Foto: Unsplash, robert-penaloza

Les dette hvis du lurer på om du har lekk tarm.

Lekk tarm, også kjent som økt tarmpermeabilitet, har fått et oppsving i popularitet de siste ti årene. Visse aktører tilsier at det er en tilstand som kan behandles og at det er relativt vanlig i befolkningen, men er det egentlig det?

Teorien bak lekk tarm

Lekk tarm eller økt tarmpermeabilitet, forklares som en tilstand hvor tarmens barriere er svekket eller skadet slik at tarmveggen «tar opp mer enn den egentlig skal». Dermed kan større matmolekyler, giftstoffer og bakterier passere tarmbarrieren og transporters over i blodet. Teorien tilsier at dette kan føre til infeksjoner og sykdommer i tarmen og andre steder i kroppen. Omtalte symptomer på lekk tarm er blant annet: Oppblåsthet, matintoleranser, utmattelse, hodepine, hudproblemer, vektoppgang, stoffskifteproblemer mm.

Lekk tarm er blitt knyttet til en rekke sykdommer/tilstander som:

  • Autoimmune sykdommer som cøliaki, diabetes type 1 og inflammatorisk tarmsykdom
  • Irritabel tarmsyndrom (IBS)
  • metabolsk syndrom
  • hjertesykdom
  • depresjon
  • astma
  • fedme
  • matallergier
  • migrene
  • eksem
  • autisme

Forklaringen og koblingen opp mot sykdommer er derimot i liten grad underbygget av forskning.

Sannsynligvis en udiagnostisert tilstand, Ikke en lekk tarm

Et tydelig problem med lekk tarm er at det ikke er fysiologisk mulig at større mengder bakterier og store matmolekyler kan komme over i blodet uten at det gir store konsekvenser. Dette ville forårsaket blodpropp og blodforgiftning, og i verste fall død. Det er altså lite som tilsier at «lekk tarm» er en egentlig tilstand som mange har. Sannsynligheten for at de fleste som tror at de har lekk tarm heller har en udiagnostisert diagnose som f.eks. irritabel tarmsyndrom (IBS) er større, spesielt ettersom vi vet at IBS rammer rundt 15% av den norske befolkningen.

Derfor skal du være kritisk til begrepet «lekk tarm»

Tarmveggens gjennomtrengelighet har vært undersøkt helt siden 70-tallet. Tarmens hovedfunksjon er fordøyelse av mat og opptak av næringsstoffer og væske. I tarmhulen har vi det som kalles for mikrobiota, hvilket er et økosystem av bakterier og mikroorganismer som lever sammen. Selv med mikrobiota til stede, er tarmveggen godt beskyttet mot inntrengere fra tarmhulen. «Tarmbarrieren» som består av to slimlag og selve tarmveggen, utgjør tarmens første forsvarssystem mot ukjente substanser og bakterier.

Vi kan takke forskning for at vi i dag vet at sykdommer som cøliaki og inflammatoriske tarmsykdommer gir strukturelle forandringer i tarmveggen. Vi vet i tillegg hvordan disse sykdommene skal behandles. Vi vet at bakteriesammensetningen i tarmen har en sammenheng med helse, men det er fremdeles ukjent omkring tarmens barriere og dets innvirkning på utvikling av sykdommer og tilstander hos friske personer.

Likevel er det flere aktører som påstår at lekk tarm er en faktisk tilstand. Flere av disse aktørene som hevder at lekk tarm er en tilstand gir gjerne konkrete kostråd som ofte innebærer at man må kutte ut en lang rekke matvarer og ingredienser. Noen av rådene som gis er å prøve ulike kosttilskudd, dietter, unngå matvarer som er problematiske (f.eks. melk og gluten) og erstatte disse med mat som «helbreder» (f.eks. fermenterte matvarer). Det er også skrevet bøker om selvbehandling som lover å gi en frisk tarm uten problemer.

Det er viktig å være klar over at de fleste som omtaler lekk tarm som en behandlingsbar tilstand ikke er kvalifisert helsepersonell eller forskere. Å eliminere matvarer uten at det er strengt nødvendig kan gi helsekonsekvenser, og kan lede til næringsstoffmangler. Skal man eliminere noe fra kosten, er det derfor alltid anbefalt å gjøre det i samråd med kvalifisert helsepersonell, f.eks. en klinisk ernæringsfysiolog.

Er et symptom og ikke en sykdom

Hovedproblemet med «lekk tarm» er at det ikke finnes noen validert klinisk diagnostisk test eller medisinsk behandling for tilstanden. Det er altså vanskelig eller ikke mulig å påvise. Det som derimot er mulig er at noen sykdommer, alkohol og visse medisiner kan øke tarmpermeabiliteten, men det er lite bevis for at en «lekkende tarm» direkte kan forårsake helseproblemer. Selv ved sykdom er det vanligvis ikke nødvendig å behandle «lekkasjen».

Generelt vil et slikt symptom bli bra av seg selv når sykdommen behandles. For eksempel ved cøliaki som er en autoimmun sykdom, vil en overgang fra glutenholdig kost til glutenfritt kosthold kunne gi tilheling av tarmen og symptomfrihet fra sykdommen. Alkoholkonsum og visse medisiner kan forårsake mild inflammasjon i tarmen, men dette utvikler seg sjeldent til noe mer alvorlig. Inflammasjonen går over av seg selv så fort man slutter å innta alkohol eller slutter å ta medisinene. Altså behandler man underliggende sykdom eller fjerner irritanter vil symptomene på skadet tarm forsvinne.

Hovedbudskapet med denne artikkelen er derfor; hvis noen forteller deg at du har lekk tarm burde du være skeptisk. Inntil videre er det lite som tilsier at fenomenet «lekk tarm» er noe mer enn et symptom på sykdom eller underliggende tilstander. Har du mistanke om sykdom, er det alltid anbefalt å oppsøke lege.

Referanser