Spis kål året rundt, ikke bare til fårikålen. Denne billige grønnsaken, gjør susen for helsen, særlig om du velger grønnkål.
Kål er en undervurdert grønnsak, både smaksmessig og næringsmessig.
Kål kommer i mange varianter, men mest kjent er kanskje hodekålen og kinakålen. Bleke og litt kjedelige grønnsaker kanskje, men kål favner også knutekål, pak choy, rosenkål, rødkål, savoy og ikke minst grønnkål.
Disse grønnsakene er magre og gir lite energi, er en god kilde til fiber, særlig rosenkål. Kål regnes dessuten for å være en god kilde til vitamin C og folat.
Kål er mer enn en ingrediens i fårikål eller kinakål i salat. Stekt pac choy, grønnkålsuppe og smørdampet rosenkål er fulle av smak og gjør maten spennende. Visste du at strimelt savoy- og kinåkål er godt i wokretter? Kål er også godt i supper, for eksempel denne jeg har blogget om her: Inspirert av sesongen - grønnsaksgryte med kjøttpølse
Grønnkål er supermat
Grønnkål er stjernen blant kålhodene når vi ser på næringsinnholdet. Der en den mest vitamin- og mineralrike kålsorten. Ikke bare er den en god fiberkilde, men den inneholder mest av antioksidantene betakaroten, vitamin E og C samt tiamin, riboflavin, niacin, vitamin B6, kalsium, jern, kalium, mangan, sink og selen . Den er rett og slett ganske unik.
Grønnkål er en gammel grønnsaksplante her i Norge. Den er svært hardfør, den kan til og med overvintre. Dersom den får litt frost på seg, blir den søtere. Likevel er ikke grønnkål tilgjengelig hele året og den er heller ikke bestselgeren i grønnsaksdisken – kanskje fordi mange ikke vet hvordan den skal tilberedes?
Nå på høsten er tilgangen til grønnkål best og da bør du prøve denne ut. Grønnsak passer i supper og stuinger, men passer også utmerket i wokretter.
Kål er mer enn vitaminer og mineraler!
Kålplanter deler ikke bare samme botaniske familienavn, men også mye av de samme helsebringende plantestoffene. Den bitre smaken som du kan kjenne når du spiser rå kål skyldes en type fytokjemikalier vi kaller glukosinolater. Rosenkål og grønnkål har spesielt høy konsentrasjonen av helsebringende glukosinolater.
Når vi spiser og tygger kålplanter knuser vi samtidig plantens celler. Dermed kommer glukosinolatene i kontakt med enzymet myrosinase og omdannes til såkalte indoler og isotiocyanater. Det er nemlig ikke glukosinolatene i seg selv som er helsebringende, men stoffene de omdannes til. Dersom du koker kålplanter i mye vann kan du tape en god del av disse sunne stoffene til kokevannet. Dessuten er enzymet følsomt for varme. Det beste er derfor å å spise kålplantene rå, woke eller dampekoke dem eller koke dem i mindre mengder vann. Husk å ta opp grønnsakene før de blir ihjelkokte.