Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:

"Vær hvem du vil. Men bli ikke feit."

Slik lyder de første setningene i en artikkel i en av landets største aviser, mens en annen avis velger seg forsiden "Feite folk er late!" Forskning viser at det skjer en konsekvent stigmatisering og diskriminering av overvektige og fete mennesker. Hva er egentlig stigmatisering, og hvorfor kalles de overvektige ting som ekle, dumme og late?

Gjennom de siste 60 årene har man lykkes med mange utfordringer når det gjelder diskriminering. Selv om mye arbeid gjenstår har det vært stor fremgang, blant annet når det gjelder utdanning, kjønn, seksualitet og etnisitet. På et felt virker det fortsatt å være lang vei å gå, nemlig når det gjelder stigmatisering av overvektige og fete mennesker. En stadig voksende andel forskning viser at overvektige blir stigmatisert og diskriminert på en rekke ulike områder. Ettersom andelen overvektige i befolkningen har økt kraftig de senere årene kunne man tenke seg at stigmatiseringen hadde avtatt tilsvarende, men det er ikke tilfelle. Tvert i mot! Det er faktisk funnet at negative oppfatninger av overvektige er sterkere nå enn for 50 år siden.

Det rådende kroppsidealet er tynnhet, og overvektige beskrives blant annet som både ekle, dumme, late, skitne, umotiverte og stygge. Psykiater Finn Skårderud mener at det har vokst frem en etnisk plage i vårt samfunn, en lipofobi, eller fettfrykt. Forskningen viser at Skårderud har helt rett i det.

Hva er stigmatisering?

Ordet stigma er opprinnelig gresk, og henviser til fysiske kjennetegn som viser at det knytter seg noe negativt til personen som bærer tegnet. Stigma var tidligere tegn som ble skåret eller brent inn i huden, som et signal om at bæreren burde unngås eller stenges ute fra fellesskapet. De stigmatiserte var mennesker man burde unnvike, spesielt på offentlige steder. I våre dager brukes begrepet stigmatisering i stor grad som det opprinnelig ble brukt, selv om den faktiske brennemerkingen heldigvis ikke lengre finner sted.

Stigma kan forstås som de negative holdningene man har overfor mennesker som er annerledes, og slike holdninger brukes ofte til rettferdiggjøring av diskriminering. Overvektige brennmerkes ikke. Likevel bærer de kanskje sitt stigmamerke tydeligere enn noen annen gruppe. Fettet kan sammenlignes med det merket som tidligere ble skåret inn i huden. Forskjellen er at fettet aldri kan gjemmes bort. Det er alltid en synlig påminnelse, og nettopp andelen fett på kroppen gjør at de fleste av oss automatisk danner oss oppfatninger om den som bærer de ekstra kiloene.

Hvordan foregår stigmatiseringen?

Stigmatisering kan komme fra mange hold, og innta mange ulike former Når det gjelder overvektige er nedsettende eller sårende kommentarer funnet å være den mest utbredte måten stigmatisering foregår på, men også ekskludering, det å bli ignorert, stirret på eller latterliggjort er utbredt. Stigmatisering skjer også i mer subtile former, som ved unngåelse av øyenkontakt. Omfanget av stigmatiseringen av overvektige er korrelert med BMI – jo høyere BMI, jo mer stigmatisering. Jo større kropp jo mer utsatt er man altså, men også mennesker med kun lett overvekt blir rammet.

Stigmatisering i barnehage, skole og arbeidsliv

Stigmatiseringen starter gjerne så tidlig som i barnehagen, og både barnehage og skole kan være en hard virkelighet for den som er tung. Overvektige barn sliter ofte med å få venner, og det er funnet lavere popularitet hos denne gruppen barn i en rekke ulike studier. Fysiske attributter, inkludert vekt, er et yndet mål for mobbing blant barn og unge. De tyngre barna blir ofte utestengt fra leken, og det er funnet at overvektige barn blir mobbet eller ertet tre ganger så mye som normalvektige barn.

Overgangen til arbeidslivet blir ikke nødvendigvis enklere. De siste tiårene har en økende mengde litteratur begynt å dokumentere at overvektige diskrimineres på mange måter i arbeidslivet. Fete mennesker har mindre sjanse for å bli ansatt, på tross av gode kvalifikasjoner, de blir ansett å ha dårligere jobbkvaliteter, de blir sterkere kontrollert og disiplinert på jobb, blir satt til dårligere arbeidsoppgaver og de blir sjeldnere forfremmet. Overvektige er ofte også dårligere lønnet enn sine normalvektige kollegaer. Det lønner seg å være slank for den som vil trives og lykkes på jobb.

Stigmatisering i media

Samfunnets kroppsideal er i vår del av verden utvilsomt tynnhet. Vi blir bombardert med budskapet om at idealet er nesten uoppnåelig tynt. Denne påvirkningen kommer fra mange hold, men kanskje særlig fra massemedia. I dagens vestlige samfunn kobles samtidig tynnhetsidealet til det å være vellykket. Den tynne er vellykket - den vellykkede tynn. Mange forskere mener at nåtidens tynnhetsideal er et produkt av media, og at kroppsidealet slett ikke er det som faktisk ville innebære best fysisk og mental helse. Ikke bare fremstilles en helsemessig for tynn kropp som idealet, men den store kroppen fremstilles samtidig ofte på negative måter i media. En undersøkelse av amerikanske tv-program viste at når overvektige kvinner ble vist på skjermen var de nesten uten unntak komikere. Tykk blir ensbetydende med komisk – eller tragisk. Tykke kvinner blir i media nemlig også ofte fremstilt som karakterer som er fattige, enslige mødre som mangler kontroll over barna sine.

Stigmatisering i familien

Å være overvektig går heller ikke upåaktet hen bak familiens lukkede dører. Freidman og kollegaer (2005) fant i en undersøkelse at hele 98 % av overvektige var blitt utsatt for nedsettende kommentarer fra sin egen familie. Å bli møtt med slike holdninger fra sine nærmeste kan få store konsekvenser. Individer som ikke aksepterer seg selv, eller som føler at de ikke blir akseptert av andre, når det gjelder utseende er i risikosonen for å utvikle et desorganisert spisemønster. Frekvensen av stigmatiserende opplevelser har betydning for vår psykologiske fungering. Overvekt og møte med fordommer i barndommen gir dårligere livskvalitet og mindre glede over egen kropp i voksen alder. Flere undersøkelser har vist at vektrelatert mobbing har sammenheng med selvmordsrisiko hos ungdom. Å leve med negative kommentarer, stigmatisering, mobbing og latterliggjøring har altså potensielt svært store psykologiske konsekvenser, både for barn og voksne.

Stigmatisering i helsevesenet

”Whatever house I may visit, I will come for the benefit of the sick, remaining free of all intentional injustice…” Fra Den Hippokratiske ed (Edelstein, 1943, s.3)
Den Hippokratiske ed brukes den dag i dag som standard for verdens helseprofesjoner, men heller ikke i helsevesenet kan overvektige og fete regne med å slippe unna stigmatisering. Flere studier har vist at det er utbredte negative oppfatninger om overvektige blant helsepersonell. Både leger, sykepleiere og ernæringsfysiologer rapporterer at de mener overvektige pasienter er late, stygge og mangler selvkontroll og motivasjon. Leger bruker også gjennomsnittlig mindre tid på sine overvektige pasienter enn på normalvektige. Ettersom overvekt ofte er koblet til fysiske følgetilstander, kan man tenke seg at slike negative holdninger kan få store konsekvenser. Som helsepersonell skulle man både tro og håpe at vi visste bedre. Hva er årsakene til den sterke stigmatiseringen av overvektige?

Årsaker til stigmatisering

Gruppebegrepet er viktig når det gjelder fordommer og stigmatisering, men er overvektige eller fete mennesker faktisk en egen gruppe? Formelt sett må svaret sies å være nei. Logisk sett er det grunn til å anta at overvektige mennesker vil være like forskjellige fra hverandre som normalvektige. Likevel omtales ofte overvektige som en ensartet gruppe. Hvordan kan dette ha seg? Noe av årsaken kan være menneskets tilbøyelighet til å dele verden inn i en mengde ulike sosiale kategorier.

Sosial kategorisering og stereotypier

Vi lever i en svært kompleks, og til dels også kaotisk, verden. Vi mennesker har en iboende evne til å dele verden inn i en mengde sosiale kategorier – en prosess som virker å være både automatisk og uunngåelig. Uten evne å dele omgivelsene inn i ulike sosiale kategorier, som menn og kvinner, barn og voksne, kan vi tenke oss at verden ville fremstå som det komplette kaos. Sosial kategorisering er dermed i utgangspunktet en smart prosess, men den leder oss samtidig ofte rett i en tankefelle.

Vi antar nemlig automatisk at alle medlemmene av en sosial kategori er ganske like, eller stereotype. En stereotypi er en forenklet forestillinger av hvordan en gruppe ser ut, hva den gjør og hvordan den er. Vi mennesker tror gjerne at karakteristikkene til en gruppes medlemmer stemmer overens med de gjeldende stereotypiene for denne gruppen i samfunnet, uavhengig av hvor avvikende de enkelte individene faktisk kan være fra stereotypiene.  Det at vi tenker i stereotypier leder oss altså til å ignorere individuelle forskjeller. Dette betyr at mange av oss vil tro at alle overvektige f. eks er dumme og late - slik stereotypiene forteller oss - uavhengig av hvor flinke, kloke og produktive enkeltindivider i denne sosiale kategorien kan være. Slike tanker om en gruppe er ofte sosialt delte i et samfunn. Vi tror det samme. I vår del av verden er negative stereotypier mot overvektige gjeldende nesten overalt. Dermed blir dessverre sosial kategorisering, som altså i utgangspunktet er en smart prosess, utgangspunkt for negative stereotypier, stigmatisering og fordommer.

Årsaksattribusjoner – når vi forsøker å forklare hvorfor ting er som de er.

Ulike kulturer forklarer årsaker til hvorfor ting er som de er på ulike måter. I individualistiske kulturer som vår anses suksess og fiasko som utfall av personlig motivasjon for å lykkes, eller mangel på sådan. Forskning viser at vi ser på både egen og andres vektstatus som resultat av den enkeltes motivasjon når det gjelder å fylle normen om å leve opp til tynnhetsidealet. Gjennom viljestyrke og selvkontroll skal man kunne ta kontroll over vekten, og forme “den perfekte kroppen”. Denne troen på fullstendig egenkontroll er utbredt, til tross for at vi i dag vet mye om kompleksiteten bak overvektsproblematikk. Troen på kontrollerbarhet over det stigmatiserende trekket er funnet å være assosiert med økt stigmatisering. Enkelt sagt er vi slemmere mot de tykke når vi tror det kun er deres egen skyld at de ble overvektige, eller at det bare er latskap som gjør at de ikke blir tynne. Denne typen årsaksforklaringer skaper både dårlige selvtillit og mye skam hos den stigmatiserte gruppen. Den som ikke klarer å forme en ”kropp for suksess” vil ofte bli tatt for å mangle evnen og motivasjonen som trengs, ikke bare for å ta kontroll over kroppen, men også for å oppnå suksess på andre områder. Stigmatiseringen av overvektige strekker seg dermed ut over antall kilo.

Mediafokus

Når det gjelder formidlingen av normene om hva som er den aksepterte kroppen står media svært sentralt.  Samtidig som både prevalensen av overvekt og gjennomsnittsvekt stadig øker, blir idealet stadig tynnere. De konstante, mediabragte, påminnelsene om forskjellene mellom vakker og fet gjør det vanskelig å tenke seg at det ikke skulle skapes noe skille mellom ”oss” og ”dem”.  Nettopp dette skillet mellom oss og dem, eller “vi” og “de andre” er viktig når det gjelder stigmatisering.

Vi og de andre: inngruppe-utgruppe bias

Når det gjelder ”oss” versus ”dem” leder dette over til et annet vanlig sosialpsykologisk fenomen, kalt inngruppe-utgruppebias. Dette er tendensen til å vurdere en gruppe du tilhører (inngruppen) mer positivt enn grupper du ikke tilhører (utgrupper). For nordmenn er f.eks andre nordmenn en inngruppe, mens svensker er en utgruppe. For normalvektige og slanke vil overvektige være en utgruppe, og vice versa. I følge denne teorien skulle vi like mennesker på vår egen størrelse best.

Sammen med en positiv vurdering av vår egen gruppe er det vanlig å identifisere seg med inngruppen, og å ta medlemmer fra sin egen gruppe i forsvar dersom noen i gruppen trues. Slik fungerer de fleste inngrupper. Overvektige skulle dermed identifisere seg med andre overvektige, og ta hverandre i forsvar. Denne normale gruppeteorien viser seg imidlertid å ikke stemme for overvektige og fete, noe som er interessant. Tykke mennesker er nemlig en av de svært få sosiale gruppene som ikke forsvarer sine egne, men i stedet stigmatiserer seg selv. Hvordan kan det ha seg?

Selv om det er vanlig å identifisere seg med mennesker som ligner en selv, har denne teorien sine begrensninger. I de fleste tilfeller vil nemlig mennesker reagere mer på trusler mot eget selvbilde enn mot det kollektive selvbildet. Hvis det å være medlem i en gruppe truer vårt personlige selvbilde vil vi mest sannsynlig vende oss bort fra gruppen. Å møte stigmatisering på mange ulike områder i livet er svært truende for selvbildet vårt. Dette er trolig en av årsakene til at mange overvektige ikke vil identifisere seg med andre overvektige. Eksempelvis har LFO, Landsforeningen for overvektige i Norge, bare 200 medlemmer til tross for at halve Norges befolkning nå er overvektige. LFO burde derfor hatt minst en halv million medlemmer. Men når vi mennesker kan velge de gruppene vi skal tilhøre eller identifisere oss med, vil vi helst søke medlemskap i prestisjefylte grupper. Overvektige har lav status i vår del av verden, og det å melde seg frivillig inn i en lavstatusgruppe frister lite. Derfor melder de fleste overvektige seg ikke inn i LFO, noe som er synd. Overvektige trenger en sterk medlemsorganisasjon. Det er tydelig, nå som helseforetakene kutter i behandlingstilbudene.

Mennesker som ofte opplever stigmatisering kan til slutt ende opp med å identifisere seg med de dårlige egenskapene stigmaet innebærer, og dermed bli svekket i sin evne til å kreve rettferdighet og likestilling. Og god behandling. Blant overvektige virker det nettopp å skje en slik internalisering av de sterke negative holdningene til overvektige. Slik begynner mange overvektige å degradere seg selv, og utvikler et negativt selvbilde. Stigmatisering og selvstigmatisering gir oss skamfølelse. Skam øker stresshormonet kortisol i kroppen – og kortisol øker fettlagringen, særlig av det farligste fettet rundt magen. Stigmatisering av overvektige gjør derfor tyngden dobbelt tung. Det er ingen tjent med.

Referanser:
Ahern, A.L., Hetherington, M.M. (2006). The thin ideal and body image: An experimental study of implicit attitudes. Psychology of Addictive Behaviors, 20(3), 338-342.
Atkin, D.J, Moorman, J.,Lin, C.A. (1996). Ready for prime time: Network series devoted to working women in the 1980s. In: Sex-Roles.
Lester. M.P (Ed) (1996). Images that Injure. Pictorial Stereotypes in the Media. Praeger: London.
Augoustinos, M., Walker, I., Donaghue, N. (2006). Social cognition : an integrated introduction. London : Sage
Bell, S.K., Morgan, S.B. (2000). Children's attitudes and behavioral intentions toward a peer presented as obese:
Does a medical explanation for the obesity make a difference? Journal of Pediatric Psychology, 25(3), 137-145.
Belizzy, J.A., Hasty, R. (1998). Territory assignements descitions and supervising unethical selling behaviour: The effects of obesity and gender as moderated by job-related factors. In: Brownell, K.D, Puhl, R.M, Schwartz, M.B & Rudd, L (2005). Weight Bias.
Nature, Consequences and Remedies. The Guilford Press: London.
Belizzy, J.A., Hasty, R. (2001). The effects of a stated organizational policy of inconsistent disciplinary action based on salesperosns` gender
and weight. In: Brownell, K.D, Puhl, R.M, Schwartz, M.B & Rudd, L (2005). Weight Bias. Nature, Consequences and Remedies.
The Guilford Press: London.
Berger, U., Schilke, C., Strauss, B. (2005). Gewichtssorgen und Diatverhalten bei Kindern in der 3. und 4. Klasse / Weight Concerns and
Dieting among 8 to 12-Year-Old Children. Psychotherapie Psychosomatik Medizinische Psychologie, 55(7), 331-338.
Braet C., Mervielse, I., Vanderleycken, W. (1997). Psychological aspects of childhood obesity: A controlled study in a clinical and
nonclinical sample. Journal of Pediatric Psychology, 22(1), 59-71
Brandsma. L.L (2005). Physican and Patient Attitudes Toward Obesity. Eating Disorder, 13(2), 201-211.
Brink. T.L. (1988). Obesity and job discrimination: Mediation via personality stereotypes? In: Brownell, K.D, Puhl, R.M, Schwartz, M.B &
Rudd, L (2005). Weight Bias. Nature, Consequences and Remedies. The Guilford Press: London.
Brown, R. (1995). Prejudice. Its social psychology. Blackwell Publishers: Cambridge Massachusetts.
Brownell, K.D, Puhl, R.M, Schwartz, M.B & Rudd, L (2005). Weight Bias. Nature, Consequences and Remedies. The Guilford Press:
London.
Bruner, J.S (1957). On perceptual readiness. Psychologial Review, 64, 123-151. In: Brown, R. (1995). Prejudice. Its social psychology.
Blackwell Publishers: Cambridge Massachusetts.
Børresen, R.; Rosenvinge, J.H. (2005). Spiseforstyrrelser og overvekt hos barn og unge. Barne- og familiedepartementet.
Crandall, C.S (1994). Prejudice against fat people: ideology and self-interest. Journal of Personality and SocialPsychology, 5, 882-894.
Crandall C.S., Biernat, M. (1990). The ideology of anti-fat attitudes. Journal of Applied Social Psychology, 20, 227-243.
Crandall, C.S., Danello, S.D., Sakalli, N., Wieczorskowski, G., Feathet, N.T. (2001). An attribution model of prejudice: Anti-fat attitudes in
six nations. Personality and Social Psychology Bulletin, 27(1), 30-37.
Crocker, J., Cornwell, B.,Major, B. (1993). The stigma of overweight: Affective consequences of attributional ambiguity. Journal of Personality and Social Psychology, 64(1), 60-70.
Crystal, D.S., Watanabe, H., Chin, W. (1997). Intolerance of human differences: A cross-cultural and developmental study of American,
Japanese, and Chinese children. Journal of Applied Developmental Psychology, 18(2), 149-167.
Cusumano, D. L., Thompson, J. K. (2001). Media influence on body image in 8-11 year-old boys and girls: A preliminary report on
Multidimensional Influence Scale. International Journal of Eating Disorders, 29, 37-44.
Davidio, J.F, Glick, P., Rudman, L.A (2005). On the Nature og Prejudice. Fifty years after Allport. BlacwellPublishing, Massachussets.
Dickerson, S.S., Gruenewald, T.L., Kemeny, M.E. (2004). When the Social Self Is Threatened: Shame, Physiology, and Health. Journal of
Personality, 72(6), 1191-1216.
Duclos, M., Pereira, P.M., Barat, P., Gatta, B., Roger, P. (2005). Increased Cortisol Unavailability, Abdominal Obesity, and the Metabolic
Syndrome in Obese Women. Obesity Research, 13(7), 1157-1166.
Dybvig, S., Johannessen, J.O., Kjær, R., Lyngstad, G., Bloch Thorsen, G-R. (2004). Stigma antistigma, Stigmatisering av mennesker med
psykiske lidelser og hvordan stigma kan bekjempes. Stavanger: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning
Eisenberg, M.E., Neumark-Sztainer, D., Story, M. (2003). Association of weight-based teasing and emotional well-being among adolescents.
Arcives of Pediatric and Adolescent Medicine, 157, 733-738.
Ellemers, N., Wilke, H., Van-Knippenberg, A. (1993). Effects of the legitimacy of low group or individual status on individual and collective
status-enhancement strategies. Journal of Personality and Social Psychology, 64(5),766-778.
Falkner, N.H., French, S.A., Jeffery, R.W., Neumark-Sztainer, D., Sherwood, N.E., Morton, N. (1999). Mistreatment due to weight:
prevalence and sources of perceived mistreatment in women and men. Obesity Research, 7, 572-576.
Fogelman, Y., Vinker, S., Lachter, J., Biderman, A., Itzhak, B. & Kitai, E. (2002). Managing obesity: A surveyof attitudes and practices
among Israeli primary care physicians. International Journal of Obesity, 26,1393-1397.
Friedman, K.E., Reichmann, S. K., Costanzo, P. R., Zelli, A., Ashmore, J. A. & Musante. G. J (2005). Weight Stigmatization and Ideological
Beliefs: Relation to Psychological Functioning in Obese Adults. Obesity Research, 13, 907-916.
Gaertner, L., Sedikides, C., Vevea, J.L, Iuzzini, J. (2002). The "I," the "we," and the "when": A meta-analysis of motivational primacy in
self-definition. Journal of Personality and Social Psychology, 83(3), 574-591.
Gilbert, D., Fiske, S.T., Lindzey, G. (Eds). (1998). The handbook of social psychology, Vol. 2 (4th ed.). New York: McGraw-Hill.
Gilbert, P.; Miles, J. (ed) (2002). Body shame: A biopsychosocial conceptualisation and overview with treatment implications. New York:
Brunner-Routledge.
Goffman, E. (2004). Stigma. Den avvikandes roll och identitet. Sverige: Elanders Infologistics Väst, AB.
Goffman, E. (1990). Stigma: notes on the management of spoiled identity. London: Penguin Books.
Greenberg, B.S., Eastin, M., Hofshire, L., Lachlan, K., Brownell, K.D. (2003). The portrayal of overweight and obese persons in commercial
television. American Journal of Public Health, 93, 1342-1348.
Grilo, C.M., Wilfrey, D.E., Brownell, K.D., Rodin, J. (1994). Teasing, body image and self-esteem in a clinical sample of obese women.
Addicitive behaviours, 19, 443-450.
Gruenewald, T.L., Kemeny, M.E., Aziz, N., Fahey, J.L. (2004). Acute Threat to the Social Self: Shame, Social Self-esteem, and Cortisol
Activity. Psychosomatic Medicine, 66(6), 915-924.
Harvey, E.L & Hill, A.J. (2001). Health professionals` views of overweight people and smokers. International Journal of Obesity, 25,
1253-1261.
Hebl, M.R, Foster, J.B, Mannix, L.M & Dovidio, J.F (2002). Formal and interpersonal discrimination: A field study of bias toward
homosexual applicants. Personality and Social Psychology Bullentin, 28, 815-825.
Hebl, M.R & Xu, J. (2001). Weighing the care: Physicans` reactions to the size of a patient. International Journal og Obesity, 25, 1253-1261.
Hodson, G., Dovidio, J.F., Esses, V.M. (2003). Ingroup identification as a moderator of positive-negative asymmetry in social
discrimination. European Journal of Social Psychology, 33(2), 215-233.
Hogg, M.A., Turner, J.C., Davidson, B. (1990). Polarized norms and social frames of reference: A test of the self-categorization theory of
group polarization. Basic and Applied Social Psychology, 11(1) 77-100.
Jasper, C.R, Klassen, M.L (1990). Perceptions of salespersons` appearance and evaluation of job performance. Perceptual and Motor Skills,
71, 563-566.
King, E.B, Shapiro, J.R. Hebl, M.R, Singletary, S.L & Turner. S. (2006). The Stigma of Obesity in Customer Service: A Mechanism for
Remediation and Bottom-Line Consequences of Interpersonal Discrimination. Journal of Applied Psychology, 91(3), 579-593).
Klaczynski, P.A., Goold, K. W., Mudry, J.J. (2004). Culture, obesity stereotypes, self-esteem, and the "thin ideal": A social identity
perspective. Journal of Youth and Adolescence, 33(4), 307-317
Latner, J.D., Stunkard, A. (2003). Getting worse: the stigmatization of obese children. Obesity research, 11,452-456
Latner, J.D., Stunkard, A.J., Wilson, G.T (2005). Stigmatized Students: Age, Sex, and Ethnicity Effects in the Stigmatization of Obesity.
Obesity Research, 13(7), 1226-1231.
Lester. M.P (Ed) (1996). Images that Injure. Pictorial Stereotypes in the Media. Praeger: London.
Loh, E.S. (1993). The economic effects of physical appearance. Social Science Quarterly, 74(2), 420-438.
Maddox, G.L., Back, K. & Liderman, V. (1968). Overweight as social deviance and disability. Journal of Health Social Behaviour, 9.
Neumark-Sztainer, D., Story, M., Faibisch, L. (1998). Perceived stigmatization among overweight African-American and Caucasian
adolescent girls. Journal of Adolescent Health, 23(5), 264-270.
Perryman, M.L. (2005). The relationship between parents' weight-related perceptions and behaviours and children's body composition, body
image and self-concept. Dissertation-Abstracts International Section A: Humanities and Social Sciences, 66(6-A), 2115.
Pompili, M., Girardi, P., Tatarelli, G., Ruberto, A., Tatrelli R. (2006). Suicide and attempted suicide in eating disorders, obesity and weight-
image concern. Eating Behaviors, 7, 384-394.
Popovich, P.M, Everton, W.J, Campbell, K.L, Godinho, R.M, Kramer, K.M, Mangan, M.R. (1997). Criteria used to judge obese persons in
the workplace. Perceptual and Motor Skills, 85, 859-866.
Puhl, R. & Brownell, K.D (2001). Bias, discrimination and obesity. Obesity Research, 9, 788-805.
Puhl, R. & Brownell, K.D (2003). Ways of coping with obesity stigma: review and conceptual analysis. Eating behaviours, 4, 53-78.
Puhl, R.M. Schwartz, M.B., Brownell, K.D. (2005). Impact of Perceived Consensus on Stereotypes About Obese People: A New Approach
for Reducing Bias. Health-Psychology, 24(5)517-525.
Puhl, R.M., Latner, J.D. (2007). Stigma, obesity, and the health of the nation's children. Psychological Bulletin, 133(4), 557-580.
Puhl, R. & Heuer, C.A. (2009). The stigma of obesity: A review and update. Obesity, 17, 941-964.
Quinn, D.M. & Crocker, J. (1999). When ideology hurts: effects of belief in the Protestant ethic and feeling Overweight in the psychological
well-being of women. Journal of Personality and Social Psychology, 77, 402-414.
Quinn, D.M., Crocker, J. (1999). Vulnerability to tha affective consequences of the stigma of overweight. In: Swim, S.K, Stangor, C (Eds)
(1998). Prejudice, The target`s Perspective. Academic Press: New York/London, 125-143.
Rand, C.S.W., MacGregor, A.M.C. (1990). Morbidly obese patients` perceptions of social discrimination before and after surgery for
obesity. Southern Medical Journal, 83, 1391-1395.
Riketta, M. (2005). Cognitive Differentiation between Self, Ingroup, and Outgroup: The Roles of Identification and Perceived Intergroup
Conflict. European Journal of Social Psychology, 35(1), 97-106.
Ringheim, T. (2003). Feit skam. Fra nettsiden: http://www.dagbladet.no/dinside/2003/09/23/379200.html Hentet 17.mai 2011.
Roelofs, K., Bakvis, P., Hermans, E.J, van-Pelt, J.,van-Honk, J. (2007). The effects of social stress and cortisol responses on the preconscious
selective attention to social threat. Biological Psychology, 75(1), 1-7.
Rosen, J.C. (2002). Improving Body Image in Obesity. In: Thompson, J.K (ed) (2002). Body Image, Eating Disorders, and Obesity.
An integrative guide for assessment and treatment. American Psychological Association: Washington DC, 425-440.
Rudman, L.A, Feinberg, J., Fairchild, k. (2002). Minority members` implicit attitudes: automatic intergroup bias as a function of group
status. Soscial Cognition, 20, 294-320.
Rusch, N.,Lieb, K., Bohus, M., Corrigan, P.W. (2006). Self-Stigma, Empowerment, and Perceived Legitimacy of Discrimination Among
Women With Mental Illness. Psychiatric Services, 57(3), 399-402.
Sapolsky, R.M. (1992). Neuroendocrinology of tha stress-response. In: Gruenewald, T.L; Kemeny, M.E.; Aziz, N.; Fahey, J.L. (2004) Acute
Threat to the Social Self: Shame, Social Self-esteem, and Cortisol Activity. Psychosomatic Medicine, 66(6), 915-924.
Shapiro, J.P., Baumeister, R.F., Kessler, J.W. (1991). A three-component model of children`s teasing: Aggression, humor and ambiguity.
Journal of Social and Clinical Psychology, 10, 459-472.
Simmons, R.G.; Rosenberg, M. (1971). Functions of children`s perceptions of the stratification system. American Sociology Review, 36, 235-
249. In: Klaczynski, P.A; Goold, Kristen, W; Mudry, J.J (2004). Culture, obesity stereotypes, self-esteem, and the "thin ideal":
A social identity perspective. Journal of Youth and Adolescence, 33(4), 307-317.
Simon GE, Von Korff M, Saunders K. (2006). Association between obesity and psychiatric disorders in the US adult population. Archives of General Psychiatry; 63: 824 - 30.
Sjöberg, R.L.; Kent, W.N.;Jerzy, L. (2005). Obesity, Shame and Depression in School-Aged Children: A Population.Based Study.
Pediatrics, 116, 389-392
Skårderud, F. (2003). Om den ødeleggende fettfrykten, side. Fra nettsiden:
http://www.dagbladet.no/dinside/2003/09/23/379200.html Hentet 6.juli 2007, klokken 10:30.
Solovay, S. (2000). Tipping the scales of justice: Fighting weight-biased diskrimination. New York: Prometheus Books
Swim, S.K, Stangor, C (eds) (1998). Prejudice, The target`s Perspective. Academic Press: New York/London.
Tajfel, H., Turner, J.C (1986). Social identity theory of intergroup behaviour. In: Wang, S.S., Brownell, K.D, Wadden, T.A (2004).
The influence of the stigma of obesity on overweight individuals. International Journal of Obesity, 28, 1333-1337.
Tiggemann, M., Anesbury, T. (2000). Negative stereotyping of obesity in children: The role of controllability beliefs. Journal of Applied Social Psychology, 30(9), 1977-1993.
Wang, S.S., Brownell, K.D, Wadden, T.A (2004). The influence of the stigma of obesity on overweight Individuals. International Journal of
Obesity, 28, 1333-1337.
Zametkin, A.J., Zoon, C.K., Klein, H.W., Munson, S. (2004). Psychiatric Aspects of Child and Adolescent Obesity: A Reveiew of the Past
10 Years. Child Adolescent Psychiatry, 43(2), 134-150.
Foto: Tobyotter/Creative commons
Annonse:
Annonse: