Melk og meieriprodukter har lenge vært mistenkt som en risikofaktor for hjerte- og karsykdom.
Mettet fett øker kolesterolet, og høyt kolesterol er ansett som en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Fete meieriprodukter inneholder mye mettet fett, men det er få studier som har sett direkte på sammenhengen mellom inntak av melk og hjerte- og karsykdom.
Ingen direkte sammenheng
På begynnelsen av 60 tallet ble det vist at pasienter ved sykehus i USA og England som hadde fått dietter med mye melk, ble hyppigere rammet av hjerteinfarkt enn andre. PÂ 70 tallet fant en forsker en tydelig trend som viste at i land hvor inntaket av melk var høyt, var det høyere forekomst av hjerteinfarkt og død skyldet hjerte- og karsykdom enn i land hvor inntaket var lavere. Samtidig kom kolesterolhypotesen som går ut på at mettet fett øker kolesterolet og høyt kolesterol er igjen en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom.
Siden melk og fete meieriprodukter inneholder mye mettet fett, er det logisk å tro at inntak av melk øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Det er imidlertid få studier som har sett direkte på denne sammenhengen. Flere studier viser tvert imot at melk kan bidra til redusert risiko for hjerte- og karsykdom.
Dette viser forskningen
I en metaanlaysen Milk drinking, ischaemic heart disease and ischaemic stroke II fra 2004, fant forskerne at melkedrikking er assosiert med en liten, men signifikant reduksjon i risiko for hjerte- og karsykdom.
I 2010 kom Peter C. Elwood og medarbeidere ut med en ny metaanlyse der man ikke bare så på effekten av  drikke melk, men også effekten av å spise andre melkeprodukter. Resultatene fra denne studien tyder på at de som har det høyseste inntaket av meieriprodukter har lavere risiko for hjerte- og karsykdommer enn de som har det laveste inntaket.
I European Journal of Nutrition ble det i 2009 publisert en review artikkel der forfatterne vurderer forskjellige ernæringsmessige aspekter ved melkeprodukter opp mot hjerte- og karsykdommer. Studien konkluderer med at det er ingen klare bevis for at konsum av melkeprodukter er konsekvent assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdom.
Samme året ble det publisert en meta- analyse i Archives of Internal Medicine, der det verken ble funnet positive eller negativ sammenheng mellom melkeinntak og hjerte- og karsykdommer.
I en fersk studie fra Nederland konkluderes det med at inntak av melkeprodukter ikke hadde noen sammenheng med hjerte- og karsykdom hos menn, men at melkefett var svakt assosiert med økt dødlighet av hjerte- og karsykdom hos kvinner.
Hvorfor er ikke melkefett så farlig som vi har trodd?
Litteraturen viser at melkedrikkerne har hatt noe sunnere kosthold og livsstil enn de som drikke lite melk, men dette forklarer neppe alene hvorfor melkeforbruket ikke medfører økt dødelighet av hjerte- og karsykdom som tidligere forventet.
En mulig forklaring kan være at inntaket av melkefettet også øker HDL, og dermed gir små endringer i LDL:HDL ratio. En annen mulighet er at melkefett gir færre små og tette LDL partikler som antas å være de mest skadelige. Videre forklaringer kan være at kalsium i melken kan gi en blodtrykksenkende effekt, og mulig økt utskilling av fett i avføringen.
Det har i tillegg vært spekulert i om melkens innhold av myseproteiner, kasein, bioaktive peptider og andre stoffer kan virke positivt i forhold til hjerte- og karsykdom.
Artikkelen er en kortversjon av artikkelen "Inntak av melk, risiko for hjerte- og karsykdommer", av Henrik Lian og Benedicte Høgvard. Den opprinnelige artikkelen ble trykket i Norsk tidsskrift for ernæring nr. 2, 2011