Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:

De fleste slankemidler har liten eller ingen effekt.

I 2010 ble det solgt reseptfrie slankemidler og måltidserstattere for over 2,4 milliarder dollar bare i USA. Siden dette regnes som kosttilskudd og ikke legemidler, vurderer ikke helsemyndighetene om de er trygge eller virker på forhånd. Det er m.a.o. opptil forbrukerne om de vil stole på slankepåstandene eller ikke.

En gjennomgang av forskningen på slankemidler

Så hvor er bevisene for at dagens ulike slankemidler virker? Dette spørsmålet tas opp i et nytt nummer av International Journal of Sport Nutrition and Exercise Metabolism. I en artikkel gjennomgås forskningen på slankemidler som utgir seg for å være slankende ved å blokkere opptaket av fett eller karbohydrat, øke energiforbruket/stoffskiftet, endre kroppssammensetningen eller redusere appetitten.

For de ulike slankemidlene var det svært varierende dokumentasjon. Mange har ingen eller få kliniske studier på mennesker, men noen kan i beste fall gi beskjedne, men lite relevante vekttap på kort sikt. De positive effektene er uansett for små til å veie opp for de potensielle ulempene.

Nedenfor finner du en kort oppsummering av hva denne studien sier om de forskjellige slankemidlene.

Stivelsesblokkere/”karboblokkere”

De vanligste stivelsesblokkerne er ekstrakter av Phaseolus vulgaris fra hvite kidneybønner.

Nåværende status: Det finnes lite forskning som støtter opp om disse påstandene. Kun to placebokontrollerte kliniske studier er publisert, med motstridende resultater.

Fettblokkere (kitosan)

Kitosan er et polysakkarid laget av skallet til skalldyr, og påstås å binde til seg fett i maten.

Nåværende status: Det finnes mange (mindre gode) studier på kitosan. Det gir et lite vekttap sammenliknet med placebo på kort sikt (opptil 1.7 kg), men det finnes minimalt med bevis for at det gir noe meningsfullt vekttap. En studie fra 2005 fant at kitosan bare “blokkerte” 1,8 gram fett per dag hos menn, men ingenting hos kvinner.

Forbrenningsøkende midler

Denne kategorien er den mest populære formen for slankeprodukter. De mest brukte ingrediensene er efedrin/ma huang, koffein, grønn te, guarana og synefrin/bitterappelsin.

Efedrin (reseptbelagt) øker forbrenningen og hemmer appetitten. Kombinert med koffein gir det et litt større vekttap enn placebo (ca 1 kg pr måned), men er forbundet med bl.a. høyt blodtrykk, slag og hjerteproblemer.

Koffein øker forbrenningen på kort sikt. Ved langvarig bruk, utvikler kroppen imidlertid toleranse for koffein. Det finnes lite som tyder på at koffein gir noe langsiktig vekttap eller opprettholder vekten. Inntak av over 300 mg per dag kan gi bl.a. søvnløshet, hjertebank og angst.

Grønn te/grønn te-ekstrakt inneholder bl.a. koffein og katekiner (antioksidanter) som kan gi økt kroppstemperatur, øke fettforbrenningen m.m. Det kan ha en liten effekt på vekten (ca. 1,3-1,4 kg), men effekten er lavere for de som inntar koffein regelmessig. Grønn te-ekstrakt er forbundet med leverskader, sannsynligvis pga. kontaminering. Man kan foreløpig ikke si hvor stor dose man må ta, eller når det må inntas i forhold til måltider.

Synefrin/bitterappelsin har vært brukt som erstatning til efedrin i mange produkter, etter at efedrin ble forbudt, men bitterappelsin har også vært vist å fremkalle mange bivirkninger, som f.eks. økt blodtrykk og puls, hjerteinfarkt og angina. Det finnes få studier på bruk av bitterappelsin alene, så det finnes ikke belegg som tilsier at bitterappelsin er effektivt.

Endret kroppssammensetning

Kosttilskudd som påstås å redusere kroppsfett og øke muskelmassen er bl.a. kalsium, CLA og krom pikolinat.

Kalsium: Et høyt kalsiuminntak kan gjøre at mer fett skilles ut med avføringen. Av 49 kontrollerte kliniske studier, har bare fire funnet at kalsiumtilskudd gir økt vekttap i forbindelse med en kaloriredusert diett (2-4 kg). Kalsiumtilskudd har kanskje bare effekt hos de som vanligvis får i seg lite kalsium i kostholdet (under 600 mg per dag).

CLA: CLA (Conjugated Linoleic Acid) har samme molekylsammensetning som omega 6-fettsyren linolsyre. I dyrestudier har CLA gitt økt muskelmasse og mindre kroppsfett, men det samme er ikke vist i like stor grad hos mennesker. Det finnes et visst belegg for at 3-6 gram CLA kan gi 1-2 kg mindre kroppsfett eller 1 kg mer muskelmasse i løpet av 12 uker til 24 måneder.

Krom er et essensielt sporstoff som påstås å være gunstig ved slanking og gi mindre kroppsfett. Kontrollerte studier av krom pikolinat har ikke funnet noen effekt på vekttap eller økt muskelmasse.

Appetitthemmere

Løselig fiber absorberer væske i tarmen, noe som gir metthetsfølelse og dermed et redusert matinntak. Når løselige fibere fermenteres i tykktarmen, produseres fettsyrer som også påvirke metthetshormoner. Ett fiberrikt kosthold er forbundet med lavere kroppsvekt, men fiber i form av kosttilskudd gir bare små vekttap (1-2 kg).

Et eksempel på fibertilskudd som påstås å ha en slankende effekt er Hoodia gordonii som ikke har noen dokumentert effekt på vekten.

Det er forresten forbudt å påstå at et kosttilskudd har slankende effekt. Etter å ha lest denne artikkelen forstår du sikkert hvorfor!

Lenke til studien: Dietary Supplements for Improving Body Composition and Reducing Body Weight: Where Is the Evidence?

Denne artikkelen er en noe forkortet versjon av en artikkel fra bloggen "Sunn skepsis" av Erik Arnesen.

Annonse:
Annonse: