kalorier totalt. Årsaken er at helmelken gir høyere metthetsfølelse enn lett- og skummetmelk, hevder Haug og Bratlid. De viser til at helmelk og syrnet melk forsinker tømmingen av magesekken. Dette har vært vist i studier med laktoseintolerante.

Andre har vist at melkefett stimulerer utskillelsen av et metthetshormon (CCK). Den subjektive appetitten ble likevel ikke påvirket, så hva dette hadde å si i praksis var uvisst.

Påvirker ikke appetittreguleringen i særlig stor grad

Det er ganske sikkert at CCK spiller en rolle i appetittreguleringen, men det finnes lite belegg for at å påvirke utskillelsen av CCK ved hjelp av kostholdet fører til redusert matinntak. Fett og protein (særlig myseprotein) påvirker CCK mer enn karbohydrater, men en gjennomgang av litteraturen gir likevel lite støtte for å tro at det å øke mengden fett eller protein i kostholdet er en god strategi for å fremme de mettende effektene av CCK.

Det er dessuten åpenbart at ikke alle opplever samme metthetsfølelse av å spise mye fett, og de mettende effektene av CCK ser ut til å avta ved et vedvarende fettrikt kosthold.

Melk er generelt lite mettende

Meieriprodukter og komponenter i dem har vist seg å være mettende, men det kan skyldes mange faktorer. Det er mest grunnlag for å si at melkeproteiner, særlig myse og kasein, påvirker appetitten. Andre mulige komponenter som spiller en rolle er mellomkjedete fettsyrer og transfettsyren CLA.

Det finnes mange studier hvor melk sammenliknes med andre typer drikkevarer, og flesteparten av disse har ikke vist at melk hemmer appetitten eller det senere kaloriinntaket. Men én studie har vist at skummetmelk ga høyere metthetsfølelse sammenliknet med juice hos overvektige kvinner og menn.

Ikke høyere blodsukker av skummet melk enn H-melk

I VG-artikkelen sier Anna Haug at helmelk fører til en mye lavere blodsukkerstigning enn lett- og skummetmelk.

Glykemisk indeks sier noe om blodsukkerstigningen man får etter å ha spist/drukket ulike typer mat/drikke. Jo høyere glykemisk indeks, jo høyere blir blodsukkerstigningen. Helmelk har en glykemisk indeks på 41, mens skummetmelk har 32. Begge har altså en lav glykemisk indeks, og "blodsukkertoppen" nås like raskt. Påstanden om at skummetmelk gir større blodsukkerstigning stemmer trolig ikke.

Høyere insulin av skummet melk?

Haug antyder også at skummetmelk stimulerer til høyere insulinutskillelse.
Dette har vi ikke sett data på, men det er kjent at aminosyrer i melk påvirker insulinet kraftig, uavhengig av blodsukkerstigningen.

Et glass helmelk ved siden av et måltid med spaghetti, tredoblet insulinutskillelsen, sammenliknet med spaghetti og vann, selv om melken ikke påvirket blodsukkerstigningen. Men dette gjelder både for skummet melk og H-melk.

Sammenheng mellom helmelk og lavere BMI

Det finnes ingen randomiserte studier som direkte har testet om ulike typer melk fører til ulik vektstatus hos barn, men noen observasjonsstudier viser som nevnt en sammenheng mellom inntak av helmelk og lavere BMI.

Les mer om denne studien her

En mulig forklaring på dette kan være at de overvektige barna i større grad drakk lett eller skummetmelk nettopp fordi de (dvs. foreldrene) prøvde å kontrollere vekta.

Forskerne blant denne studien skriver at det uvisst om de som drakk lett- eller skummetmelk ville ha gått opp mer eller mindre i vekt dersom de hadde byttet til helmelk. De mener også at helsemyndighetene og helsepersonell ikke bør legge for mye vekt på å kutte ut helmelk uten at de også gir råd om andre kostholdsendringer og økt fysisk aktivitet. Husk samtidig at over 80 prosent av de overvektige barna i denne studien drakk helmelk, så den høye forekomsten av overvekt kunne ikke bare tilskrives lett- eller skummetmelk.

En svakhet med studien er at totale kaloriinntaket til barna ble ikke kartlagt.

Ikke grunnlag for å anbefale fettredusert melk

September-utgaven av JAMA Pediatrics inneholder også en artikkel om melk som har skapt en del skriverier i USA. Artikkelen er skrevet av David S. Ludwig og Walter Willett, to betydelige ernæringsforskere fra Harvard Medical School.

De kritiserer rådene om at folk bør drikke tre porsjoner melk hver dag, og mener det ikke er bedre å drikke fettredusert melk. Selv om man får i seg mindre kalorier av å drikke skummetmelk enn av helmelk, hjelper ikke det dersom de blir mindre mette av skummetmelk, mener de. Hvis et barn til vanlig drikker et glass helmelk og spiser to kjeks bytter til skummetmelk, får de kanskje lyst på en ekstra kjeks. Den ekstra kjeksen vil veie opp for det lavere kaloriinntaket fra melken, og derfor føre til vektøkning.

Noen kan også bytte ut helmelk med søtet, sukkerholdig lettmelk (f.eks. sjokolademelk), som kan ha flere kalorier enn helmelk. Å bytte ut et glass helmelk med søtet melk reduserer inntaket av mettet fett, men øker også sukkerinntaket betraktelig, noe som ikke gir en helsegevinst.

Melkefett og kolesterol

Når det gjelder helmelk og andre helseaspekter, slik som risiko for hjerte- og karsykdom, er det et annet og mye større spørsmål. Årsaken til at helmelken er tatt ut av skolemelkprogrammet handler nok mer om mettet fett enn om kalorier. Helmelk har ca. 5,8 gram mettet fett pr 1/4 liter, mens lettmelk har 2 gram. I løpet av et skoleår blir dette en forskjell på rundt 722 gram mettet fett. Bytter man fra helmelk til ekstra lett melk, blir forskjellen litt større.

Å redusere inntaket av mettet fett til fordel for umettet fett er forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdom, men det finnes noe interessant forskning som stiller spørsmål ved om melkefett er så ille.

Melkefett har også umettet fett, særlig oljesyre (en enumettet fettsyre), som er gunstig for kolesterolet m.m. Meieriprodukter inneholder også kalsium og andre næringsstoffer som kanskje motvirker de kolesteroløkende effektene av det mettede fettet. Å spise ost reduserer kolesterolet sammenliknet med smør, kontrollert for fettinntak. Fermentering og høyt kalsiuminnhold er mulige forklaringer på at ost er mindre kolsteroløkende (ost laget av rapsolje reduserer vel å merke total- og LDL-kolesterolet mer enn ost av kumelk). Det er derfor viktig å skille mellom smør og andre meieriprodukter når man diskuterer melkefett.

Oppsummering

Nyere studier har funnet sammenhenger mellom H-melk og lavere BMI, men hva denne sammenhengen skyldes er foreløpig et åpent spørsmål. Det er mulig at fettet i H-melken stimulerer metthetshormoner, men det fører ikke nødvendigvis til mer metthet eller lavere inntak av annen mat. Det er trolig proteinene i melkeprodukter som bidrar mest til metthet. All melk har relativt lav glykemisk indeks, men har likevel stor effekt på insulinutskillelsen. Det gjelder både skummetmelk, lettmelk og H-melk.

En norsk undersøkelse av melkeinntak og vekt blant barn og unge hadde vært nyttig.

Artikkelen er en kortversjon av et innlegg på bloggen til Erik Arnesen; Sunn Skepsis