Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:
Annonse:

En del sykdommer fører til økt behov for energi, protein og andre næringsstoffer. 

Samtidig er appetitten og evnen til å få i seg nok mat og drikke ofte nedsatt. Noen sykdommer/behandlinger fører dessuten til kvalme, diaré eller oppkast, som kan gjøre det enda vanskeligere å få i seg nok væske, energi og næringsstoffer. Resultatet kan derfor være at en normalvektig person kan gå kraftig ned i vekt og bli underernært i løpet av noen uker eller måneder.

Fortere frisk med nok næring

Underernæring kan føre til slapphet, nedsatt almenntilstand, og dårlig immunforsvar. Underernæring gjør også at kroppen takler sykdommen og behandlingen dårligere. Derfor er det svært viktig at du som er syk har ekstra fokus på å få i deg nok energi og næringsstoffer.

Er du underernært?

En underernæring kan oppstå gradvis, og blir ikke alltid oppdaget. Et tydelig tegn på underernæring er en lav vekt og BMI, men et ufrivillig vekttap kan også tyde på underernæring selv om vekten fremdeles er normal, eller til og med høy.

Et ufrivillig vekttap på mer enn 10 % i løpet av 3-6 mnd, kan tyde på moderat underernæring, mens et ufrivillig vekttap på 15 % i løpet av et halvt år eller mer enn 5 % på en mnd, tyder på alvorlig underernæring.

Økt behov for energi og protein

Selv om du er mindre aktiv enn ellers når du er syk, kan kroppen likevel ha behov for mer energi, væske og næringsstoffer enn ellers fordi sykdommen i seg selv, feber, infeksjoner, sår, malabsorpsjon eller andre tilstander øker behovet.

Energibehov

Energibehovet ditt avhenger av kroppsstørrelse, hvor mye muskler du har, kjønn og alder. Sykdom og feber kan øke behovet for energi. En tommelfingerregel er at en voksen person med et relativt lavt aktivitetsnivå har et energibehov på rundt 30 til 35 kcal per kilo kroppsvekt per dag. De som prøver å gå opp i vekt kan trenge helt opp til 40 kcal per kilo kroppsvekt per dag.

Når du får i deg like mye energi som du forbruker, vil vekten holde seg stabil. Får du i deg mindre energi enn du trenger vil kroppen begynne å tære på sine egne lagre, først fett og deretter protein (muskler).

Proteinbehov

Ved alvorlig sykdom øker behovet for protein. Hvis appetitten er dårlig og matinntaket lavt, får du ikke i deg så mye protein som du trenger. Hvis du heller ikke får i deg nok energi, vil kroppen din begynne å tappe protein fra musklene dine for å bruke det som energi. Resultatet er proteinmangel som bl.a. kan føre til muskelsvakhet, væskeansamlinger, hudforandring, og redusert immunforsvar.



En voksen person trenger rundt 1 gram protein per kilo kroppsvekt per dag. En som er syk trenger 1,5-2 g protein per kroppsvekt per dag.

Viktig med riktig ernæring

Ved ufrivillig vekttap er det viktig å fokusere på ernæring. Nok og riktig næring kan nemlig bidra til økt livskvalitet, færre komplikasjoner, mindre bruk av medisiner, færre døgn på sykehus og større sjanse for å bli frisk.

I forbindelse med sykdom er det mange faktorer som kan bidra til redusert appetitt og matinntak. Da kan det være nødvendig med ekstra tilpasninger for å sikre at inntaket av energi, væske og næringsstoffer ikke blir altfor lavt.

For noen vil en tilpasning mht matens smak og konsistens være nok til at ernæringsstatusen forbedres. For andre kan det være nødvendig å berike maten, og/eller supplere med næringsdrikker. Noen vil også ha behov for sonde- eller intravenøs ernæring.

Mellommåltider og beriking

Mange som er underernærte er småspiste, og det er derfor en utfordring å få porsjonene små, samtidig som maten inneholder nok energi, protein, og andre næringsstoffer.

Siden hvert måltid er lite, er det lurt å innføre flere mellommåltider i løpet av dagen. Mellommåltider i form av kakao med krem, vafler, nøtter, eggedosis, omelett, eggerøre, speilegg, kake, kjeks, og annen energirik mat og drikke, kan være med på å øke inntaket av energi og næringsstoffer.

Fett og fet mat gir mye energi, slik at det kan være lurt å ha i ekstra olje, margarin, smør, fløte eller rømme i maten. Karbohydrater i form av juice, saft og andre sukkerholdige drikker er også en fin kilde til energi.

Egg, melk, fløte, rømme, crème fraiche, olje, melkepulver, sukker, honning, is, smør og ost er matvarer som gjerne kan brukes for å få opp energinivået i maten. I tillegg kan man bruke berikingspulver slik kan kjøpes på apoteket. En ulempe med slike pulver, er at man skal opp i nokså store doser med pulver før det har noe for seg.

Grøt, supper og sauser er ting som lett kan berikes ved å bruke litt ekstra fløte, olje eller egg. Mengden poteter, brød og grønnsaker kan reduseres for at det ikke skal bli så stort volum på maten. Grønnsaksstuinger er derimot enkelt å berike med fløte, olje eller margarin. Kjøttdeig kan gjerne berikes med berikingsprodukter, men litt ekstra olje eller smør under steking gir også et fint tilskudd av kalorier.

Siden proteinbehovet er økt ved sykdom og underernæring, er det lurt å fokusere på proteininntaket. Kjøtt, fisk, kylling, egg og meieriprodukter er gode kilder til protein, og bør brukes så mye som mulig. I tillegg kan maten berikes med melkeproteinpulver, eller proteinrik mat som kesam og cottage cheese. Apoteket selger berikningspulver til bruk i matlaging.

Næringsdrikker

Noen vil ikke klare å dekke behovet for energi og næringsstoffer selv om maten tilpasses og berikes. Da kan det være nødvendig med næringsdrikker.
Best effekt fra næringsdrikker oppnåes når de brukes mellom måltidene som et tillegg, istedenfor erstatning for et måltid.

Det finnes flere typer næringsdrikker med ulik smak, næringsinnhold og konsistens. Noen er klare næringsdrikker med saft smak, mens andre er melkebaserte. Noen er frie for fett og laktose for de som har behov for det, og noen er fullverdige dvs. at de inneholder alle eller de fleste av de næringsstoffene kroppen trenger.

Alvorlig syke som ikke får i seg det de trenger av energi og næringsstoffer gjennom mat og/eller næringsdrikker, kan i perioder ha behov for sondeernæring eller intravenøs ernæring.

Annonse:
Annonse: