Mange tror de de har en matallergi uten å egentlig ha det.
Har du magesmerter, luft i magen, eller "løs mage", er det lett å tro at det skyldes noe du har spist eller drukket. I noen tilfeller gjør det også det. Både laktoseintoleranse, cøliaki, og andre typer intoleranser er tilstander som kan gi magesmerter og ubehag. Det er kanskje derfor det er så mange som lurer på om de ikke tåler melk, hvete eller gluten.
Undersøkelser viser at 6 % av befolkningen tror at de ikke tåler laktose (melkesukker) eller melkeprotein. I virkeligheten er det under 1 % som ikke tåler melkeprotein, og kun 2-3% som har laktoseintoleranse.
Mange barn vokser av seg allergi
Matvareallergier er vanligst blant barn, men ikke så vanlig som mange foreldre tror. I følge norske undersøkelser mener 35 % av foreldre til barn under 2 år at barna reagerer på enkelte matvarer. Bare ¼ av disse barna viser seg å ha en reell matvareallergi når de blir utredet med matvareprovokasjon.
Forskere regner med at mellom tre og fire prosent av norske barn har en allergi, eller intoleranse mot en eller flere typer matvarer.
De vanligste matallergiene er allergi mot melk, hvete, soya, egg og peanøtter. I følge forskningen vil 19 % av de barna som er allergisk mot melk, bli kvitt sin allergi innen 4 års aldere, og så mye som 79% utvikler en toleranse for melk innen 16 års alderen
Av barn som har en hveteallergi, vil 29 % utvikle en toleranse for hvete innen 4 års alderen, og 65 % av barna vil tåle hvete innen 12 års alderen.
Blant de som ikke tåler egg, vil 4 % utvikle en toleranse for egg innen 4 års alder, og 68 % vil tåle egg innen 16 års alderen.
Det er altså mange barn som vokser av seg sin matvareallergi.
Allergi eller intoleranse?
Allergi, overfølsomhet og intoleranse er ord som ofte brukes om hverandre, noe som skaper forvirring. For å unngå dette har European Academy of Allergy and Clinical Immunology utarbeidet en felles nomenklatur som skal brukes.
Har man en overfølsomhet mot en bestemt matvare, er dette enten en allergi, eller en ikke-allergisk overfølsomhetsreaksjon.
En overfølsomhetsreaksjon som trigges via immunforsvaret kan enten være IgE mediert, altså en type klassisk allergi som er lett å diagnostisere, eller en ikke IgE mediert allergi, som kan være litt vanskeligere å finne ut av.
Typiske kjennetegn for en allergisk reaksjon er:
- Involverer en immunreaksjon (som oftest IgE)
- Det er proteiner i maten du reagerer på (for eksempel melkeprotein, eggeprotein, fiskeprotein, eller soyaprotein)
- Reaksjonen kommer ofte raskt
- Symptomene kan være svart alvorlige!
En ikke allergisk overfølsomhet, ofte kalt matvareintoleranse, gir også reelle symptomer/reaksjoner som magesmerter, kløe osv, men trigges ikke via immunforsvaret. Eksempler på slike overfølsomhetsreaksjoner er laktoseintoleranse eller andre matvarereaksjoner der laboratorieforsøk ikke har klart å påvise allergi.
Typiske kjennetegn for en ikke allergisk overfølsomhet er:
- Immunsystemet er ikke involvert
- Symptomene kommer ofte langsommere enn ved en allergisk reaksjon
- Symptomene kan likne allergi, men er mindre alvorlige
- Reaksjonen er mengdeavhengig
Viktig med riktig diagnose
Hvis du tror at du, eller barnet ditt har en allergi eller intoleranse mot enkelte matvarer, er det viktig at du er sikker på at dette faktisk er en allergi eller intoleranse før du begynner å ekskludere en eller flere matvarer fra kostholdet. Ta kontakt med fastlege, og be gjerne legen henvise videre til barnelege med spesialkompetanse på allergi, hvis dette gjelder et barn.
Dette er særlig viktig når det kommer til barn, ettersom undersøkelser viser at barn som for eksempel ikke tåler melk, får i seg for lite av en rekke viktige næringsstoffer, og vokser dessuten dårligere enn andre barn.
Et kosthold der man ekskluderer melk eller andre matvarer, kan fort bli ensidig hvis man ikke er svært bevisst på å erstatte næringsstoffene man ikke får i seg fra maten som ekskluderes, gjennom alternative matvarer.