Lavt jodinntak før graviditet kan gi barnet dårligere ferdigheter på skolen.
At barn har dårligere språk-, lese- og skriveferdigehter kan skyldes at mor har hatt et lavt inntak av fisk og melk før hun ble gravid. Hvit fisk og meieriprodukter er nemlig våre beste kilder til jod, et næringsstoff som er viktig for barnets hjerne.
Forsking tyder på at kosttilskudd med jod ikke kan bøte på et utilstrekkelig inntak av jodrike matvarer før graviditeten. Det nytter altså ikke å ta kosttilskudd når du oppdager at du har blitt gravid. For at fosterets hjerne og nervesystem skal utvikle seg optimalt, må du spise nok jodrik mat før barnet blir unnfanget.
Et mangelfullt kosthold hos mor, kan følge barnet i mange år og gi barnet større utfordringer på skolen viser data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Dette bekreftes også av internasjonal forskning:
«... opptil halvparten av alle nyfødte i Europa står i fare for å ikke nå sitt fulle kognitive potensial på grunn av jodmangel hos mødrene.» Sitat Tidsskr Nor Legeforen 2019. doi: 10.4045/tidsskr.18.0319
Har du mild jodmangel?
Et litt for lavt jodinntak, kan gi en mild til moderat jodmangel. En mangeltilstand som de fleste kvinner ikke merker på kroppen, men som kan få varige følger for barnet. Vi snakker altså ikke om alvorlig jodmangel som gir struma, hvor skjoldbruskkjertelen på halsen begynner å vokse.
Mild til moderat jodmangel kan skyldes at du spiser mindre enn tre enheter med kumelkprodukter daglig og mindre enn 300-450 gram fisk i uken (tilsvarende 2-3 middager i uken).
Halvparten av alle gravide får ikke nok jod!
Anbefalt inntak av jod:
- Barn 12-23 md: 70 µg/dag
- Barn 2-5 år: 90 µg/dag
- Barn 6-9 år: 120 µg/dag
- Barn fra 10 år og ungdom: 150 µg/dag
- Voksne kvinner og menn: 150 µg/dag
- Gravide: 175 µg/dag
- Ammende: 200 µg/dag
Utsatte grupper er personer som er allergiske mot kumelk og/eller fisk, vegetarianere som ikke spiser fisk og kumelkprodukter og andre som av ulike årsaker har et lavt inntak av disse matvarene.
Det tar tid å bygge opp et godt jodlager
Et tilfredsstillende jodlager tar tid å bygge opp. Kvinnen faktisk bør ha et tilstrekkelig joddinntak fra kosten i helst et par år før graviditen, men en dårlig status kan korrigeres ved hjelp av jodkosttilskudd i løpet tre måneder før barnet unnfanges. Dersom du er usikker på om du får i deg nok jod og du planlegger å bli gravid, så lønner de seg å ta kosttilskudd i forkant av graviditeten.
Et kosttilskudd som gir 100 µg jod daglig anbefales dersom du har enten
- et lavere daglig inntak enn 3 dl melk/yoghurt, eller
- spiser lite/ingen fisk og samtidig inntar mindre enn 5 dl melk/yoghurt per dag.
Hvis du er vegetarianer eller usikker på om du spiser nok, bør du lese her!
Foto: Melk.no. Illustrasjon: Lise von Krogh.
Mors jodinntak kan gi varig påvirkning på barnets utvikling
Jod tas raskt opp av kroppen og bygges inn i stoffskiftehormoner som kroppen produserer i skjoldbruskkjertelen i halsen. Disse hormonene overfører mor til fosteret hvor de er viktig for utvikling, spesialisering og modning av nerveceller særlig i begynnelse av svangerskapet.
For lavt inntak av jod hos mor under svangerskapet er assosiert med at barnet ved åtte årsalder har dårligere leseferdigheter, språkferdigheter, skriveferdigheter, lavere lesetestresultater på skolen og økt sjanse for at barnet trenger spesialundervisning på skolen viser resultater fra den norske mor- og barnstudien. Forskning viser også at barnet kan ha lavere intelligens enn hva det har potensiale til.
Forsinket språkutvikling ser man også hos spedbarn, småbarn og treåringer. Hos treåringer ses også mer atferdsproblemer og redusert finmotorikk.
Australsk forskning viser også at det hjelper ikke om barnet får i seg nok jod fra kosten. Det er mors jodstatus- og inntak som er avgjørende. Selv ved 15 årsalder vises det dårligere skoleprestasjoner. Engelsk forskning bekrefter funnene om at for lavt inntak av jod under svangerskapet gir lavere IQ og dårligere leseferdigheter ved 8-9 årsalder.
Kosttilskudd hjelper ikke
Det er mye som tyder på at det ikke hjelper å ta jodtilskudd når du oppdager at du er gravid, dersom du tenker at dette kan korrigere svakheter i kostholdet ditt.
Tvert i mot - en brå økning i jodinntaket kan se ut til å påvirke skjoldbruskkjertelen negativt og få den til å stoppe opp å produsere stoffskiftehormoner for en periode. Dette kan få negative følger for fosteret som trenger disse hormonene og i den første delen av svangerskapet er dette spesielt kritisk.
I den norske Mor og barnundersøkelsen så forskerne økt risiko for ADHD-symptomer og ADHD-diagnose ved 6-13 årsalder hos barn fra mødre som begynte å ta jodtilskudd i løpet av det første trimesteret. Derimot så de ikke noen negativ effekt av kosttilskudd på språkferdigheter og motorikk ved tre årsalder.
Det er altså trolig ingen fordeler med å starte med jodtilskudd i svangerskapet. Da er rett og slett for seint for å kompensere for at du har for dårlig jodstatus i det du blir gravid.
Helsedirektoratet anbefaler et daglig kosttilskudd med jod (150 µg/dag) for gravide og ammende under visse forutsetninger
Du bør jodtilskudd dersom du har et inntak et lavere daglig inntak enn følgende:
- 6 dl kumelk/yoghurt, men spiser hvit saltvannsfisk regelmessig, eller
- spiser lite/ingen hvit saltvannsfisk og samtidig har et lavere daglig inntak av 8 dl kumelk/yoghurt
150 µg/dag jod fra kosttilskudd er er moderat nivå som tar høyde for at resten av dagsbehovet for gravide og ammende på hhv. 175 µg og 200 µg dekkes gjennom gjennom kosten. Det frarådet et inntak over 600 µg per dag.
Test jodinntaket ditt: Jodkalkulator
Kilder:
Abel, M.H., Brandlistuen, R.E., Caspersen, I.H. et al. Language delay and poorer school performance in children of mothers with inadequate iodine intake in pregnancy: results from follow-up at 8 years in the Norwegian Mother and Child Cohort StudyEur J Nutr (2018). https://doi.org/10.1007/s00394-018-1850-7
Abel MH, Korevaar TIM, Erlund I, et al. Iodine Intake is Associated with Thyroid Function in Mild to Moderately Iodine Deficient Pregnant Women. Thyroid. 2018;28(10):1359-1371.
Helsedirektoratet. Jod og folat ved graviditetsstart. https://helsedirektoratet.no/nyheter/jod-og-folat-ved-graviditetsstart (Lest 11.02.2019)
Henjum S, Abel MH, Meltzer HM, Dahl L, Alexander J, Torheim LE, Brantsæter AL. Er inntaket av jod i befolkningen tilstrekkelig? Tidsskr Nor Laegeforen. 2019 Jan 28;139(2). doi: 10.4045/tidsskr.18.0319.
Markhus MW, Dahl L, Moe V, et al. Maternal Iodine Status is Associated with Offspring Language Skills in Infancy and Toddlerhood. Nutrients. 2018;10(9):1270. Published 2018 Sep 9. doi:10.3390/nu10091270