Trøstespising, spising når man er trist, redd, stresset eller lei seg, er årsaken til overvekt for mange mennesker.
Hvorfor trøstespiser vi, og hvorfor trøstespiser vi ikke brokkoli?
Trøstespising handler om å spise – ikke fordi man er sulten, men fordi vi opplever følelser som ikke er gode. Det kan f.eks. være å spise når du er trist, redd, stresset, ensom, frustrert, lei deg eller skamfull. Trøstespising er veldig utbredt, og man mener faktisk at over 70% av overspising skjer på grunn av emosjonelle vansker. Mange blir derfor overvektige nettopp på grunn av vanskelige følelser som de prøver å takle ved hjelp av trøstespising.
Hvorfor gjør vi det?
Å spise når vanskelige følelser oppstår, er noe de aller fleste av oss lærer fra vi er bitte små. Når spedbarnet gråter får det ofte morsmelk i munnen – en munnfull av søt og beroligende drikke. Denne formen for trøst er det siden mange av oss som viderefører gjennom livet. På toppen av listen over ting vi vanligvis velger når vi trøstespiser står nettopp det søte. Både menn og kvinner velger oftest iskrem når de trøstespiser. Etter iskrem følger for kvinner sjokolade, kaker og kjeks, mens menn ofte velger pizza og annen fet hurtigmat som trøstemat.
Sukker er belønning for hjernen. Inntak av sukker øker hjernens nivå av signalstoffet serotonin, som virker trøstende og beroligende. Både søt og fet mat trigger også utskillelse av dopamin i hjernen og gir oss en form for lykkefølelse. Derfor velger vi iskrem, sjokolade og pizza når vi trøstespiser, og ikke brokkoli eller stangselleri. En slank person spurte meg nylig om hvorfor de som trøstespiser ikke bare kan trøstespise grønnsaker. Svaret er at den typen mat, dessverre, ikke gir de samme kjemiske responsene i hjernen som f.eks sjokolade.
Virker trøstespising?
Fordi fet og søt mat øker nivåene av serotonin og dopamin i hjernen vår, kan det kjennes ut som det hjelper å spise søt og fet mat når du er trist, stresset, redd eller lei deg. Men maten gir kun kortvarig trøst, og det som er det bakenforliggende problemet kan aldri løses med mat. Følelsesmessige problemer løses ved å jobbe med følelsene – eller årsaken til at disse oppsto. Trøstespising blir bare en tildekking av vonde følelser i øyeblikket. Vi kan kalle det et slør av iskrem, pizza eller sjokolade over det som egentlig er problemet.
Det blir nesten som å spraylakkere en veldig rusten bil. Så fort du sprayer på litt maling ser du ikke rusten, men den er der likevel, og vil skape problemer så fort du begynner å kjøre igjen. Så trøstespising virker ikke, selv om det kan kjennes som det virker en liten stund. Mange skammer seg også etter at de har trøstespist. Skam er en av de vanskeligste følelsene for menneskene å ha. Derfor blir det ofte slik at de som trøstespiser skammer seg over dette, og så spiser de enda litt mer for å dekke over skammen. Det blir en vond sirkel.
Hva kan jeg gjøre i stedet?
Smak er altså viktig for belønningssystemene i hjernen, men det samme gjelder for berøring og fysisk aktivitet. Både massasje, det å klappe et loddent husdyr eller å ha god sex øker utskillelse av både serotonin og dopamin. En treningsøkt øker også nivåene av serotonin. Når du kjenner lysten til å trøstespise er det derfor flere andre strategier som kan fungere bedre enn å bruke mat som trøst. Du kan f.eks. prøve å gå en kjapp tur, massere eller bli massert av partneren din, klappe på katten eller å ta et varmt bad med gode dufter i.
Det er også gjort funn som viser at mennesker som slanker seg, og dermed har satt noen restriksjoner for spising, i større grad trøstespiser enn dem som ikke slanker seg. Kvinner som undertrykker eget sinne trøstespiser også mer enn sine mer konfronterende medsøstre. Jo færre aktive strategier vi har for å løse følelsesmessige problemer, jo lettere tyr vi til trøstespising. Det å øve seg på å tåle, og å uttrykke, følelsen som ofte leder til trøstespising kan være til god hjelp.
Snakk med noen om hvordan du har det. Har du ingen å snakke med kan du forsøke å skrive. Prøv å skrive ned hva som er årsaken til at du får lyst til å spise akkurat nå. Er du sulten eller er du egentlig lei deg, sint eller stresset? Hva er i tilfellet årsaken til at du har det sånn? Hva kan du gjøre med det som skapte følelsen du får lyst til å spise bort? Det kan f.eks. være å si fra til den du er sint på, få trøst når du er lei deg, eller få hjelp med arbeidsoppgaver når du er stresset. For mange kan det hjelpe å øve seg på bare å bli i følelsen en stund også, som f.eks. å gråte en skvett når man er lei seg. Følelser går over og er ikke farlige. Det er farligere å spise opp sinnet enn å være litt sinna.
Et lite tips til slutt: velger du likevel å spise noe, så spis det med god samvittighet. Skam forbrenner veldig få kalorier. Faktisk er det sånn at skam øker stresshormonet kortisol i kroppen. Kortisol øker fettlagringen, særlig når det gjelder det farlige magefettet. Derfor kan trøstespising som vi skammer oss over etterpå gjøre dobbel skade.