Sunn mat og vektreduksjon ved behov.
Diabetes type 2 skyldes en kombinasjon av arv og miljø og opptrer oftest hos personer over 40 år. Hvis én forelder har diabetes type 2, har barnet 40 % økt risiko for å få denne sykdommen. Har begge foreldrene diabetes type 2, har barnet 70 % økt risiko.
En stor andel av dem som utvikler diabetes type 2, er overvektige og har insulinresistens, noe som innebærer at insulinet som produseres i bukspyttkjertelen har for liten effekt. Mange som utvikler diabetes type 2 har i tillegg høyt blodtrykk, høye triglyserider, lavt HDL-kolesterol, stor midjeomkrets, det vi kaller det metabolske syndrom.
Utviklingen av diabetes type 2 er ofte langsom, med diffuse symptomer, og mange kan derfor ha sykdommen i mange år uten å vite om det. Diabetes type 2 kan i prinsippet behandles bare ved hjelp av tilpasset kost, mosjon og vektreduksjon, men mange trenger også diabetesmedisiner og noen ganger insulin.
Kort om insulin og blodsukker
Hver gang vi spiser, stiger blodsukkeret, og parallelt med dette øker utskillelsen av insulin fra bukspyttkjertelen. Insulin er blant annet viktig i karbohydratmetabolismen. Utskillelsen av insulin stimuleres hovedsakelig når blodsukkeret øker etter at vi har spist eller drukket noe som inneholder karbohydrater. Insulin stimulerer til økt opptak av næringsstoffer til cellene og sørger for at blodsukkeret ikke stiger over normale verdier. Enkelt forklart er det altså slik at når blodsukkeret stiger etter et måltid, vil bukspyttkjertelen skille ut insulin som sørger for at sukkeret i blodet blir tatt inn i kroppens celler istedenfor å «flyte rundt» i blodet.
Greit å vite om karbohydrater og blodsukker
Sukker i urinen ved ubehandlet diabetes
Diabetes type 2 er sykdom som kjennetegnes ved et forhøyet blodsukkernivå som skyldes at insulinet som produseres i bukspyttkjertelen har for liten effekt, og at det etterhvert også produseres for lite insulin. Dette fører til en ubalanse i omsetningen av karbohydrater, proteiner og lipider. Blant annet blir glukosen (sukkeret) som tilføres blodet etter hvert måltid, ikke tatt opp som normalt i cellene i muskel- og fettvev, noe som resulterer i at blodsukkernivået stiger, og det skilles ut glukose (sukker) i urinen.
Slik vet vi om du har diabetes type 2
Mistanke om diabetes vekkes oftest på̊ bakgrunn av typiske symptomer eller ved rutineundersøkelse av blodsukker. Hos en som ikke har diabetes, ligger fastende blodsukker typisk et sted mellom 4,5 og 5,5 mmol/L. Etter et karbohydratholdig måltid vil blodsukkeret stige til rundt 7–8 mmol/L, for så å gå ned igjen. Hvis blodsukkeret overstiger 7–12 mmol/L klarer ikke nyrene å holde glukosen tilbake i blodet, og overskuddet passerer ut med urinen Fordi glukose virker osmotisk, trekkes vann med. Urinvolumet øker, og man tisser mer. Dette gir væskeunderskudd i kroppen og deretter tørste.
Tørste og hyppig vannlating er altså̊ to typiske tegn på̊ at blodsukkeret kan være unormalt høyt. Symptomene kan oppstå̊ raskt eller langsomt. Ved diabetes type 2 kommer symptomene i noen tilfeller så gradvis at man ikke legger merke til dem.
Diagnosen diabetes stilles ved at å måle HbA1c som er en verdi som gjenspeiler det gjennomsnittlige blodsukkeret de siste 2–3 månedene. Diagnosen kan også̊ stilles ved at man ser på̊ fastende blodsukker eller blodsukker to timer etter en oral glukosetoleransetest (innebærer at man drikker en sukkerløsning).
Viktig med sunn livsstil
Kosthold og livsstil en viktig del av behandlingen ved diabetes type 2. Et tilrettelagt kosthold og fysisk aktivitet vil gi bedre kontroll av blodsukkeret og redusere risikoen for hjerte- og karsykdom og andre diabetiske senskader. I en del tilfeller vil en vektreduksjon hos en som er overvektig, kombinert med kostomlegging, være nok til å normalisere både blodsukker og blodlipider. Hvis disse endringene ikke er nok, eller hvis personen allerede har et sunt kosthold og en normal vekt, startes behandlingen med diabetesmedisiner. En del som har diabetes type 2, kan etter hvert også̊ ha behov for insulinbehandling.
Mulig å slanke bort diabetes type 2
Kosthold ved diabetes type 2
De som har diabetes type 2 anbefales å følge det samme kostholdet som resten av befolkningen (Helsedirektoratets anbefalinger), men med ekstra fokus på å begrense inntaket av raske karbohydrater.
Kostholdet som anbefales, kjennetegnes av:
- Fullkornsprodukter med mye fiber hele korn og kjerner; fiber metter, forsinker blodsukkerstigningen, bedrer blodlipidprofilen, gir god fordøyelse og fremmer en gunstig tarmflora.
- Begrenset inntak av alle typer tilsatt sukker, inkludert fruktose, eventuelt erstattet med moderat bruk av energifrie søtstoffer.
- Et tilpasset inntak av bær og frukt (1–2 porsjoner / 100–200 g, eventuelt fordelt på̊ flere måltider)
- En tilpasset mengde magre meieriprodukter (eventuelt fordelt på̊ flere måltider).
- Rikelig med grønnsaker (minst 2–3 porsjoner om dagen)
- Rikelig med belgvekster (bønner, erter og linser)
- Fisk/sjømat og fugl i større grad enn rødt kjøtt og rene råvarer fremfor farse-
produkter (mindre mettet fett i rent kjøtt enn i farseprodukter) - Matoljer og myk/flytende margarin (med mye umettet fett), nøtter og kjerner
som fettkilder - Begrenset mengde salt
Ved diabetes type 2 er det dokumentasjon for å anbefale tradisjonell middelhavskost, moderat karbohydratredusert kost og kost med lav glykemisk indeks. Alle disse kostmønstrene er forenlige med kostrådene ovenfor.