«Handlingsplan for et bedre kosthold» setter bærekraft på agendaen.
Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) skal bidra til et sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle! Et bærekraftig kosthold har også kommet inn som en del av handlingsplanen. Mat som er bra for både kroppen og kloden.
Hva er et bærekraftig kosthold?
Hvordan skal du spise om du skal ha et kosthold som ikke bare er bra for helsen, men som i tillegg er bærekraftig og miljøvennlig? Vi snakker om en bærekraftig utvikling og livsstil som inkluderer mer enn klimagasser og matsvinn.
FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) forklarer et bærekraftig kosthold slik:
Bærekraftige kosthold er de kosthold med lav miljøbelastninger som bidrar til mat og ernæringsmessig sikkerhet og sunt liv for nåværende og fremtidige generasjoner. Bærekraftige kosthold beskytter og respekter det biologiske mangfoldet og økosystemer, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig og rimelig; ernæringsmessig tilfredsstillende , trygt og sunt; og samtidig optimalisere naturlige og menneskelige ressurser.
«FNs tiår for handling for ernæring»
I fjor startet FNs handlingsprogram «FNs tiår for handling for ernæring» som har som mål å utrydde sult og feilernæring over hele verden samt sikre at alle får tilgang til et sunnere og mer bærekraftig kosthold. FN oppforer alle verdens regjeringer til å sette nasjonale ernæringsmål for 2025. Tiltakene som beskrives i den norske Nasjonale handlingsplanen skal ivareta dette og andre internasjonale forpliktelser på området.
Den norske Nasjonale handlingsplanen har dessuten som ambisjoner om å oppfylle FNs 17 bærekraftsmål, hvorav tre bærekraftsmål er spesielt viktige:
- Mål 2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk (inkludert fiskeri- og akvakulturnæringen). Les mer
- Mål 3. Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Les mer
- Mål 12. Sikre bærekraftige forbruks og produksjonsmønstre. Les mer
Hvordan skal kostholdet vårt bli mer bærekraftig?
- Planlegg innkjøpene dine og bruk handleliste
- Rydd i kjøleskapet, så du vet hva du har
- Oppbevar maten din riktig
- Husk at kjøleskapet skal holde mellom 2 og 4 grader
- Bruk sansene dine. Ikke kast mat selv om den har gått ut på dato før du har sjekket om maten fremdeles er bra
- Avkjøl maten raskt og frys eller legg i kjøleskapet det du har til overs
- Oppbevar rester i tette bokser
- Frys brød som ikke skal spises neste dag
- La torsdag være «restetorsdag». Bruk opp rester av råvarer og av ferdige retter før du handler ny mat til helgen
- Husk at slapp salat blir som ny etter et isbad og at bløte tomater kan brukes i tomatsaus
I handlingsplanen oppfores vi alle, dvs. forbrukere, matprodusenter, distributører og myndigheter til å ta et ansvar for et bærekraftig utvikling i matforbruket vårt. Matproduksjon og -forbruk har nemlig stor betydning for den bærekraftige utviklingen.
Definisjon: Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet.
Helsedirektoratets kostholdsråd anbefaler oss å øke inntaket av bl.a. frukt, grønnsaker, fisk og redusere på kjøttforbruket. Dette er også et kosthold som er mer klimavennlig og som vil bidra til en bærekraftig utvikling. I planen åpnes det opp for at dagens kostråd kan bli justert ytterligere for at det bærekraftige perspektivet skal bli bedre ivaretatt.
Kostholdråd nr 1. Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Nasjonalt råd for ernæring 2011
Å minske matsvinn vil minske presset på miljøet og klimaet. I dag kastes hele 1/3 av all mat som produses i verden. Langs hele verdikjeden til maten havner på tallerkenen vår pågår det matsvinn. Regjeringen skal opp bransjeavtalen for matsvinn.
Innenfor matproduksjon vil regjeringen også jobbe for å redusere utslippet av klimagasser fra fra jordbruket, øke karbonlagring og gode klimatilpasninger samtidig som areal og ressursgrunnlag skal tas vare på i landbruket. Dessuten vil en bærekraftig forvaltning av havet via gjennom kvotereguleringer, tekniske regler for fiske, strukturtiltak og internasjonalt samarbeid.