Hvor mye energi er det i maten du spiser? 

Mange teller kalorier for å kontrollere inntaket, eller av ren nyskjerrighet. Men hvordan vet vi egentlig hvor mye energi maten inneholder, og hvor nøyaktig er tallet vi ender opp med?

Maten vi spiser tilfører kroppen energi, men ikke all energien som opprinnelig er i maten blir tilgjengelig for lagring eller bruk. Nedenfor ser du en enkel figur som viser energiens reise gjennom kroppen.

warwick baines 2000

Fra konsumert energi til fordøyelig energi

Vi starter med den totale mengde energi maten inneholder før vi spiser den. Ved måling i bombekalorimeter kan man finne ut hvor mye energi maten inneholder ved full forbrenning. Dette kalles matens fysikalske forbrenningsverdi. Målinger viser at fett gir gjennomsnittlig 9,4 kilokalorier (kcal) pr gram, protein 5,6 kcal pr gram og karbohydrater 4,2 kcal pr gram.

Den absorberbare energiverdien, altså hvor mye energi vi faktisk får i oss, varierer avhengig av matvarekilde. For eksempel inneholder animalske kilder 5,65-5,75 kcal pr. gram protein, mens frukt og grønnsaker gir 5,00-5,20 kcal pr gram protein.

Lavere utgangspunkt kombinert med tap via urin og lavere fordøyelighet av protein fra frukt og grønt, gjør til at tilgjengelig energi fra protein blir 4,27 kcal for animalske kilder og så lavt som 3,11 kcal for grønnsaker.

Metaboliserbar energi (ME)

Den fysiologiske forbrenningsverdien er lavere enn den fysikalske forbrenningsverdien. Denne kalles også metaboliserbar energi og er den energien som kroppen klarer å utnytte fra maten. Metaboliserbar energi oppgis i energifaktorer som kalles Atwaters faktorer og har følgende gjennomsnittsverdier:

  • 4 kcal for karbohydrater
  • 4 kcal for protein
  • 9 kcal for fett
  • 7 kcal for alkohol

De fleste matvaretabeller som finnes i dag baserer seg på Atwaters faktorer. Blant annet opplyser den norske matvaretabellen at den bruker Atwaters faktorersom grunnlag i tillegg til 2 kcal pr. gram kostfiber. Ikke all fiber i maten vi spiser kan brukes av kroppen til energi, og dermed får kostfiber lavere eergiinnhold enn andre karbohydrater.

Atwaters faktorer for de energigivende næringsstoffene er gjennonsittsverder, men i virkeligheten er det en viss variasjon avhengig matvaren det energigivende næringsstoffet inngår i.

Netto mobiliserbar energi (NME)

Etter at maten er ferdig fordøyd skal næringsstoff fraktes rundt i kroppen og brukes som energikildeeller lagres. For protein er dette en prosess som koster så pass mye energi at energimengden som blir tilgjengelig til lagring eller forbruk reduseres. Aminosyrer (protein) som skal brytes ned til forbrenning eller lagring taper hele 20 % av sitt energipotensiale. Mengde energi vi dermed får tilgjengelig fra protein er gjennomsnittlig 3.2 kcal pr gram.

Samme gjelder for karbohydrater ved lagring som fett, men dette er en prosess som skjer i liten grad, og kun ved overkonsum av energi og karbohydrater. Alkohol medfører også til økt forbrenning, og ender på 6.3 kcal pr gram i forhold til NME systemet

Det er med andre ord ikke en sikker sak av maten du spiser vil innholde helt nøyaktig den energimengden som står på baksiden av matvaren eller som du finner i matvaretabellen.

I tillegg er det viktig å huske på at for hver enkelt verdi er det variasjoner mellom målingene, og gjennomsnittsverdien blir brukt. Det er med andre ord ikke sikkert at eple du spiser inneholder 47 kcal, selv om det står i matvaretabellen.

Det skal også legges til at matvaretabellen.no oppgir gjennomsnittsverdier fra analyser at en representativt utvalg epler eller annen mat. Det vil i virkeligheten være en naturlig variasjon avhengig av jordsmonn, sort, klima, når maten høstes, hvordan den lagres og tilberedes. Næringsinnholdet i animalsk mat avhenger av fôring, rase osv.

Ikke så nøyaktig som du har trodd?

Formålet med denne artikkelen er ikke å ta motet fra alle kaloritellere der ute, bare informere om at det ikke er en eksakt vitenskap som er i bruk. Om du beregner et kaloriunderskudd på 500 kcal, og likevel ikke går ned i vekt, er det mulig at feilmarginer i kalkulering av energiinntak og energiforbruk er årsaken i tillegg til egen under- og overregistrering av det du har spist.

Men for mange er det en lærerik prosess å veie matvarer og lære seg litt om energiinnholdet i maten vi spiser. Kunsten er ikke å bli helt fanatisk, og heller å godta et det blir bare sånn cirka.

Artikkelen er hentet fra Trening.no