To store kostholdsundersøkelser fra Sverige viser at fettinntaket i befolkningen økte etter at "low carbohydrate, high-fat"-diettene for alvor kom på moten på 2000-tallet.
Samtidig begynte kolesterolnivåene å øke etter 2007, mens BMI har økt konstant.
På 1980-tallet ble det satt i gang et stort prosjekt i Västerbotten i Sverige for å forbedre kostholdet og senke kolesterolnivået i befolkningen. Fylket hadde nemlig høyest forekomst av hjerte- og karsykdommer i Sverige.
Kostholdsrådene de fikk, var primært å spise mindre fett, særlig mettet fett, og å forbrenne mer fett. Det ble gjort mange tiltak for å opplyse befolkningen, f.eks. ble matvarer i butikken med lite kolesterol eller mye fiber merket, og det ble tilbudt individuell kostholdsrådgivning.
I 1986 ble det igangsatt store helseundersøkelser i Västerbotten og Norrbotten. Disse pågår fortsatt. I Västerbottenundersøkelsen inviteres alle innbyggerne i fylket til å være med når de fyller 40, 50 og 60 år. Et annet internasjonalt prosjekt, MONICA-undersøkelsen, har med deltakere fra både Västerbotten og Norrbotten. Til sammen består disse to undersøkelsene av over 140,000 kvinner og menn som har blitt fulgt fra 1986 til 2010.
Mer fett og mindre karbohydrater på 2000-tallet
I begge undersøkelsene har deltakerne svart på spørreskjemaer om hva og hvor mye de vanligvis spiser og drikker. Ved studiestart i 1986 var gjennomsnittsinntaket av fett 39 prosent av energiinntaket blant menn og 35,5 prosent blant kvinner.
Mellom 1986 og 1992 ble fettinntaket redusert med nesten 3 energiprosent hos mennene og 4,4 prosent hos kvinnene.
Fettinntaket holdt seg lenge stabilt, men i 2002-2004 begynte det å stige til det ble enda høyere enn i 1986; i 2010 var fettinntaket på nesten 40 og 38 prosent av energiinntaket hos hhv. menn og kvinner.
Inntaket av mettet fett fulgte samme trend, mens karbohydratinntaket har gått i motsatt retning. Proteininntaket har vært så å si uforandret. Det økende fettinntaket kan delvis skyldes lavkarbodiettene.
Smør og olje fremfor margarin
Bruken av smør og olje i matlaging økte etter 2005, mens bruken av margarin gikk ned. Smørforbruket økte særlig blant 25-35 år gamle menn og 35-45 år gamle kvinner etter 2006.
Inntak av helmelk gikk betydelig ned fra 1986 til 1991, men begynte å øke igjen fra 2008. Bruken av fløte, rømme o.l., oljedressing og salte/fete snacks (potetchips, nøtter m.m.) økte i løpet av hele 25-årsperioden. Inntaket av bacon, hamburgere, pølser, kjøttdeig, pizza og pommes frites holdt seg stabilt. Det var samtidig en stor nedgang i inntaket av kokt potet og fullkornsknekkebrød, til fordel for ris, pasta og fullkornsbrød. Inntaket av vin økte betydelig gjennom hele perioden.
Fortsatt vektøkning og økt kolesterol
Gjennomsnittlig BMI økte kontinuerlig blant både kvinner og menn mellom 1986 og 2010. Det samme gjorde forekomsten av en BMI over 27.
Kolesterolnivåene sank fra 1986 til 2004, holdt seg så stabilt i noen år, for så å øke etter 2007. Bruk av kolesterolsenkende medisiner økte fra mindre enn 1 prosent i 1992 til 6,5 prosent i 2010.
Høyt kolesterol var forbundet med et høyt inntak av kokekaffe, totalt og mettet fett, smør eller margarin på brødet, margarin i matlaging, saltet fisk, søte boller og kavringer og kokte poteter.
Oppsummert viser denne studien:
- En rask nedgang i fettinntaket og en samtidig nedgang i kolesterol i befolkningen fra 1986 til 1992.
- Et økt inntak av fett og mettet fett siden 2010, og en økning i kolesterolnivået siden 2007.
- BMI økte kontinuerlig fra 1986 til 2010, også i perioden hvor karbohydratinntaket gikk ned og fettinntaket gikk opp.
Om det økte fettinntaket var årsaken til det økte kolesterolet i befolkningen kan ikke denne studien bevise, selv om den altså antyder en sammenheng.
Deltakernes kosthold var selvrapportert, og det er tidligere funnet at deltakerne underrapporterte inntaket av både fett og energi. Men hvis underrapporteringen var lik gjennom hele perioden er det sannsynlig at trendene gjenspeiler virkeligheten nokså godt.
Nedgangen i kolesterolnivåene fra 1985 kan delvis forklares med lavere fettinntak (det fysiske aktivitetsnivået endret seg ikke), mens nedgangen fra 1992 til 2004 kan skyldes mindre forbruk av smør på brødet og i matlagingen, men også økt bruk av kolesterolsenkende medisiner.
Ikke mindre overvekt av lavkarbobølgen
Ifølge forkjempere for lavkarbokosthold er forklaringen på fedmeepidemien enkel: Ernæringsfysiologer er livredde for fett, og folk spiser for lite fett.
Forskerne påpeker at høyfettdiettenes popularitet har økt samtidig som fettinntaket har økt siden 2004. I motsetning til hva tilhengerne av disse diettene ville ha sagt, førte ikke det økte fettinntaket til mindre fedme i disse to fylkene.
Vi kan selvsagt ikke bare skylde på lavkarbodiettene for dette – den sannsynlige forklaringen på økt BMI er jo at kaloriinntaket har vært høyere enn kaloribehovet.
Man kan innvende at bruken av BMI som mål på fedme kan være misvisende, men det gjelder bare på individnivå, ikke når man ser på større grupper.
Kan være grunn til bekymring
Konsekvensen av kolesteroløkningen siden 2007 er det vanskelig å spå noe om. Kolesterol er bare én risikofaktor, men en stor del av de siste 20 årenes nedgang i dødelighet relatert til hjerte- og karsykdom i Sverige kan forklares med redusert kolesterol i befolkningen.
Studien sier ikke noe om det er LDL- eller HDL-kolesterolet som har økt mest, men på befolkningsnivå korrelerer totalkolesterol sterkt med LDL-kolesterol.
En reduksjon av totalkolesterolet med 1 mmol/l reduserer hjertedødeligheten med ca. 50 prosent blant 40-49-åringer. HDL-kolesterolet påvirkes dessuten relativt lite av kostholdet, men reduseres av overvekt.
Forfatterne mener derfor at denne trenden bør være grunn til bekymring med tanke på forebygging av hjerte- og karsykdom.