Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:

Tang og tare må brukes med forsiktighet og ikke spises i store mengder, advarer Mattilsynet.

Det er en økende interesse for sjøgrønnsaker, dvs. tang og tare, i Norge. Dette er en relativt lite utnyttet ressurs, men den økende populariteten er likevel ikke risikofri.

Du skal nemlig spise svært lite tang og tare før du risikerer å få overdosering av jod, uorganisk arsen og kadmium, viser en ny rapport fra NIFES. Det høye jodinnholdet, særlig i brunalger, kan føre til at vi må begrense bruken i mat til tross for at vi generelt ønsker å øke jodinntaket blant visse grupper i befolkningen.

Mattilsynet og NIFES konkluderer med at vi trenger mer kunnskap om bruken av tang og tare i mat for at vi kan få etablert konkrete anbefalinger for bruk.

Vi vet ikke nøyaktig hvor mye tang og tare spiser i Norge og hva et økt inntak kan medføre. Men vi vet at kun ett gram tørket tang per da kan føre til at du får i deg det dobbelt av hva du maksimalt bør få i deg av jod.

Mattilsynet anbefaler derfor at vi ikke spiser store mengder tang og tare, men spiser generelt variert. Særlig gravide, ammende, små barn og personer med sykdom i skjoldbruskkjertelen bør være svært forsiktig med store inntak.

Tang og tare deles inn i følgende grupper:
  • Brunalger: grisetang, blæretang, sauetang, martaum, åletang, remtang
  • Tare (kelp): sukkertare, fingertare, butare, stortare
  • Grønnalge: havsalat, tarmgrønske, pollpryd
  • Rødalge: søl, fjærhinne, grisetangdokke, krusflik

Problematisk jodinnhold

I dag er fisk, egg, melk og melk våre viktigste jodkilder. Dette er trygge jodkilder med et forutsigbart jodinnhold. Til tross for at vi trenger å øke jodinntaket vårt i befolkningen, særlig fertile kvinner, så betyr ikke dette at det er smart å spise alger.

Personer som spiser tang og tare kan få i seg langt mer jod enn hva de trenger og det kan bikke over til å være farlig. Disse har nemlig et særlig høyt innhold av jod – hele 100-1000 ganger høyere enn fisk. Selv et lite inntak av tørket brunalge kan gi et jodinntak som overskrider dagsbehovet atskillig.

For mye jod kan virke negativt på bukspyttkjertelen og øke risikoen for alvorlige helsekonsekvenser som øke risikoen for jodindusert hypotyreose og hypertyreose og autoimmun thyreoid sykdom.

Det er vanskelig å anbefale en trygg mengde alger som kan bidra til å sikre jodinntaket uten at det blir for mye. Grunnen til dette er store variasjoner i jodinnhold mellom ulike alger og innen samme type alge som tabellen under viser. Flere faktorer påvirker jodinnholdet, bl.a. sesong, saltinnholdet i vannet, dybde, vanntemperatur, algens alder, hvilken del du spiser og hvordan den lagres etter høsting.

  Jodinnhold mg/kg tørrvekt
Rødalge 134 (14-340)
Grønnalge 190 (43-480)
Brunalge 1438 (59-10000)

 Nori-tang som brukes i makiruller (sushi) inneholder moderate mengder jod, mens den knallgrønne wakamen (sjøgresset du ser på bildet) som kommer i visse sushiretter og kombutang som brukes i supper kan inneholde mye.

Grønnalger som Spirulina og Chorella er derimot dyrket i ferskvann og inneholder derfor minimalt med jod.

Koking i vann senker jodinnholdet

Dersom du koker algen i vann, så kan jodinnholdet reduseres med hele 70 %. Det skyldes at jodinnholdet lekker til kokevannet. Hvis du kaster kokevannet, vil altså algen gi deg mindre jod. Dersom du bruker vannet i suppe eller lignende så kan du likevel få i deg for mye jod.

Per i dag vet vi ikke nok om hvordan tørking, varmebehandling, koking og bearbeiding påvirker jodinnholdet. Og fordi det er store variasjon både mellom og innen hver art, så bør vi enn så lenge være svært forsiktig av store mengder tang og tare.

Farlig innhold av tungmetaller

Nivået av kvikksølv og bly er stort sett lavt i tang og tare, men innholdet av uorganisk arsen og kadmium varierer. Særlig brunalger, kan inneholde høye verdier av uorganisk arsen og kadmium.

Kadium er et giftig tungmetall som kan akkumuleres i kroppen og føre til beinskjørhet, nyreskader og økt kreftrisiko. Uorganisk selen kan føre til hudkreft og lungekreft.

Det er vanskelig å fast sette nivået av metaller i alger, ikke bare fordi vi ikke har nok analyser, men også fordi det varierer veldig mellom arter og innen art, samt voksested, veksthastighet og hvilken del av algen du spiser. Temperatur, lys, pH, næring og saltinnhold i vannet påvirker veksthastigheten.

I Belgia har man en anbefaling som sier at en ikke bør spise mer enn 7 g tørket alge hver dag for å ikke få i seg for mye uorganisk arsen. Inntaket av arsen er allerede høyt i Europa og et økt inntak av alger øke eksponeringen ytterligere.

Vårt råd!

Dersom sushi og maki er favorittretten din, trenger du ikke slutte å spise dette. Men hvis du kjøper tang og tare som du bruker i matlaging eller som kosttilskudd, ja da bør du ikke spise for mye eller for ofte.

Kilder:
  • Duinker A, Sunde Roiha I, Amlund H, Dahl L, Lock J-E, Kögel T, Måge A, Lunestad BT. Potential risks posed by macroalgae for application as feed and food - a Norwegian perspective. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), 2016.
  • Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak. Nasjonalt råd for ernæring, 2016.
Annonse:
Annonse: