Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:

Hvis du ikke vet noe om jod, er vegetarianer eller usikker på om du spiser nok, bør du lese her!

Ti spørsmål og svar om jod. 

1. Hva er jod?

Jod er et livsviktig sporstoff (sporstoff) som vi må få i oss gjennom kosten for å unngå mangelsykdom. 

2. Hvorfor trenger du jod?

Kroppen bruker jod til å lage stoffskiftehormoner i en kjertel på halsen som kalles skjoldbruskkjertelen. Disse hormonene sørger for at du har et normalt stoffskifte. Men det som er enda viktigere er at jod er helt nødvendig for normal fosterutvikling. 

3. Hvilken mat inneholder jod?

De beste kildene til jod er melk, brunost og andre melkeprodukter og mager/hvit fisk og skalldyr. Se tabell nederst i artikkelen.

Det er også litt jod i egg, drikkevann, fet fisk, tran og Jozo-salt som er tilsatt jod, men disse kildene er ikke gode nok til å dekke behovet til kroppen.

Grønnkål, kål, søtpotet og noen andre matvarer kan derimot hemme opptaket av jod.

Les mer: Hvordan får jeg nok jod?


jodkilder melk.no info

Foto: Melk.no. Illustrasjon: Lise von Krogh. 


4. Inneholder havredrikke og annen «plantemelk“ jod?

Nei! Disse er i mange tilfeller beriket med kalsium og B-vitaminer, men ingen er tilsatt jod. De kan derfor ikke erstatte kumelk. 

5. Er kosttilskudd ok å bruke?

Ja, kosttilskudd som har jod er et godt alternativ dersom du har et for lavt inntak av fisk og melkeprodukter av ulike årsaker. Men det er viktig at kosttilskuddet har nok jod. Anbefalt daglig inntak er 150 mikrogram [µg).

Kosttilskuddet bør har en god jodforbindelse slik at opptaket sikres. Dersom det inneholder natriumjodid, natriumjodat, kaliumjodid eller kaliumjodat så er det et bra kosttilskudd. 

6. Kan du merke jodmangel på kroppen?

Mild til moderat jodmangel som er det vi ser i Norge, gir ingen symptomer hos de fleste. Du kan altså ikke «lytte til kroppen» for å sikre deg om at du får nok av mineralet. 

Problemet med mild til moderat jodmangel er at hvis du blir gravid, så kan fosteret få for lite jod. Barnet som fødes kan ha en litt lavere IQ enn hva det var ment til å ha. Det kan få utfordringer med språk, lesing, finmotorikken og atferdsproblemer. 

Alvorlig jodmangel kan føre til struma hos voksne. Det ser vi ved at kjertelen på halsen begynner å vokse. Hevelsen er et tegn på at kjertelen øker effektiviten sin. Hevelsen er ikke farlig, men tegn på mulig jodmangel. Alvorlig jodmangel hos barn (som følger av at mor hadde jodmangel i svangerskapet) gir barn som er mentalt tilbakestående og kortvokste. Dette er først og fremst et problem i fattige områdere i verden.  

7. Hvem får for lite jod?

Nær halvparten av unge, norske kvinner ser ut til å få i seg for lite jod, viser en ny norsk undersøkelse blant norske studenter i alderen 18-30 år.

Hvis du ikke spiser fisk regelmessig, drikke kumelk eller spiser melkeprodukter, ja da har du trolig for lavt jodinntak. 

Undersøkelser viser at veganere har det laveste inntaket, men også andre vegetarianere får også i seg for lite jod. Men selv blant de som spiser fisk og melk, er jodinntaket for lavt blant mange. 

8. Er jod viktig selv om du ikke har tenkt å bli gravid?

Ja, det er det. Du trenger jod til viktige oppgaver i din egen kropp.

Men det som er enda viktigere er at mange som blir gravide, har ikke planlagt graviditeten. Så dersom du blir gravid og oppdager dette 2-3 uker etter samleie, fordi menstruasjonen uteblir, så er det allerede for seint å korrigere en dårlig jodstatus. Jod er nemlig spesielt viktig i begynnelsen av graviditeten når nervesystemet til fosteret utvikles. 

Enten om du planlegger å bli gravid eller ikke, så er det altså helt nødvendig at du har en god jodstatus. En dårlig jodstatus kan være skadelig for fosteret, selv før det det unnfanges. 

Som ung kvinne har du derfor et viktig ansvar å påse at du får i deg nok jod. Jodmangel hos gravide kan skade fosteret.

Tre middager som gir nok jod

Fiskegrateng med torsk (500 g) og melk (7 dl) vil fordelt på 4 porsjoner gi ca 260 mikrogram (µg) jod per porsjon.

Enkel fiskesuppe inneholder både 4 dl lettmelk, 2 dl matfløte, laks (200 g) og 200 g torsk, og gir til sammen ca 123 mikrogram (µg) jod per porsjon.

Fiskekaker av hyse/kolje (350 g) og matfløte (½ dl) bidrar med til sammen ca 280 mikrogram (µg) jod per porsjon.
Les mer på: Melk.no.

9. Kan du ta en blodprøve for å sjekke jodstatusen din?

Nei, det kan du ikke. Jod kan måles i urinen, men da må du sample urin over et døgn som så sendes til analyse.

Faktisk er det ikke nødvendig å ta en slik prøve. Ved å se på kostholdet så kan du med stor grad av sikkert få vurdert om inntaket er godt nok eller for lavt.

Hvis du mistenker at du ikke får i deg nok jod, så kan du sikre deg gjennom å bruke et helt vanlig kosttilskudd med jod - enten med kun jod eller et multivitamin- og mineraltilskudd. 

10. Kan tang og tare brukes som jodkilde?

Ja, i utgangspunktet. Tang og tare fra havet inneholder jod. Men konsentrasjonene varierer svært mye og du bør ikke overdrive inntaket, da det kan føre til for høyt inntak av jod. Grønnalger som Spirulina og Chorella er derimot dyrket i ferskvann og inneholder derfor minimalt med jod. Les mer: Sunt med alger, men ikke for mye!

Sjekk kostholdet ditt med Jodkalkulatoren

Tabellen under viser jodinnholdert i en rekke vanlige melk- og fiskeprodukter:

Matvare Mengde Jod (µg)
Hyse, kolje (rå) 1 porsjon (270 g) 864
Torsk, oppdrett (rå) 1 porsjon (270 g) 810
Krabbe, kokt 1 porsjon (150 g) 327
Sei (rå) 1 porsjon (270 g) 251
Blåskjell (rå) 1 porsjon (115 g) 161
Torskefilet, kokt 1 filet (85 g) 158
Torsk, filet, kavringpanert (rå) 1 porsjon (270 g) 108
Fiskepinner 4 stk (100 g) 100
Fiskegrateng 1 porsjon (275 g) 98
Fiskeboller, hermetiske uten kraft 1 porsjon (150 g) 81
Fiskekaker 1 porsjon (150 g) 79
Hvalkjøtt 1 porsjon (150 g) 53
Geitost til en brødskive (16 g) 49
Lettmelk, 1,2 % fett 1 glass (200 g) 40
Jodert salt 1 teskje /7 g) 35
Helmelk, 3,9 % fett 1 glass (200 g) 32
Makrellfilet i tomat, 70 % makrell til en brødskive (40 g) 30
Gudbrandsdalsost til en brødskive (16 g) 27
Yoghurt naturell 2 dl (200 g) 26
Brunost til en brødskive (16 g) 22
Egg, kokt 1 stk (56 g) 19
Kaviar til en brødskive (15 g) 13
Prim til en brødskive (15 g) 10
Jarlsberg, ost til en brødskive (20 g) 7,4
Hvitost til en brødskive (20 g) 6,2
Smør til en brødskive (5 g) 1,3
Brelett til en brødskive (5 g) 1

Kilde: Henjum S, Brantsæter AL, Kurniasari A, Dahl L, Aadland EK, Gjengedal ELF, Birkeland S, Aakre I. Suboptimal Iodine Status and Low Iodine Knowledge in Young Norwegian Women. Nutrients. 2018; 10(7):941.

Annonse:
Annonse: