Skal barnehagen servere brunost eller er dette bare til helgekos?
Horten kommune har i samarbeid med ansatte og ernæringsfysiolog satt sammen nye retningslinjer for kostholdet i barnehager og SFO-er. Her anbefales ikke brunost, prim og sjokoladepålegg på grunn av det høye sukkerinnholdet i disse påleggene. Dette begrunnes med at barn sitter mer stille og spiser mer kaloritett mat.
Dette har selvsagt fått stor oppmerksomhet i media, kommentarfeltene er rødglødende og mange stiller seg uforstående til disse anbefalingene, blant annet Tine meierier, Helsedirektoratet og Arne Brimi.
Er dette virkelig en krise for tradisjonsmaten eller sunn fornuft?
Brunosten var en viktig jernkilde og forebyggende medisin frem til 2001
For å lage gulost, skilles melken til myse og kasein. Kaseinet går til hvitosten, mysen som inneholder alt melkesukkeret går til brunosten. Mysen ble kokt innmed fløte, og resultatet ble en ost med både mye sukker og fett.
Før i tiden ble myseblandingen kokt i store jernpanner. Dette førte til at brunosten ble tilført jern, noe som gjorde at brunost ble en viktig kilde til jern. Hundre gram brunost inneholdt 16 mg jern. To til tre brødskiver med brunost bidro med rundt 10 prosent av dagsbehovet for jern.
Da brunosten senere ble fremstilt i stål- og aluminiumskar i moderne industri, sank jerninnholdet i osten til under 0,5 gram pr. 100 gram. Derfor ble det i 1972 besluttet å berike brunosten med 10 mg jern pr. 100 gram for å forebygge jernmangel i befolkningen.
Men, i 2001 ble det slutt på denne berikningspolitikken og Statens næringsmiddeltilsyn besluttet av det ikke lenger var nødvendig å berike brunosten. Analyser viste at forekomsten av jernmangel var synkende. Vi hadde en generell bedre jernstatus i befolkningen.
Likevel, mange barn, yngre kvinner og eldre kan ha økt risiko for jernmangel på grunn av et mangelfullt kosthold. Disse vil ha nytte av en jernberiket ost. Likevel ble jern besluttet å fjernes fra alle typer brunost.
Beslutningen om å fjerne jern fra brunosten var også av hensyn til andre sårbare gupper i befolkningen.
Ikke lenger tillatt å tilsette jern til matvarer i dag
Jern er et av de næringsstoffene det ikke er tillatt å berike matvarer med. I 2013 vurderte Vitenskapskommiteen for mattrygghet hvilke vitaminer og mineraler det skulle være tillatt å berike med og hvor mye det var lov å tilsette. Jern var et de næringsstoffene som ble satt til 0 mg, dvs. ikke lov å tilsette mat. Unntaket er barnemat, matvarer som er beregnet på barn under tre år, for eksempel Sprett Prim.
Årsaken til at dagens lovverk ikke åpner opp for jernberikning av brunost og annen vanlig mat er at det ikke er et spesielt behov i befolkningen. Samtidig tas det hensyn til de mest sårbare gruppene i befolkningen. I dette tilfellet er det barn opp til ni år som lettest kan få i seg for mye jern.
En gruppe i befolkningen har sykdommen hemokromatose. Sykdommen kan føre til jernoverskudd i kroppen og økt risiko for hjerte- og karsykdom. Et kosthold fattig på jern er viktig ved hemokromatose.
Hva inneholder dagens brunost?
Brunost har et sukkerinnhold på 37-47 % (laktose). Dette tilsvarer sukkerinnholdet i Banos, Nugatti max og syltetøy. Andre søtpålegg, for eksempel sjokoladepålegg har et høyere sukkerinnhold.
Sjekk hvilken brunost som er sunnest i testen vår.
Innholdet av kalsium i brunosten er halvparten av det i hvitost, hhv. ca. 36o mg og ca. 790 mg. Fettinnholdet er derimot ganske likt i brunost og hvitost.
Brunost har et jodinnhold på 145 µg, mens geitost har dobbelt så høyt innhold. Hvitost inneholder derimot nesten ikke noe jod, kun rundt 30 µg. Fisk og fiskepålegg inneholder også jod.
Barnehage uten brunost
Mange barn får i seg mer sukker enn anbefalt, og mange får også i seg mer kalorier enn de trenger. Tiltak som gir barn et balansert inntak av kalorier og næringsstoffer er viktig. Det bør derfor legges vekt på sunn mat i barnehagen, på SFO og i hjemmet.
At barnehager ikke serverer brunost er ingen krise. Det betyr en begrensning i sukkerinntak, så fremt andre sunne matvarer også velges. Pålegg som hvitost, egg, makrell i tomat, kaviarmiks, leverpostei, cottage cheese, kokt skinke inneholder lite sukker, men kan tilføre kalsium, jod, jern og andre viktige næringsstoffer. På den annen side er det heller ingen krise om barna får en skive brød med brunost innimellom, så lenge de spiser sunt og variert ellers.
Det er positivt at barn blir servert sunn mat i barnehagen, som følger av at barnehagen har retningslinjer for kostholdet. Barn spiser halvparten av maten sin i barnehagen og maten bør være både sunn og god.
Hvem skal ta vare på brunosttradisjonene?
Brunost er en matvare som mange har som favorittpålegg. Det skal mye til for at brunosten forsvinner i glemmeboken.
Mattradisjoner har mange arena og et av dem er hjemmet. Foreldre som serverer barna deilig nybaktbrød med brunost er nettopp med på å ta vare på en god mattradisjon og matglede. Om brunost serveres i matpakken, til kveldsmat eller som kosemat i helgen er helt opp til foreldrene å bestemme. Det er flott med variasjon i pålegg, så kan man gledes seg ekstra til noe godt på brødskiven hjemme.
Brunost passer også for barn som er småspiste og kresne som sliter med å få i seg nok energi kan godt få servert brunost på brødskiven. Dette kan stimulerere apetitten og øke mattinntaket.
Det bør være rom for både sunn mat i barnehagen og gode mattradisjoner som barn får med seg i livet. Hvis kommunene ønsker å bidra til at barn spiser sunnere, kan det være lurere å satse på foredrag og opplysningsarbeid for foreldre og ansatte, enn å ty til forbud av enkelte matvarer.
Vi i Bramat.no tenker også at det vil ha en større og mer positiv effekt hvis man fokuserer på hva barna gjerne kan spise MER av, enn at det til en hver tid fokuseres på hva de bør spise mindre av.
Kilder:
- Ulvik RJ. Slutt på jern i brunosten. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121:3502. http://tidsskriftet.no/article/459670/
- Brunost. Store norske leksikon. http://snl.no/brunost
- Matvaretabellen.no
