Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:

Hvordan er musklene våre bygget opp?

I kroppen finnes tre typer muskler. Hjertemuskelen, de glatte musklene og skjelettmusklene.

Hjertemuskelen og de glatte musklene er ikke festet i skjelettet og er strukturelt forskjellige fra skjelettmusklene. Det er kun skjelettmusklene som er viljestyrte, og det er disse musklene vi kan trene til å bli større, raskere og sterkere. Disse musklene skal vi se nærmere på.

Musklenes oppbygning

For å forstå musklenes evne til å vokse og til å trekke seg sammen er det viktig å vite litt om oppbygningen.

En muskel er bygget opp av mange muskelfibre. Disse fibrene er store og lange celler som arbeider sammen om å trekke muskelen sammen. Hver muskel er i kontakt med en nerve, som sender signaler fra nervesystemet. Skjelettmusklene er viljestyrte, noe som betyr at vi kan bestemme om muskelen skal hvile eller arbeide.

Muskelcellene har mange cellekjerner, i motsetning til andre celler i kroppen som oftest kun har en kjerne. Inni hver muskel er muskelcellene samlet i bunter, og mange bunter bygger opp en muskel.

Det er inni muskelcellene sammentrekningen (kontraksjonen) skjer, og det er her de viktige proteinene actin og myosin kommer inn i bildet.

Muskelfibrenes forskjellige egenskaper

Actin og myosin er det som kalles funksjonelle proteiner, og gir muskelfibrene ulike egenskaper. Det finnes tre ulike typer muskelfibre, som på grunn av dette har ulike evner til utholdenhet og energiomsetning. Alle muskler inneholder forskjellig andeler av de tre typene muskelfibre; 1A, 2A og 2X (ofte referert til som 2B).

Når en muskel får signal om å trekke seg sammen vil actin og myosin forbruke energi i form av ATP (adenosinetriphosphate). De to ulike proteinene er lange kjeder som ligger overlappende, og vil enkelt sagt dra seg sammen i forhold til hverandre. Dette skjer i hver muskelcelle i hele muskelen, og til sammen blir dette en muskelkontraksjon.

Når vi trener vil muskelcellene påvirkes blant annet av type trening. Som nybegynner vil vi med riktig trening ofte få rask progresjon. Dette har mye med nervekontakten til musklene å gjøre, vi blir rett og slett bedre til å få kontakt med musklene vi bruker. Muskelfibrene vil ha stor betydning for hvilken type aktivitet vi får raskest resultater i, enten det er kondisjon eller styrketrening.

Alle muskler behøver stimuli for å vokse og å opprettholdes gjennom hele livet!

Kilder
Raastad T, Paulsen G, Refsnes PE, Rønnestad BR, Wisnes AR. Styrketrening- i teori og praksis.(2010). Gylendal Norsk forlag AS: Oslo
Berne & Levy Principles of Physiology, 4th Edition
Schiaffino, S. & Reggiani, C. 1994. Myosin isoforms in mammalian skeletal muscle. J Appl Physiol, 77, 493-501.
Annonse:
Annonse: