Foto: Tine

Fra tradisjonsmat til sunn idealmat.

Grøt er ikke lenger bare risengrynsgrøt til jul eller havregrøt til frokost for de mest fornuftige av oss. Grøt har blitt trendy, ikke minst blant de mest helsebevisste. I København, New York og Stockholm finner du ikke bare grøt på menyen på kafeer og kaffebarer, men også egne grøtbarer som kun selger grøt.

Forskjell på rømmegrøt og byggrynsgrøt

Det er mye bra med grøt. I hvert fall hvis du velger den riktige type. Går du for en feit rømmegrøt eller fløyelsgrøt laget av finmalt mel, får du i deg mye fett, kalorier og raske karbohydrater. Topper du det hele med sukker og smør, kan du lett få i deg over 1000 kcal hvis du spiser en stor porsjon med grøt.

Velger du derimot en grøt laget av helkorn som bygg eller havre blandet med melk eller vann, får du et sunt og fiberrikt måltid som metter godt og gir deg bra med næringsstoffer.

Sunt med havre, bygg og fullkorn

Både havre og bygg er rike betaglukaner. Dette er en type fiber som kan virke kolesterolsenkende, og som derfor er bra for helsa. Betaglukaner har også vist seg å gi et stabilt blodsukker, noe som gir mindre søtsug, bedre konsentrasjon, lettere for å holde vekten, og som er en fordel for de som har eller står i risiko for å utvikle diabetes type 2.

Men det er ikke bare grøt laget av havre og bygg som er sunt. Så lenge grøten er laget på fullkorn, altså hele korn eller mel laget av hele kornet (sammalt mel), så er dette noe som er bra for deg. Ikke bare får du i deg rikelig med fiber, men også vitaminer, mineraler og antioksidanter.

Forskning viser at de som spiser bra med fiber og fullkorn, har redusert risiko for livsstilssykdommer som hjerte- karsykdom, diabetes type 2 og kreft.

Kjøleskapsgrøt, frokosten som lager seg selv

Grøt er altså både sunt og trendy. Og den mest trendy av alle er kjøleskapsgrøten. Grøten som har kommet som en farsott over landet, og endt opp i kjøleskapet til matbloggere, helsebevisste og matentusiaster.

Konseptet er enkelt: Du blander sammen ingrediensene, setter grøten i kjøleskapet natten over, og ”vips” har du en ferdig grøt til frokost dagen etter. Om det er enklere eller sunnere enn å røre sammen en havregrøt på morgen kan vel diskuteres, men litt av poenget med kjøleskapsgrøt er ikke bare at frokosten lager seg selv, men at du kan ha ingredienser som krever litt tid på å svelle i grøten. Som chiafrø, linfrø eller andre typer frø.

Nyskjerrig på chia? 

Slik gjør du grøten enda litt sunnere

Tar du et kjapt søk på nettet etter ”kjøleskapsgrøt”, finner du mange oppskrifter med chiafrø, nettopp fordi disse frøene trenger litt tid på å trekke til seg væske og svelle til en geleaktig konsistens, nesten som froskeegg. Det er ingen tvil om at chia er sunt, dette frøet er blant annet en av våre beste plantekilder til omega-3. At kokosmelken som chiafrøene ofte blandes sammen med er like sunn, er noe det hersker større uenighet rundt. Men direkte usunt er det ikke, være bare klar over at det er både mettet fett og en del kalorier i denne melken.

Er kokosfett slankende? 

Men det finnes mye annet du også kan ha i grøten for å gjøre den enda litt sunnere. Som linfrø, gresskarfrø, kli, bær, frukt og nøtter.

Ønsker du å øke proteininnholdet for å få en grøt som metter litt ekstra, og som også egner seg som ”etter treningsmat”, kan du ha nedi vaniljekesam, skyr eller cottage cheese.

Topper du det hele med litt nøtter og kanskje også litt frukt eller bær, får du et mettende og komplett måltid stappfullt av fiber og andre sunne næringsstoffer.

Tips til grøtoppskrifter:

Kilder:
http://www.sifo.no/page/Publikasjoner//10081/80368.html
http://www.efsa.europa.eu/sites/default/files/scientific_output/files/main_documents/2470.pdf
http://ajcn.nutrition.org/content/80/5/1185.long
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/14963054
http://dugablogg.no/wp-content/uploads/2015/04/Slavin-2001-artikkel.pdf
http://www.andjrnl.org/article/S0002-8223(07)02079-2/abstract
http://www.efsa.europa.eu/sites/default/files/scientific_output/files/main_documents/2207.pdf
http://naldc.nal.usda.gov/download/37386/PDF
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3257631/