Mattilsynet i EU konkluderer med at brus søtet med aspartam er ufarlig.
Nylig la Mattilsynet i EU (EFSA) ut en omfattende rapport basert på en gjennomgang av over 120 forskningsrapporter fra hele verden. Konklusjonen er at aspartam ikke er helseskadelig.
Lite kalorier, mye søtsmak
Aspartam er et kunstig søtstoff som gir minimalt med kalorier, og som er 200 ganger søtere enn vanlig sukker. Til tross for at aspartam i lang tid har blitt brukt som søtstoff i brus, desserter, godteri, yoghurt, tyggegummi, pastiller, suketter og diverse vektreduksjonsprodukter, er det mange som er skeptiske til dette søtstoffet. Noen hevder at det øker appetitten og fører til vektoppgang, mens andre mener det er kreftfremkallende og direkte farlig.
Trygge mengder
Aspartam har flere ganger vært i søkelyset som mistenkt for en rekke uheldige effekter i mennesker, blant annet at det er kreftfremkallende. Flere forsøk som konkluderer med dette er blitt publisert i vitenskapelige tidsskrifter. Alle slike studier blir vurdert av EFSA for vurdering, og tas hensyn til i en samlet risikovurdering hvis studien er utført i henhold til aksepterte retningslinjer.
Senest i mars 2011 kom det to nye artikler som antydet at aspartam kan medføre negative helseeffekter, men EFSA vurderte disse to til å ikke gi grunnlag for å det anbefalte daglige inntaket (ADI) av aspartam.
Den nye forskningsrapporten som nå ble lagt frem, konkluderer med det samme: Så lenge inntaket ikke overstiger 40 mg aspartam per kilo kroppsvekt per dag, medfører dette ingen helsefare. Innataket av aspartam i Norge ligger godt innenfor denne grensen.
Anbefalt daglig inntak
Når EFSA skal vurdere om et tilsetningsstoff er trygt eller ikke, opererer de med en grense som kalles for ADI: Akseptabelt Daglig Inntak, altså den dosen man kan innta hver dag gjennom et helt liv uten å ta skade av det.
En person som veier 60 kilo kan dermed drikke fire liter lettbrus hver eneste dag for å nå ADI-verdien når det gjelder aspartam.
Men selv om inntaket av aspartam ikke overstiges ved å drikke så store mengder lettbrus, så vil inntaket av benzosyre bli dobbelt så høyt som ADI- verdien for benzosyre.
Lettbrus eller brus med sukker?
Mange får i seg for mye sukker, og en stor kilde til dette sukkerinntaket er saft, juice, brus og andre søte drikker. Mye tyder på at det å erstatte sukkerholdig drikke med drikke søtet med kunstig søtstoff, vil kunne redusere sukkerinntaket betydelig. Dette vil på sikt kunne ha en positiv innvirkning på folkehelsen, og være med på å redusere forekomsten av diabetes, overvekt, og tannråte.
Mange av oss kan derfor med fordel velge lettbrus fremfor vanlig brus og saft.
Men, altfor store mengder drikke søtet med kunstig søtstoff er likevel ikke å anbefale ettersom man da kan overstige det anbefalte inntaket av benzosyre.
Barn under 3 år skal ikke ha kunstig søtstoff i det hele tatt.
Kilder:
http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/drikke/2007_risikovurdering_av_drikke_med_sukker_og_sotstoffer
http://www.efsa.europa.eu/en/press/news/130108.htm
http://www.efsa.europa.eu/en/consultations/call/130108.htm