Hver dag forbrenner vi en viss mengde kalorier.
Energi er for kroppen det samme som drivstoffet til en bil. Vi trenger energi for å holde kroppen i gang, vi trenger energi for å leve. Ved å tilføre kroppen energi (kalorier) gjennom mat og drikke, får vi energi til å opprettholde kroppstemperaturen og for å holde hjerte, lunger, hjerne, nervesystem og alle kroppens funksjoner i gang.
Vi får energi fra de energigivende næringsstoffene karbohydrater, fett, protein og til en viss grad fra fiber. Det er også energi i alkohol.
Energi per gram næringsstoff
• 1 gram fett gir 9 kcal
• 1 gram karbohydrat gir 4 kcal
• 1 gram protein gir 4 kcal
• 1 gram fiber gir 2 kcal
• 1 gram alkohol gir 7 kcal
Dette bruker vi energi på
Hvor mye energi vi trenger avhenger av alder, kjønn, kroppsvekt, kroppssammensetning, aktivitetsbehov, og om vi er friske eller syke. Barn som vokser trenger mer energi per kilo kroppsvekt enn voksne. Jo mer muskler vi har, jo høyere er forbrenningen. Forbrenningen henger også sammen med kroppsstørrelse ved at en liten og lett person har lavere forbrenning enn en stor og tung person.
Energiforbruket/energibehovet vårt bestemmes av tre komponenter: Den basale energiomsetningen (BMR), aktivitetsnivå, og matens termiske effekt. Den basale energiomsetningen utgjør som regel rundt 60 -70 % av det totale energiforbruket, mens matens termiske effekt står for ca. 10 %. Fysisk aktivitet står hos de fleste for rundt 20-40 % av det totale energiforbruket., men kan være lavere hos de som er svært inaktive og høyere hos de som trener hardt og mye.
Den basale energiomsetningen (BMR) er den energimengden som skal til for å holde i gang kroppsfunksjonene som respirasjon, sirkulasjon, og utskilling av nedbrytningsprodukter. BMR henger i stor grad sammen med kroppsstørrelsen og andelen fettfri kroppsmasse. Jo større kropp og muskelmasse en person har, desto høyere er BMR. I forhold til kroppsvekt er basalstoffskiftet størst hos barn som vokser og avtar med alderen. Etter hvert som vi blir eldre har muskelmassen en tendens til å reduseres, noe som gir en lavere BMR.
Kostens termiske effekt er den energien vi bruker på å spise. Vi trenger nemlig energi til produksjonen av fordøyelsesvæsker, fordøyelse, absorpsjon og metabolisme av næringsstoffer. Mens den termiske effekten av fett bare er på ca. 5 %, er den termiske effekten av karbohydrater ca. 10 % mens den termiske effekten av protein er på hele 20 %. Den termiske effekten av et vanlig blandet måltid vil i løpet av et døgn utgjøre en økning av den basale energiomsetningen på rundt 5-10 %.
Fysisk aktivitet er den mest effektive måten å øke forbrenningen på. Jo mer/hardere den fysiske aktiviteten er, jo høyere blir energiforbruket. For personer med lett fysisk arbeid og moderat mosjon kan fysisk aktivitet utgjøre 20–30 % av energiforbruket. For en som trener mye og hardt, kan fysisk aktivitet utgjøre mer enn 50 % av energiforbruket.
Hvor mye energi en person bruker på fysisk aktivitet, avhenger ikke bare av hvor mye/hardt personen beveger seg og trener, men også hvor stor kropp og muskelmasse personen har. Jo større kropp og muskelmasse man har, jo mer forbrenner man under fysisk aktivitet.